Sensasjonelt manetfunn i Norge
Bidevindsseileren har drevet til norske­kysten, og det har bare hendt én gang tidligere. – Dette er en uhyre sjelden gjest, sier manetforsker Tone Falkenhaug.
Sensasjonelt manetfunn i Norge
llustrasjonsfoto: Robin Wilson, Museums Victoria (CC BY-SA 4.0)
MANETER

Sensasjonelt manetfunn i Norge
Bidevindsseileren har drevet til norske­kysten, og det har bare hendt én gang tidligere. – Dette er en uhyre sjelden gjest, sier manetforsker Tone Falkenhaug.
  Av Bente Kjøllesdal, Havforskningsinstituttet
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
– Jeg blir bare mer og mer fascinert av denne arten, sier Tone Falkenhaug hos Havforsknings­instituttet engasjert.

Den siste uken har det vært to obser­vasjoner av den spesielle maneten bidevindsseiler, som lyder det latinske navnet Velella velella.

Bidevindsseiler

Bidevindsseiler funnet på Bulandet i Vestland. Foto: Innsender/Dugnad for Havet (CC BY-SA 4.0)


Maneten har bare vært observert i Norge én gang tidligere, for over 10 år siden. I 2011 dukket den opp på vestsiden av Lofoten.

Gjennom portalen Dugnad for Havet ble funnene meldt inn 7. september ved Trom­lingene på Sørlandet, og 10. september ved Bulandet i Vestland.

LES OGSÅ
Nå er det mange spennende maneter å se


– Maneten lever i alle verdshav, men i varmere havområder – i tropiske og subtropiske om­råder. Det er uhyre sjelden den dukker opp så langt nord, men med spesielle vindforhold kan den drive langt, sier Tone Falkenhaug.

Maneten er også nylig observert i Sverige aller første gang. Falkenhaug forteller at bidevinds­seileren er en utrolig spennende skapning.

Bidevindsseiler

Funn fra Tromlingene utenfor Arendal. Foto: Astrid Thorsen Landøy, Dugnad for Havet (CC BY-SA 4.0)


Lenge trodde man at bidevindsseileren var en kolonimanet, men Falkenhaug forklarer at dette er en feiloppfatning som henger igjen fra eldre forsking. Nyere forsking viser nemlig at bidevindsseileren er ett individ.

Som andre småmaneter har den en fase som fastsittende polypp og en fase som fritt­svømmende manet.

Noen bidevindsseilere har seil som er vridd mot venstre, mens andre har et som er vridd mot høyre.


– Men bidevindsseileren lever midt ute på åpent hav, og der er det langt, langt ned til havbunnen. Dette har den løst med å heller bruke overflaten som underlaget den fester seg til, sier forskeren.

Enda bidevindsseileren kan være til forveksling lik maneten portugisisk krigsskip, så hører de altså til to forskjellige grupper maneter.

Bidevindsseiler

Bidevindsseileren blir opptil 7 cm i diameter. Foto: Innsender/Dugnad for Havet (CC BY-SA 4.0)


Portugisisk krigsskip er en kolonimanet, kjent for å ha en neslegift som svir veldig om man får nærkontakt med tentaklene.

Bidevindsseileren har også neslegift, men den er så svak at du ikke brenner deg selv om du får den på fingrene.

Et uløst mysterium


Den lille maneten ser nesten ut som en liten jolle med seilet til topps. Selv om man kaller det et seil, så er egentlig en kjøl – polyppen sitter nemlig opp-ned.

– Når den ser oppover mot himmelen, ser den egentlig ned mot havdypet, sier Falkenhaug.

10 ting du ikke visste om maneter


Seilet lar maneten drive dit vinden fører den. Det er også derfor den har fått navnet bidevindsseiler på norsk. På engelsk kalles den «by-the-wind-sailor».

Seilet er ikke bare praktisk for maneten, det er også spennende for forskerne: Noen bide­vindsseilere har nemlig seil som er vridd mot venstre, mens andre har et som er vridd mot høyre.

