Pass på minstemålet under UV-jakt
Alle som fisker eller driver med undervannsjakt i sjøen i Norge må følge reglene om minstemål. Målet er at flere småfisk skal få leve til de blir store nok til å formere seg.
Det er ikke minstemål på lyr og sei – men med flere andre arter må man passe på.
UNDERVANNSJAKT
Pass på minstemålet under UV-jakt
Alle som fisker eller driver med undervannsjakt i sjøen i Norge må følge reglene om minstemål. Målet er at flere småfisk skal få leve til de blir store nok til å formere seg.
Det beste er å prøve å tilpasse fangsten slik at man unngår å få fisk under minstemål. For undervannsjegere er ikke dette noe problem, siden de velger hvilken fisk de skyter.
Undervannsjakt er dermed en svært miljøvennlig form for fiske – men husk at alt ser 33% større ut under vann.
Hvis man får fisk under minstemål, kan man fukte hendene i sjøen, løsne fisken forsiktig fra redskapen og slippe den ut igjen. Dersom den er død eller ikke levedyktig, kan man spise den.
Hensikten med minstemål er å bidra til at folk flest fisker etter stor og voksen fisk i stedet for småfisk, ikke å straffe folk.
Det er ikke minstemål på makrell og sei, så sant man ikke skal selge fangsten. Det er heller ikke minstemål på brosme, steinbit og lyr.
I tillegg til reglene om minstemål må dykkere og UV-jegere også være oppmerksom på hvilke arter som er fredet. Dette gjelder naturligvis også for fritidsfiskere.
Minstemål for de vanligste artene:
Man vet ikke nøyaktig hvor mye fritidsfiskere henter ut av fjordene og de kystnære områdene, men det er såpass mye at det har innvirkning på bestandene.
Du tenker kanskje at det du fisker ikke betyr så mye, men det vi til sammen tar opp blir en god del i løpet av et år.
Vi er heldige som kan leve i tett samspill med naturen og havet og bruke sjøen til matauk. Det privilegiet må vi ta vare på og i fellesskap gjøre vårt beste for at liten fisk kan vokse seg stor, gyte og få mange etterkommere.
Kilde: Fiskeridirektoratet
Undervannsjakt er dermed en svært miljøvennlig form for fiske – men husk at alt ser 33% større ut under vann.
Hvis man får fisk under minstemål, kan man fukte hendene i sjøen, løsne fisken forsiktig fra redskapen og slippe den ut igjen. Dersom den er død eller ikke levedyktig, kan man spise den.
Video: Fiskeridirektoratet/YouTube
Hensikten med minstemål er å bidra til at folk flest fisker etter stor og voksen fisk i stedet for småfisk, ikke å straffe folk.
Det er ikke minstemål på makrell og sei, så sant man ikke skal selge fangsten. Det er heller ikke minstemål på brosme, steinbit og lyr.
I tillegg til reglene om minstemål må dykkere og UV-jegere også være oppmerksom på hvilke arter som er fredet. Dette gjelder naturligvis også for fritidsfiskere.
Minstemål for de vanligste artene:
| Art | Lengde |
| Blåkveite | 45 cm |
| Breiflabb i garnfiske | 60 cm |
| Hummer – dykkere har ikke lov å fange hummer – på Skagerrakkysten er det innført maksimalmål på 32 cm | 25 cm |
| Hvitting | 32 cm |
| Hyse – nord for 62°N – sør for 62°N | 40 cm 31 cm |
| Kamskjell | 10 cm |
| Krabbe – fra svenskegrensen til og med Rogaland – resten av landet | 11 cm 13 cm | Kveite – maksimumsmål: kveite over 200 cm skal ikke fanges, eller slippes ut umiddelbart | 80 cm |
| Lysing | 30 cm |
| Rødspette – øst for Lindesnes – vest for Lindesnes – i Børgin innerst i Trondheimsfjorden er rødspetta fredet fra 1. februar til 30. juni gjennom en lokal forskrift med hjemmel i havressursloven | 29 cm 27 cm |
| Sjøkreps | 13 cm |
| Sjøørret – Nordland, Troms og Finnmark – resten av landet – det er ikke lov å ta laks, sjøørret og annen anadrom fisk med harpun | 30 cm 35 cm | Torsk – nord for 62°N – sør for 62°N – fra 15. juni 2019 er det forbudt å fange torsk fra svenskegrensen til Telemark | 44 cm 40 cm |
| Uer | 32 cm |
Tabellen er oppdatert pr. 19.01.2021.
Man vet ikke nøyaktig hvor mye fritidsfiskere henter ut av fjordene og de kystnære områdene, men det er såpass mye at det har innvirkning på bestandene.
Du tenker kanskje at det du fisker ikke betyr så mye, men det vi til sammen tar opp blir en god del i løpet av et år.
Vi er heldige som kan leve i tett samspill med naturen og havet og bruke sjøen til matauk. Det privilegiet må vi ta vare på og i fellesskap gjøre vårt beste for at liten fisk kan vokse seg stor, gyte og få mange etterkommere.
Kilde: Fiskeridirektoratet
Opprinnelig publisert 29.07.2019
