Det finnes omtrent 535 haiarter i verden, fordelt på åtte ordener. De lever i både varme og kalde hav over hele kloden, og finnes både på grunt vann og i de store havdypene.

Også i Norge har vi flere arter, som vi kommer tilbake til lenger ned i artikkelen. Flere av dem kan sees av dykkere!





– Havet er helt avhengig av haiene, og vi mennesker er helt avhengige av havet. Haier er ikke derfor bare kule, men også veldig viktige for oss, sier marinbiolog Fredrik Myhre.

Han er seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond og leder også organisasjonen Hjelp Havets Haier, som jobber for å beskytte disse fantastiske fiskene.

LES OGSÅ

Hvalhaien er en vennlig kjempe

Den minste haien i verden er dverglanterne­haien, som finnes utenfor kysten av Colombia og ikke blir større enn 20 centimeter.

Kontrasten er stor til verdens største fisk, hvalhaien, som kan bli 18 meter lang og veie over 30 tonn. I Norge finner vi også to svære haier, brugde og håkjerring.





Mellom disse to ytterpunktene finner man haier i mange varianter. Ikke alle ser ut som en typisk hai – noen har en sagtakket nese eller hode formet som en hammer.

Atter andre har selvlysende organer, gigantisk munn eller er dekket av frynsete hudfliker og likner mest av alt på en breiflabb.

LES OGSÅ

Manta og hammerhai kan bli utryddet

Haiene har eksistert i 440 millioner år, og er mye eldre enn dinosaurene. De er øverst i næringskjeden, og dermed svært viktige for økosystemet.

Hvis haiene blir borte, kan annet marint liv også forsvinne. Undersøkelser har vist at tilbakegang i haibestanden kan føre til dårligere vilkår for korallrevene.

Bruker DNA for å spore haifinner

Mennesker dreper over 100 millioner haier årlig. For en stor del fanges de på grunn av finnene, som brukes i haifinnesuppe i Asia.

Haiskrotten kastes tilbake i havet når finnene er skåret av. Det mest grusomme med denne praksisen er at haien ofte fortsatt er i live.

LES OGSÅ

Tar livet av fem myter om haier

Undersøkelser har vist at omtrent 70% av haifinnene på markedene i Hong Kong stammer fra sårbare eller utrydningstruede arter som hammerhai.

Det dør også et stor antall haier i bifangst i linefiske etter andre arter. Haiene trues også av plastforsøpling og forurensning i havet.





Mange haier formerer seg langsomt, og kan gå drektige i opptil to år. De føder også få unger. Dette gjør dem spesielt sårbare for overfiske.

Noen haier legger egg, men fleste føder levende unger. Hos enkelte arter spiser ungene hverandre i livmoren, og bare én av dem fødes.

• Haier har ikke skjelett av bein, men av brusk
• De har god hørsel og godt syn, og kan se farger
• Haiskinn er dekket av bittesmå tenner, og føles som sandpapir
• De kan føle elektrisitet med et organ som kalles Lorenzinis ampull
• Noen haier går gravide i opptil to år
• Haiens alder haier kan bestemmes ved å telle «årringer» i ryggraden
• Tro det eller ei – blåhaien er faktisk blå
• Hvalhaiens mønster er like unikt som et fingeravtrykk og brukes til identifisering
• De fleste haier må svømme for å få nok oksygen over gjellene, men ikke alle
• Noen haier kan produsere så mye som 35.000 tusen tenner i løpet av livet

Haisommeren i Jersey

Filmer som «Haisommer» og negativ medieomtale har ført til at haiene har fått et ufortjent dårlig rykte – de fleste av dem er nemlig ufarlige.

Årlig mister 6–7 mennesker livet i haiangrep i verden, og det er bare rundt 10 arter som regnes som farlige for mennesker.

Ble omringet av haier

Sjansen for at en svømmer blir angrepet av hai har blitt beregnet til 1 til 11,5 millioner.

Til sammenlikning er sjansen for å bli truffet av lynet 1 til 600.000. Haier er faktisk noe av det minst farlige her i verden!

LES OGSÅ

Dykk med småflekket rødhai i Oslofjorden

Gjennom tidene er det registrert 17–18 haiarter i Norge, men det er bare ni av dem som er faste beboere.

Blant dem er pigghå, håbrann, håkjerring, svarthå, hågjel, brugde, gråhai og småflekket rødhai – og dykkere kan oppleve flere av disse.





Småflekket rødhai er vanlig i Asker på senhøsten, og svarthå kan sees i de dype fjordene på Vestlandet og i Trondheimsfjorden.

Pigghåen er vanlig i Rogaland og andre steder på Vestlandet om sommeren, og dykkere flokker hvert år til Reve på Jæren for å oppleve denne haien i tareskogen.



I dokumentaren «Adventure Ocean Quest» får du bli med haiforsker Mauricio Hoyos til øya Guadalupe på den meksikanske stillehavskysten.

Sammen med fridykkerne Frederic Buyle, William Winram og Pierre Frolla forsøker han å lære mer om den mystiske hvithaien: