30 år siden Estonia-forliset
Den 28. september 1994 omkom 852 mennesker da M/S Estonia sank i Østersjøen. De mystiske omstendighetene rundt forliset har gitt opphav til en rekke konspirasjonsteorier. En av dem er at fergen gikk ned som følge av en eksplosjon.
30 år siden Estonia-forliset
VRAK

30 år siden Estonia-forliset
Den 28. september 1994 omkom 852 mennesker da M/S Estonia sank i Østersjøen. De mystiske omstendighetene rundt forliset har gitt opphav til en rekke konspirasjonsteorier. En av dem er at fergen gikk ned som følge av en eksplosjon.
  28. september 2024
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
En av dem som interesserte seg for Estoniaforliset var den svenske journalisten Sven Anér (1921-2018). Har var også i en årrekke opptatt av mordet på Olof Palme.

Han tror at Estonia gikk ned som følge av en eksplosjon, enten ved at noe i lasten eksploderte ved et uhell, eller at skipet ble senket med vilje.

Merkelige dykkeoperasjoner


To videoer han har lagt ut på YouTube viser dykkeoperasjonene på vraket i oktober 1994, bare dager etter at passasjerfergen gikk ned:






Det britiske selskapet Rockwater utførte dykkene på oppdrag fra den svenske staten. Men hva er det dykkerne egentlig holder på med på vraket? Filmene gir ikke noe klart svar.

Det dykket også opp flere merkelige pakker på vraket. En av konspirasjonteoriene går ut på at Estonia deltok i en antiterrorøvelse og hadde eksplosiver passert på skroget ved hjelp av magneter.

Det kommer vi tilbake til lenger ned i saken.

M/S Estonia

Den offsielle versjonen går ut på at baugporten løsnet og dro med seg rampen til bildekket. Foto: Estline/Facebook


Den offisielle årsaken til ulykken var svikt i låsene på baugporten, som gikk i stykker under belastningen av bølgene. Da porten brakk løs dro den med seg rampen som dekket for åpningen til bildekket bak porten.

Dette førte til at vann trengte inn på bildekket, noe som destabiliserte skipet og satte i gang en katastrofal kjede av hendelser som førte til at skipet sank, ifølge Wikipedia.



Polske dykkere var nede på vraket av M/S Estonia i 2001. Video: Slawek Packo/YouTube


Hva skjedde egentlig?


Mange er overbevist om at offentligheten har blitt holdt for narr, og at det ligger noe hemmelig bak forliset. Har ikke myndighetene og havarikommisjonen fortalt sannheten om forliset?

Den tyske journalisten Jutta Rabe legger i en bok skylden på den russiske etterretningstjenesten FSB, som skal ha senket skipet for å stoppe smugling av militær atomteknologi til vesten.

Hun hevder også at kaptein Avo Piht og flere av mannskapet overlevde forliset. De skal blitt fløyet til sykehus i Sverige, for deretter aldri mer å bli sett. Offisielt omkom Avo Piht i foliset, men ryktet lever videre.

Våpensmugling og sprengstoff


En annen som mener at Estonia ble senket i en eksplosjon Christopher Bollyn. Han hevder å være medlem i Journaliste sans Frontières, og fremholder at Estonia hadde eksplosiver på skroget i forbindelse med en antiterrorøvelse dagen før forliset.

Han tror også at fergen var involvert i våpensmugling fra Russland til Israel.

Eksplosiver

Disse bildene skal angivelig vise pakker med eksplosiver på vraket. Hvis det ikke er det, hva er det i de merkelige pakkene da?


Det er vanskelig å ta ham alvorlig, siden han går for å være anti-semitt og var raskt ute med å gi jødene skylden for terrorangrepet på World Trade Center 11. september 2001.

Bollyn skal forøvrig (angivelig) være sporløst forsvunnet etter sin befatning med Estoniaforliset.

Var smugling årsaken?


Den svenske journalisten Lars Borgnäs avdekket i 2004 at militært utstyr ble lastet ombord i Estonia i ukene før katastrofen. Utstyret var trolig russisk elektronikk, meldte Dagbladet.

Er det mer hold i teorien om at Estonia ble senket med vilje av russisk etterretning på grunn av smugling av våpen eller teknologi enn teorien om antiterrorøvelsen? Var britiske MI6 involvert? Israelske Mossad?

Det er vanskelig å vite hvem – og hva – man skal tro på. Virkeligheten er at bare ett av de mange foreslåtte hendelsesforløpene kan være riktig.

Baugvisir

Baugvisiret fra Estonia oppbevares i en klimakontrollert bygning på Muskö orlogsbase i Nynäshamn i Sverige. Foto: Anneli Karlsson, Digitalt Museum (CC BY-SA)


Estonia-traktaten


Tross løftene som ble gitt kort tid etter forliset av tiltredende statsminister Ingvar Carlsson og hans forgjenger Carl Bildt om at de omkomne skulle berges og begraves, ble de liggende i dypet.

Et norsk dykkeselskap hadde tilfeldigvis et spesialskip i området og tilbød seg å hjelpe til med å håndtere de døde, men dette ble ignorert av svenske myndigheter.

LES OGSÅ
Dømt for dykkene på Estonia


Den svenske staten fikk i stedet i stand en internasjonal avtale, Estonia-traktaten, hvor det ble lyst gravfred over vraket. Formålet var å hindre dykking, men traktaten er bare bindende for de landene som har signert den.

Tyskland har ikke signert avtalen, og flere dykkeoperasjoner på Estonia har gått fra tyske havner.

Estonia

Et av ROV-bildene fra 1996 viser luftbobler som kommer ut av en luke. Enkelte mener dette beviser at det pågikk hemmelige dykkeoperasjoner på vraket.


Skulle hindre stråling?


Det vakte stor forargelse blant de etterlatte da svenske myndigheter foreslo at vraket skulle dekkes av en betongsarkofag i stedet for å bli hevet.

Vraket ble definert som gravplass og sarkofagen skulle beskytte det – men mot hva? Innsyn?

LES OGSÅ
Estoniaforliset: Funnet som endrer alt


Jutta Rabe hevder at dette er et bevis på at man vil hindre atomstråling, og mener at sarkofagen minner om den som ble konstruert over den nedsmeltede reaktoren i Tsjernobyl.

Hun jobbet frilans for tyske Spiegel-TV i flere år, og var leder for Berlin-avdelingen av det tyske jounalistforbundet.

Spiegel har siden tatt avstand fra hennes dekning av Estoniaforliset, og hun ble ekskludert fra journalistforbundet i 2011.

Se Jutta Rabes dokumentar:






Når det kom til stykket ble det ingen betongsarkofag. I stedet dumpet myndighetene 300.000 kubikkmeter sand og grus for å dekke vraket.

Bevis på eksplosjon?


Teorien om at Estonia gikk ned som følge av en eksplosjon fikk kredibilitet da Gregg Bemis (1929-2020) dykket på vraket på begynnelsen av 2000-tallet.

Han filmet skroget og hentet opp flere metalldeler, og laboratorietester utført av tyske og amerikanske forskere antydet at disse hadde vært utsatt for en eksplosjon.



Gregg Bemis er forøvrig identisk med mannen som eide vraket av RMS Lusitania utenfor kysten av Irland.

Svenske myndigheter utstedte arrestordre på både Rabe og Bemis etter dykkeoperasjonene på vraket.

Fritz Reuter

Den tyske dykkebåten «Fritz Reuter» gjennomførte ROV-dykk på vraket av Estonia i 2019 for Discovery Channel. Illustrasjonsfoto: R&B Shipping/Facebook


Fant ukjent hull i skroget


Det vakte oppmerksomhet da Discovery Channel gjennomførte ROV-dykk på vraket i 2019, i forbindelse med dokumentaren «Estonia – funnet som endret alt».

De dokumenterte et til da ukjent hull på 1,2x4 meter i skroget på M/S Estonia. Oppdagelsen har ført til at svenske myndigheter endret loven om gravfred og satte i gang nye undersøkelser av vraket.

Svenske eksperter mener at hullet kan være forårsaket av et objekt som har trengt inn med stor kraft. En av teoriene er at det kan ha vært en ubåt.

LES OGSÅ
Ulovlig ROV-dykk på vraket av Estonia


Regissør Henrik Evertsson og ROV-pilot Linus Andersson ble også dømt for brudd på gravfreden i Gøteborg tingrett. De slapp imidlertid fengselsstraff. Saken vil bli anket, opplyser Discovery Channel.

Dokumentarserien «Estonia – funnet som endret alt» kan sees på Discovery+.

Vil du lese mer kan vi anbefale artikkelen om Estonia-forliset på Wikipedia, som vi har brukt som kilde til denne artikkelen. Et søk på Google gir timevis med lesestoff, og det ligger flere dokumentarer på YouTube.

Se dokumentar om forliset:








ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

Scuba Schools International tilbyr kurs fra begynnernivå til instruktør. De har også et bredt utvalg av emnekurs og videregående kurs som rebreatherdykking og extended range. Flere av dykkesentrene i bransjeregisteret tilbyr SSI-kurs.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Vil du bli yrkesdykkar?

    Dykkerutdanninga ved Høgskulen på Vestlandet er ei fagskuleutdanning som gir deg dei fleste sertifikata du treng som yrkesdykkar. Les meir og søk på kurset som startar neste haust.

ANNONSE:

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Rusten? Se gratis webinar nå

    Er det lenge siden du var i vannet? Er du litt usikker på teorien? Her kan du se et gratis oppfriskningskurs på nett – laget for deg som dykker med flasker på ryggen!
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS