Hopp til innhold

Oppdrettere reagerer: – Tull at vi vil avlive Hvaldimir

Hvithvalen Hvaldimir må sikres i et reservat, så han ikke blir drept etter konfrontasjon med oppdrettsnæringen, mener aktivister. Bransjen avfeier påstandene som tull.

Hvithvalen Hvaldimir med ansatte fra Mowi

Hvaldimir var på besøk hos oppdrettsselskapet Mowi i et halvt års tid. Her er han fotografert med de ansatte 15. mai i fjor. Selskapet sier han ikke var til plage.

Foto: Audun Rikardsen

Bølgene går høyt om det planlagte reservatet for Hvaldimir og andre tamme hvaler. Planene går ut på å sperre av hele Kommagfjorden på Sørøya i Hammerfest kommune.

Formannskapet i Hammerfest har nylig avvist å gi moralsk støtte til prosjektet. De vil vente til det er bedre utredet.

Hvaldimir har tidligere vært i fangenskap i Russland, og dukket opp i Finnmark i april 2019. Siden har han fartet sørover langs kysten, og nylig til Møre og Romsdal.

Initiativtakerne til reservatet mener Hvaldimir risikerer å bli avlivet fordi han plager lakseoppdrettere. Nå vil de opprette verdens første reservat i sitt slag.

Men norske fagmiljøer og oppdrettsnæringen er sterkt kritiske:

  • Oppdretternes forening Sjømat Norge reagerer på å bli omtalt som en trussel mot Hvaldimir, og sier de ikke har noe ønske om å få ham avlivet.
  • Professor og hvalforsker Audun Rikardsen mener det er umulig å sperre av hele fjorden med et nett. Strøm og tidevann gjør at et nett vil revne, sier han.
  • Mattilsynet og Fiskeridirektoratet mener Hvaldimir er et vilt dyr som ikke vil få det bra om han sperres inne. De mener det er urealistisk å ta vare på all verdens tamme hvaler i reservater av den planlagt typen.

Hvaldimir ligger i vannskorpen. I bakgrunnen er snødekte fjell. Hvaldimir har munnen åpen og de skimter dårlige tenner.

Hvaldimir oppsøker gjerne mennesker og trekker mange skuelystne der han dukker opp.

Foto: Inge Wegge / One Whale

Redning for tamme hvaler

Det er organisasjonen Norwegian Whale Reserve (NWR) som planlegger reservatet. Katrine Næss i styret understreker at det ikke er et sted for bare Hvaldimir.

Næss sier det haster med å skape et alternativ til hvaler som ikke har det bra i fangenskap, og som heller ikke kan slippes ut i naturen.

Blant initiativtakerne til reservatet er OneWhale, en organisasjon som er skapt for å ta vare på Hvaldimir. Leder av OneWhale er filmskaper Regina Crosby.

Crosby frykter at Hvaldimirs forkjærlighet for oppdrettsanlegg blir hans skjebne: Han kan gjøre skade – og deretter bli avlivet.

– Jeg har hørt folk si til meg at noen kan komme til å drepe ham uten tillatelse. Det budskapet har blitt gjentatt gjennom tre år.

Crosby viser til at hvalrossen Freya ble skutt uten at offentligheten fikk vite om noen saksbehandling eller vedtak.

– Så lenge Fiskeridirektoratet ikke gir noen skriftlig garanti for at de ikke vil gi en fellingstillatelse, vil vi alltid være bekymret.

Regina Crosby i One Whale fotograferer munnen til Hvaldimir for å se hvordan tannhelsa hans er.

Regina Crosby i OneWhale har nærkontakt med Hvaldimir, og frykter at hans menneskekjære vesen blir hans skjebne.

Foto: Inge Wegge / One Whale

Feil om fellingstillatelse

I dokumentene som NWR har sendt til Hammerfest kommune, heter det at det to ganger er søkt om fellingstillatelse for Hvaldimir. Men det stemmer ikke, viser NRKs undersøkelser.

Det er Fiskeridirektoratet som avgjør slike saker. Olav Lekve i direktoratet har sjekket arkivene på spørsmål fra NRK, men ikke funnet noen søknader.

Når NRK konfronterer OneWhale med saken, får vi vite at det første tilfellet gjaldt en privatperson i Trøndelag. Han hadde ringt kommunen etter at Hvaldimir fikk skylden for å skade en vannforsyning.

I tillegg sier Regina Crosby at hun har møtt folk fra oppdrettsanlegg som ønsket å skyte Hvaldimir.

– De sa at de ikke trengte tillatelse, men hadde lov til å ta livet av ethvert dyr som truet oppdrettsanlegget.

– Hadde de søkte om tillatelse?

– Jeg kan ikke snakke for dem. Men de sa til meg at de ikke trengte å søke, for de har krav på seg til å felle dyr som utgjør en trussel.

– Hvor skjedde dette?

– Et oppdrettsanlegg i Nord-Norge. Det er ikke noen god idé at jeg stedfester det. Vi anklager ikke lakseoppdretterne, det er ikke deres ansvar å ta vare på Hvaldimir i 30–40 år framover. Det vi vil gjøre, er å løse problemet for hvalen og for oppdrettsanlegget, sier Crosby.

Hvithvalen Hvaldimir under en båt

Hvaldimir følger en båt. Oppdrettere sier at han passer seg for propellen og ikke gjør noen skade.

Foto: Inge Wegge / OneWhale

– Mest underholdning

Professor og hvalforsker Audun Rikardsen mener OneWhale skaper et forvrengt bilde av konflikt mellom oppdretterne og Hvaldimir.

– Jeg har pratet med mange som jobber på oppdrettsanlegg som har hatt besøk av ham, og min erfaring er at det generelt ikke er noe problem. De ser det mer som underholdning, sier Rikardsen.

Han viser til Mowis anlegg i Sørfold, som hadde besøk av Hvaldimir nærmest hver dag i et halvt års tid.

De syntes det var trist da han dro derfra. De hadde mye underholdning.

Kai Robert Rubbås hos Mowi bekrefter det Rikardsen sier.

– Han var ikke noe problem for oss i det hele tatt, sier Rubbås.

– Han fant sin egen mat. Det er mulig han stresset laksen av og til, men det var veldig sjelden, i så fall.

– Det eneste problemet vi hadde, var publikum. Det kom masse folk som skulle hilse på ham. Det var ofte mye folk på kveldstid og nattetid.

Kollegene til Rubbås ved Mowi i Averøy meldte også om «null bekymring» da Hvaldimir kom dit i oktober i år.

– Tar godt vare på ham

Øyvind Haram i bransjens egen organisasjon Sjømat Norge mener oppdretterne har vist at de bryr seg om Hvaldimir og tar vare på ham der han kommer.

– Det er på ingen måte noe ønske om å avlive Hvaldimir. Det blir helt tullete påstander, sier han til NRK.

Også Haram trekker en parallell til hvalrossen Freya, og sier den måtte avlives fordi folk ikke kunne forholde seg til et vilt dyr.

– Mange av dem som jobber i vår bransje, har mer forståelse for et vesen som lever i sjøen. De har passet på at han har det bra, og de har forholdt seg til myndighetene, sier Haram.

– Må få leve som vill hval

Mattilsynet mener Hvaldimir er et vilt dyr som klarer seg bra. Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd, er på linje med det Fiskeridirektoratet har sagt til NRK tidligere.

– Vi er mer opptatt av at ville dyr skal få være ville og leve i det fri, sier Knævelsrud

Hvis dyret er i fare, eller hvis det truer andre interesser, er det mer korrekt å avlive det på en forsvarlig måte, mener hun.

Torunn Knævelsrud er seksjonssjef for dyrevelferd ved hovudkontoret til Mattilsynet.

Torunn Knævelsrud i Mattilsynet tror ikke Hvaldimir vil få det bedre om han blir sperret inne.

Foto: Mattilsynet

– Dyret skal tross alt ha et leveverdig liv, og hvaler krever store områder. Det er vanskelig å etterligne et naturlig habitat for et slikt dyr.

Knævelsrud viser til at det er mange slags dyr som er i fangenskap som ikke lenger vurderes som forsvarlig eller riktig.

– Jeg synes det er vanskelig å være bastant på slike ting. Men hvis vi skal opprette en form for naturreservat for alle hvaler og delfiner som er i fangenskap, vil man måtte beslaglegge ganske mye områder. Det høres ikke veldig realistisk ut for meg.

Umulig å sperre av fjorden

Kommagfjorden er nærmere 900 meter bred ved munningen, og det er kraftige tidevannsstrømmer i området.

Audun Rikardsen mener det er helt urealistisk å sperre av hele fjorden med en not.

– Å unngå at det fester seg fugl, nise og større fisk er nesten umulig. For å unngå dette, må du ha småmasket garn – litt det samme som laksemerdene har. Skal de ha så små masker, blir det så mye kraft og så mye fang når flo og fjære går inn og ut. Det legger seg skit på det, det må vaskes hele tida. Til slutt vil det revne, for det blir så enorm kraft på nettet, sier professoren.

Portrettbilde av Audun Rikardsen

Professor Audun Rikardsen mener Hvaldimir bør være en fri sjel, og sier at det uansett ikke er mulig å sperre av en hel fjord.

Foto: Ronald Hole Fossåskaret / NRK

Katrine Næss i NWR sier til NRK at de allerede har fått tilbud fra et firma som lager nøter, men vil ikke opplyse hvilket firma det er. I dokumentene som er sendt Hammerfest kommune, går det fram at det er Mørenot.

Mørenot i Hammerfest sier tilbudet ble levert av en som ikke lenger jobber der, og kan ikke svare på hva slags nett som er planlagt.

NRK har spurt flere ledere ved hovedkontoret til Mørenot i Ålesund. Lars Tor Silnes er leder for snurpenotavdelingen, som tidligere har levert nett til bruk i hvalforskning.

Han er sikker på at han ville kjent til det dersom firmaet hadde jobbet med å utforme et nett for et hvalreservat – og som tåler belastningen i Kommagfjorden.

Kan bli virkelig fri

Regina Crosbys håp er at et hvalreservat skal gi hvalene et bedre liv med mer boltreplass enn de har i fangenskap, og i beste fall gjør dem skikket for et vilt liv i havet.

Det gjelder også Hvaldimir.

– I et reservat kan han avlære adferden knyttet til lakseoppdrett. Det endelig målet er å slippe ham ut med ville hvithvaler og la ham bli virkelig fri.

– Har det skjedd før?

– Ja, folk gjør dette med delfiner og hvaler andre steder i verden, sier hun.

– Vi vil ikke at Hvaldimir skal leve hele livet i reservatet – eller dø i ved et oppdrettsanlegg.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark