Blekkspruter har fått norske navn
Si hallo til krokarmakkar, kortfinneakkar og stripekalmar! De er blant 15 blekksprutarter som nå har fått norske navn.
Blekkspruter har fått norske navn
Arten Loligo forbesii heter nå stripekalmar. Foto: Erling Svensen (CC BY-SA 4.0)
BLEKKSPRUT

Blekkspruter har fått norske navn
Si hallo til krokarmakkar, kortfinneakkar og stripekalmar! De er blant 15 blekksprutarter som nå har fått norske navn.
  Av Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Over flere år har blekksprut blitt samlet inn på tokt fra Nordsjøen i sør, til nord for Svalbard i nord. Dette materialet har Havforsknings­instituttet brukt til å finne ut hvilke arter vi egentlig har i norske farvann.

– Blekksprut har lenge vært en noe tilsidesatt artsgruppe, hvor det har vært lite fokus på diversitet, utbredelse eller tallrikhet, sier forsker Rupert Wienerroither.

Åtte armer, tre hjerter og ni hjerner


Han har ansvar for artsidentifisering av fisk og blekksprut på Havforskningsi­nstituttet, og forteller at frem til nå har de fleste blekksprut­artene i norske farvann ikke hatt offisielle norske navn.

– Det er nå gitt navn til de som kan være mulig kommersielle arter, til arter som er storvokste og til arter som folk gjerne kommer i kontakt med under fiske eller dykking, sier han.

LES OGSÅ
Fant levende kjempeblekksprut


Arter som er nokså små, sjeldne eller fore­kommer på dypere vann, fikk kun norske navn på familienivå, som dypblekkspruter (familie Bathypolypodidae) eller stuttblekkspruter (familie Sepiolidae).

Identifiseringsarbeidet resulterte også i at 109 individer av minst 23 forskjellige arter ble inkludert i den vitenskapelige samlingen til Universitetet i Bergen. For flere arter var dette de første individene.

Blekksprut sett med gamle øyne


Navnet «akkar» har vært i bruk for arten Todarodes sagittatus, men også som en generell betegnelse for store, torpedoformete, tiarmete blekkspruter.

– Siden det som ofte kalles «akkar» inneholder minst to ordener, Myopsida og Oegopsida, og mest sannsynlig ikke er en monofyletisk gruppe, altså ikke er etterkommere av én felles stamfar, skal betegnelsen «akkar» ikke lengre brukes i fagmiljøet, forklarer Wienerroither.

LES OGSÅ
Kan blekkspruter drømme?


Riktignok fikk ordenen Oegopsida navnet «akkarer», mens de ved første øyekast lignende artene i orden Myopsida kalles for «kalmarer».

– Artene i ordenen fikk navnene krokarmakkar, småakkar og kortfinneakkar, mens Todarodes sagittatus heter nå storakkar, forklarer Wienerroither videre.

Eledoneblekksprut

Arten Eledone cirrhosa heter Eledoneblekksprut på norsk. Foto: Erling Svensen (CC BY-SA 4.0)


Unntaket er Architeuthis dux, som beholder det allerede etablerte navnet kjempeblekksprut.

– Betegnelsen «akkar» vil sikkert fortsatt bli brukt, men ikke som navn på én art eller én familie på et taksonomisk nivå, og derfor ikke i fagmiljøet, konkluderer forskeren.

LES OGSÅ
Har blekksprutene et eget språk?


Det er tre kalmar-arter i norske farvann: spisskalmar (Alloteuthis media), sørkalmar (Loligo vulgaris) og stripekalmar (Loligo forbesii). Sistnevnte har tidligere også blitt kalt for «nordlig kalmar», men stripekalmar er ifølge forskerne mer beskrivende.

– Stripekalmaren har flammelignende stripe­mønster, spesielt på buksiden, derfor foretrekker vi det navnet. Stripe- og sørkalmar har dessuten omtrent samme nordlige utbredelsesgrense, mens sørkalmar finnes mye lenger sør i Atlanterhavet, sier Wienerroither.

Har du sett blekksprut i Norge?


Det norske fagmiljøet på blekksprut er lite, og det finnes få norske eksperter. I november 2023 ble det derfor arrangert en egen workshop for fagpersoner.

Mållet var å dele kunnskap om artsidentifi­sering og samle kunnskap om utbredelsen av blekkspruter. I tillegg skulle forskerne komme opp med norske navn til artene som ikke allerede hadde det.



Forskerne fant 28 forskjellige arter (fordelt på 20 slekter, 13 familier og 4 ordener) blant blekksprutene som var samlet inn i norske farvann. Noen av dem var ganske vanlige, mens andre var kun representert av ett individ.

Når forskerne får svar på DNA-prøvene i første del av 2024, får de bekreftet om det var 28 forskjellige arter – eller om det var enda flere.



– De fleste arter har gode morfologiske kjenne­tegn basert på struktur og form, som skiller dem. Men andre kan ikke skilles kun basert på utseende, og da trenger vi genetiske metoder for å artsidentifisere dem, forteller Wienerroither.

Han sier at det har skjedd mye i blekksprut-taksonomien i det siste. Blekksprutslekten Sepia er blitt delt opp i tretten slekter, og Sepiola i to.

I tillegg har utbredelsen av spisskalmaren blitt avklart, og nye arter som Muusoctopus aegir er blitt beskrevet.





ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Begynne å dykke - eller ta et videregående kurs?

 

Global Underwater Explorers tilbyr kurs for nybegynnere, erfarne dykkere og tekniske kurs for dyp dykking, grottedykking og dykking med rebreather. GUEs mål er å utvikle dine ferdigheter, effektive prosedyrer for problemløsning og gjøre deg til en bedre dykker.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Bli yrkesdykker? Søknadsfrist i dag!

    Dykkerutdanninga ved Høgskulen på Vestlandet er ei fagskuleutdanning som gir deg dei fleste sertifikata du treng som yrkesdykkar. Mandag er det søknadsfrist for kurset som startar til hausten.

ANNONSE:

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Bli minedykker – send søknad nå!

    Minedykkerkommandoen er spesialtrente dykkere som er utdannet til å uskadeliggjøre eksplosiver. Du kan søke selv om du ikke har avtjent førstegangstjenesten.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2023 Forlaget Dykking AS