Encellede, mikroskopiske alger danner grunnlaget for hele det marine økosystemet. Dette er de eneste artene som er i stand til å anvende solenergi til å danne biomasse gjennom fotosyntese.

– Dette gjelder også i Polhavet, hvor det hovedsakelig finnes to typer alger – isalger og planteplankton. Begge disse er avhengige av miljøet for å ha gode vekstbetingelser, skriver Akvaplan-Niva.





Temperaturen i Arktis øker mer enn dobbelt så raskt som ellers på jorden. Nye estimater antyder at økningen faktisk er tre ganger raskere, og dette fører til dramatiske miljøendringer.

Når havisen smelter er det ikke bare isalgene som mister habitatet sitt, men det bidrar også til økt lystilførsel til havet. Det dannes også et lag ferskvann på overflaten.

LES OGSÅ

Alger skal rense avløpsvann

Økte utslipp av CO2 gjør at vannets pH blir lavere, og reduserer havets evne til å ta opp ny CO2. Dette påvirker spesielt organismer som danner strukturer av kalk.

Alt av liv i polhavet til syvende og sist er avhengig av biomassen som dannes av bittesmå alger.

Uten kunnskap om hvordan klimaendring og havforsuring vil påvirke disse nøkkelorganismene er det umulig å forutsi hvordan fremtidens marine økosystemer i Arktis vil se ut.

Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?

Dette har forskere fra Akvaplan-Niva studert i et 5-årig forskningsprosjekt finansert av Norges Forskningsråd, kalt «FAABulous: Future Arctic Algae Blooms – and their role in the context of climate change».

Et sentralt spørsmål i prosjektet har vært om isalger og planteplankton vil reagere ulikt på de endringene som nå skjer.



De to algene har vanligvis sin oppblomstring på forskjellige tidspunkter, og det er forskjellige type dyr som utnytter algene som mat.

Endringer i mengden isalger eller planteplankton vil potensielt føre til store endringer i både hvordan økosystemet fungerer og hvem av dyrene som kommer best ut av det.