– Dette er ganske utrolig! Her har staten bare fortsatt å følge gamle regler og tviholdt på tolkningen sin, selv om den åpenbart er feil, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvern­forbundet, i en pressemelding.

Dette er et av hovedtemaene i Fjordsøksmålet, som nå pågår i Oslo tingrett, der staten er saksøkt av Naturvernforbundet og Natur og Ungdom for tillatelsen til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden.

LES OGSÅ

Førdefjorden: Rikere enn antatt

I 2008 fikk Norge nye regler for forvaltning av elver, vann, fjorder og sjøområder, og det såkalte vannrammedirektivet ble en del av EØS-avtalen.

Reglene var langt strengere enn de som var i forurensingsloven, og hensikten var å beskytte og ta vare på livsviktige vannressurser.

Nå avgjøres Førdefjordens skjebne

Da regelen ble implementert i vannforskriften og oversatt til norsk, var likheten med den gamle regelen påfallende, og skilte seg klart fra den engelske formuleringen i direktivet.

– Hvis EU-direktivet hadde blitt implementert riktig, ville myndighetene måtte avvise søknaden om gruvedumping i Førdefjorden. Det er åpenbart at tillatelsen bryter med direktivet, sier Gulowsen.



Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har påpekt feilen en rekke ganger. Også ESA, overvåkningsorganet for EFTA, har påpekt dette overfor norske myndigheter.

– Dette er en grov feil, som har gitt alvorlige konsekvenser. Vi slåss nå for å hindre for­urensning av en rik og levende fjord, sier Gulowsen.

LES OGSÅ

Fann raudlista artar i Førdefjorden

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener at Nordic Minings planlagte utvinning av rutil i Engebøfjellet på ingen måte kan kalles en «overriding public interest».

– De skal utvinne et fargestoff. Dette er ikke av overordnet betydning for samfunnet. Derfor er tillatelsen til gruvedumping et klart brudd med direktivet, sier Gulowsen.

Gruvedumping: Derfor går de til sak

Den 30. august i år, kort tid før Fjordsøksmålet ble tatt opp til behandling i Oslo tingrett, foreslo imidlertid Miljødirektoratet å endre den aktuelle bestemmelsen.

I et høringsnotat har direktoratet erstattet «samfunnsnytte med «overordnede samfunnsinteresser»:



«Inngrepene eller aktivitetene skal være begrunnet i overordnede samfunns­interesser, eller deres nytte for menneskers helse, sikkerhet eller en bærekraftig utvikling skal være større enn nytten for miljøet og samfunnet av at miljømålene nås.»

– Dette viser at vi har hatt rett hele tiden. Nå, mer enn ti år etter at vannramme­direktivet trådte i kraft i Norge, er det på tide at vann­ressursene våre får den beskyttelsen de etter loven skulle hatt, sier Gulowsen.

Les alt om Fjordsøksmålet