Når fjesingen ligger helt inne på grunna kan den være en skjult fare for intet­anende badende. De fleste som stikker seg gjør det likevel når de er ute og fisker.

Fjesingen har også giftkjertler ved piggene i gjellelokket, så man bør ikke holde den bak gjellene.

LES OGSÅ

Dvergfjesing funnet ved Mandal

De som kommer i nærkontakt med den lunefulle fisken rapporter ofte dette som et fiskebitt, men det dreier seg om et stikk fra den harde finnestrålen.

Det er giften dracotoksin som pumpes inn i såret. Forgiftningen gir intense smerter i stikksåret og generell uvelhet.





I alvorlige tilfeller kan det oppstå hjerterytme­forstyrrelser, kramper og puste­problemer. Det skal også være rapportert om dødsfall, men disse er omdiskutert.

Giftmiddelsentralen anbefaler behandling med varmt vann, da de giftige virkestoffene brytes ned ved 45–50°C.

LES OGSÅ

Pass opp for fjesingen!

Fjesingen er god på smak og sammenlignes ofte med tunge. Det siste store året for fjesing­fiske var 1988; da ble det landet over 500 tonn.

I Norge har ikke fjesingen noen sentral plass på middagsbordet, men i Sverige og Danmark fiskes og omsettes den som matfisk – ofte til en bedre pris enn både torsk og smørflyndre.



Den dansk-svenske siden av Skagerrak preges av grunne områder og mye sand, og her liker fjesingen seg godt. Om dagen fjesingen ligger nedgravd, men som regel foretrekker den litt dypere vann.

Om natten og på morgenkvisten er fjesingen ute for å finne mat; da svømmer den gjerne fritt i vannmassene på jakt etter små krepsdyr.



Som mange andre livsnytere med stranda som favorittplass, er fjesingen mindre aktiv om vinteren. Når det blir for kaldt på de grunne sandområdene, trekker den ned i dypet, der det er litt varmere.

Da slutter den nesten helt å spise. Om våren har så godt som all fjesing tomme mager før de begynner å spise igjen og gjøre seg klar til sommer og gytetid.