SE VIDEO
Dødelig manet: Portugisisk krigsskip


– Dette er et lite mysterium som til nå ikke er løst. Men en teori er at vridningen samsvarer med hva slags vind som dominerer i området maneten er, forklarer Falkenhaug.

I California er det ofte nordlig vind, og der dominerer de venstrevridde bidevindsseilerne. Vindretningen og seilposisjonen gjør da at manetene blir dyttet ut fra land.

Bidevindsseiler

Slik ser det ut når tusenvis av bidevindsseilere skylles opp på stranden. Foto: Ingrid V. Taylar (CC BY 2.0)


– Uvanlige vindforhold, som under El Niño eller en veldig sterk pålandsvind, kan føre til massestranding av disse manetene. Det har vært observert i år, sier Falkenhaug.

Det er nok også slik manetene har endt opp ved norskekysten – de har drevet over havet på grunn av uvanlige vindkast og strømforhold. Manetene som nå har vært på besøk er trolig den venstrevridde varianten.

Har sin egen sukkerfabrikk


Bidevindsseilerne lever av små dyreplankton, og kan også forsyne seg av småfisk. Disse får den tak i ved hjelp av de korte tentaklene på undersiden.

Når den driver i overflaten over havet, kan det av og til være vanskelig å få tak i mat. Men maneten har med seg «niste» – en liten sukker­fabrikk helt for seg selv.

Den kan nemlig leve i symbiose med zooxantheller, en type alger som vanligvis er assosiert med koraller.

Zooxanthellae

Zooxantheller er en fellesbetegnelse på encellede alger som kan leve i symbiose med koraller, svamper, maneter og nakensnegler. Foto: Todd C. LaJeunesse (CC BY-SA 2.0)


Algene har fordel av dette gjensidige nytteforholdet fordi den får nærings­stoffene som maneten skiller ut. Bidevindsseileren på sin side får sukkeret som algen produserer gjennom fotosyntese.

– Slik kan maneten overleve midt ute på åpent hav, der det er lite mat, sier Falkenhaug. Selv er bidevindsseileren fôr for noen typer fisk, som månefisken, og for noen arter nakensnegler.

Si fra om funn!


Selv om Tone Falkenhaug ble entusiastisk av den sjeldne manetobservasjonen, så hadde hun vært mer overrasket for 20 år siden enn det hun ble nå.

– Jeg blir mindre og mindre overrasket over de spesielle observasjonene vi får inn, siden vi har sett at ting endrer seg i havet. Og det gjelder ikke bare for plankton, sier hun.



– At en og annen art som kan drive på tvers av verdenshavene dukker opp er et naturlig fenomen, men klimaendringane vil bidra til at vi oftere får slike gjester, avslutter Falkenhaug

Hvis du får øye på en bidevindsseiler opp­fordrer hun til at du melder fra ved å registrere funnet på Dugnad for Havet.


Dugnad for Havet
Har du funnet noe du tror er en fremmed art, eller noe du ikke vet hva er for noe? Havforskningsinstituttet vil gjerne ha rapporter om fremmede arter, uvanlige funn og sjeldne fiskearter.

Registrer funnRegistrer funn

Se funnSe funn

Siden dykkerne har en unik mulighet til å oppdage nye marine arter kan nettopp dine observasjoner være av stor verdi!

Les mer på www.dugnadforhavet.no



Opprinnelig publisert 16.09.2023



ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

Scuba Schools International tilbyr kurs fra begynnernivå til instruktør. De har også et bredt utvalg av emnekurs og videregående kurs som rebreatherdykking og extended range. Flere av dykkesentrene i bransjeregisteret tilbyr SSI-kurs.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Nord-Sulawesi – et dykkeparadis

    Indonesia er verdenskjent for sitt unike marine liv, og for mange står Lembeh Strait, Bunaken nasjonalpark og Bangka Island øverst på listen. Critters@Lembeh og Murex gir deg den ultimate dykkereisen – Passport to Paradise.

ANNONSE:

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Ta PADI Open Water i Kragerø

    Agder Dykkersenter inviterer alle som har lyst til å begynne å dykke til PADI Open Water Diver grunnkurs. Kurset holdes i Kragerø i juli.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS