Ny rapport: Store forskjeller i Norden

Det nordiske nettverket Clean Nordic Oceans (CNO) har lagt fram sin sluttrapport. Der avsløres det store forskjeller i hvordan de nordiske landene håndterer marin forsøpling.

MILJØ

   

FORSKNING



Ny rapport: Store forskjeller i Norden

Det nordiske nettverket Clean Nordic Oceans (CNO) har lagt fram sin sluttrapport. Der avsløres det store forskjeller i hvordan de nordiske landene håndterer marin forsøpling.

  1. april 2020
Hvert år regner man med at verdenshavene blir tilført om lag åtte millioner tonn plast – eller rundt 250 kilo per sekund. Det meste synker ned på havbunnen og brytes langsomt ned til mikro- og makroplast som vil bevege seg rundt i vannsøylen.

Samtidig regner man med at om lag 640.000 tonn fiskeutstyr blir borte på havet hvert år. Mye av dette er garn, teiner og ruser som vil bli stående og fiske i åresvis slik at fisken som fanges dør uten å være til nytte for andre enn dyr som beiter på andre dyr. Mye av denne fisken vil råtne og spøkelsesfiske representerer dermed et enormt ressurssløseri.



Filmen «Hva er spøkelsesfiske» er en av filmene som er produsert i prosjektet Clean Nordic Oceans. Video/ Fiskeridirektoratet/YouTube


Håper på videreføring av nettverket

Clean Nordic Oceans ble igangsatt i 2017 og ble avsluttet med en konferanse i Gøteborg høsten 2019. Fiskeridirektoratet i Norge har ledet prosjektet sammen med Sverige og Danmark.

Lederen av prosjektet, seniorrådgiver Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet, håper nettverket vil bli videreført.

– Jeg vil hevde at CNO er en suksess. Vi har etablert et nettverk av fagfolk på ulike nivå og fra ulike institusjoner og organisasjoner i alle nordiske land. Rapporten vi nå har lagt fram viser til ulike utfordringer knytt til marin forsøpling og peker også på en del mulige tiltak for å redusere problemet, sier Langedal.



Snøkrabbeteiner som blir liggende på havbunnen er et stort problem i Barentshavet. I fjor fjernet Fiskeridirektoratet 1 200 teiner og omtrent 50 000 meter tauverk.


Både likt og ulikt

Situasjonen i Norden er både lik og ulik. I noen land er de marine næringene av stor betydning, og enkelte har systemer for å melde inn og hente opp tapte fiskeredskaper, mens andre land har gode systemer for mottak av ødelagte og utrangerte fiskeredskaper.

Noen av landene har ikke etablert systemer for verken tapte fiskeredskaper eller gode løsninger i havner for å ta hånd om ødelagte eller utrangerte redskaper.

– Dette er det nettverket blant annet har jobbet med å få oppmerksomhet rundt, men rapporten som vi nå har publisert viser til at finnes ikke noen one size fits all-løsning til tross for likhetene mellom de nordiske landene. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å dele og utveksle kunnskap og erfaringer, sier Langedal.



Havet er vårt matfat, og plastavfall er en trussel både mot dyrelivet i havet og mot matsikkerheten.


Hovedfunn i arbeidet

CNO er ikke et forskningsprosjekt, men et forsøk på å etablere nettverk i de nordiske land med mål om å redusere marin forsøpling, inkludert tap av fiskeredskaper, gjennom deling av kunnskap. I rapporten pekes det på flere nøkkelfunn som blant annet at de nordiske land samlet har liten oversikt over tapte fiskeredskaper, både mengde og lokasjoner.

– Selv om de fleste land har regelverk som pålegger at de som taper redskapene sine skal rapportere dette er det få land som følger dette opp og det blir derfor ikke rapportert i særlig grad, sier Langedal.

I tillegg til manglende rapportering gjøres det liten innsats i de nordiske landene for å finne og fjerne tapte fiskeredskaper.

– Dette henger jo sammen med manglende rapporteringer. Uten at det blir etablerte gode rutiner for å rapportere tapte fiskeredskaper vil jo ikke et system for å gjenfinne disse og bringe de til lands heller fungere, sier Langedal.



Video: Fiskeridirektoratet/YouTube


Bevisstgjøring

Langedal håper at arbeidet med å redusere marin forsøpling og få i gang gode systemer for å rapportere, gjenfinne og håndtere tapte fiskeredskaper vil få et løft og at bevisstheten rundt dette vil øke.

– Bevisstgjøring av hva enkelthendelser om bord i et fiskefartøy eller blant fritidsfiskere kan føre til ikke spesielt høy i noen av de nordiske landene. Håndtering av redskap og tap av små plastbiter fra redskapene vil samlet sett bli et stort problem og det er derfor viktig at dette blir kommunisert, sier Langedal.

– En del av midlene som Nordisk Ministerråd har tilført prosjektet er derfor brukt til å lage korte filmer for å bevisstgjøre både yrkesfiskere og andre som ferdes på sjøen om hvor viktig det er at vi unngår å miste noe som helst på havet, forteller han.



Fiskeridirektoratet gjennomfører årlige tokt for å hente opp tapt fiskeredskap fra havbunnen. Her fra toktet med M/S Liafjord i 2019. Foto: Fiskeridirektoratet


Peker på en rekke tiltak

I sluttrapporten foreslås det flere tiltak som kan redusere problemene knyttet til marin forsøpling og spøkelsesfiske. Det blir blant annet pekt på bedre merking av fiskeredskapene og posisjon redskapen står og bedre løsninger for å lettere kunne hente opp tapte redskaper.

– Det må etableres gode systemer for å håndtere gjenfunnet og utrangerte fiskeredskaper på mottaksstasjoner i havnene, og det må fokuseres på materialvalg for fiskeredskaper slik at det blir utviklet materialer som er mer miljøvennlige, sier Langedal.

Kilde: Fiskeridirektoratet


ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:

ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.


Annonsørinnhold:

  • Bli en bedre og tryggere dykker hos ProDykk

    Lær å forebygge og håndtere problemer i vannet og bli mer selvsikker i dine ferdigheter som dykker med kurset SSI Stress & Rescue. Det er bra både for deg selv og meddykkerne!

ANNONSE:

ANNONSE

ANNONSE

Last inn flere

Les i siste utgave av bladet Dykking:

Image

Innhold, Dykking nr. 3/2019:

Innhold:

  • NM i UV-foto: Se bildene fra årets NM
  • VRAKLEKSIKON: Z2 Georg Thiele
  • MARINBIOLOGI: Med #sneglebuss i Finnmark
  • FORSKNING: Sjøpølser
  • GROTTEDYKKING: Viroit i Albania
  • HOLD NORGE RENT: Rydd mens du dykker
  • VRAKDYKKING: Chuuk Lagoon i Mikronesia
  • UTSTYRSTEST: Waterproof D7X
  • AKTUELT: De norske VM-lagene i UV-foto
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Bladet inneholder også aktuelt og nyheter, oversikt over arrangementer og annet spennende dykkestoff.
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020 Forlaget Dykking AS
padding-left: 20px;