Fem hovedgrunner til at Oslofjorden er i kjelleren
– Fiske, miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter er verstingene, i den rekkefølgen, sier havforsker Johanna Myrseth Aarflot.
Foto: Erling Svensen, Ocean Photo (CC BY 4.0)
Fem hovedgrunner til at Oslofjorden er i kjelleren
– Fiske, miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter er verstingene, i den rekkefølgen, sier havforsker Johanna Myrseth Aarflot.
Av Erlend A. Lorentzen, Havforskningsinstituttet
Forskerne har laget en unik totalvurdering av risikokilder i Ytre Oslofjord. Dette er de fem verstingene:
1. Fiske (høsting)
Fritidsfiske er svært utbredt i tid og rom. Hummer er eksempel på en art som er sterkt utsatt for fritidsfiske.
Det kommersielle fiske er utbredt for noen arter (som reker) og foregår mer begrenset for andre (brisling).
– Det ligger ingen verdivurdering i beregningene våre. Fiskeri har jo en samfunnsnytte som må veies opp mot den negative effekten det har på naturen.
Men dette er ikke noe vi tar stilling til i rapporten vår, forklarer Aarflot.
Fysisk påvirkning fra fiskeri, for eksempel harving av havbunnen med bunntrål, er heller ikke vurdert her, men under kategorien «Fysisk påvirkning».
Torsken er en utsatt art i Ytre Oslofjord. Her fra en undersøkelse ved Verdens Ende. Foto: Havforskningsinstituttet
2. Miljøgifter
– Vi anser avløp og landbasert industri til å være de største kildene til miljøgifter, men med vesentlige bidrag også fra transport (skipstrafikk), landbruk, kystinfrastruktur og turisme og rekreasjon, sier Aarflot.
Miljøgifter inkluderer sprøytemidler, bunnstoff til båter, kjemikalier, legemidler og tungmetaller.
Et batteri på ca. 110 meters dyp. Illustrasjonsfoto: NOAA Photo Library (CC BY 2.0)
3. Mikroplast
– Vi har alle hørt om all mikroplasten fra bildekk som til slutt havner i havet. Men det er også over 400.000 fritidsbåter i Oslofjorden med til sammen over 5 millioner bruksdager i året. Grove regnestykker viser at slitasjen på skrog, maling og bunnstoff mens båtene er på fjorden, tilfører over 50 tonn mikroplast i året, sier forskeren.
Siden mikroplast brytes ned utrolig sakte, samler det seg bare mer og mer opp.
Forskerne antar at mikroplast kan påvirke flere arter i økosystemet negativt, for eksempel dyreplankton og fisk i tidlige livsstadier. Men usikkerheten er noe større for hvordan mikroplast påvirker miljøet enn andre faktorer.
I en tidligere kartlegging av mikroplast i Ytre Oslofjord fant forskerne blant annet ørsmå, svarte plastpellets. Foto: Hege Lyngvær Mathisen, Havforskningsinstituttet
4. Fysisk påvirkning
Ålegress er eksempel på et viktig leveområde som har stor risiko for å bli påvirket av fysiske inngrep.
Bunnsamfunn i dypet hvor det tråles regelmessig er et annet eksempel. Der vil mangfoldet av sentvoksende arter, som for eksempel koraller, kunne forsvinne.
Fiskeri er den aktiviteten i Ytre Oslofjorden som bidrar aller mest til risikoen for negativ, fysisk påvirkning.
Ålegressenger er leveområde for blant annet småfisk. Men ålegressengene er under press og taper terreng til trådalger, såkalt «lurv». Foto: Erling Svensen, Ocean Photo (CC BY 4.0)
5. Næringssalter
Overgjødsling kan gi unaturlig gode vilkår for planteplankton (alger), som kan gå negativt ut over andre deler av økosystemet.
Det kan for eksempel gi økt grobunn for «»lurv» som tar over for tare eller kveler ålegressenger.
– Det har vært stort fokus på behovet for kloakkrensing i kommunene rundt Oslofjorden. Derfor ville du kanskje ventet en høyere rangering for næringssalter i rapporten vår. Men da må vi minne om at vi her kun ser på Ytre Oslofjord, som har betydelig bedre vannutskiftning enn indre deler av fjorden, sier Aarflot.
Forskerne har også bare vurdert direkte negativ påvirkning. De har for eksempel ikke tatt med hvordan fisk kan bli indirekte påvirket av næringssalter via økt algevekst.
– Å ta med indirekte effekter vil kreve at vi utvikler metoden. Det blir viktig i det videre arbeidet vårt, sier forskeren.
Avløp (kloakk) og landbruk er kilder til næringssalter i fjorden. Illustrasjonsfoto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet
Ytre Oslofjorden er strekningen fra Bastø til og med Hvaler, som også omfatter de to «blå» nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler.
– De fem store påvirkningsfaktorene står for 72 prosent av totalbelastningen i vår nye risikovurdering. De troner på verstinglista fordi de har vid utbredelse, pågår regelmessig, stammer fra flere ulike kilder og kan påvirke flere deler av økosystemet negativt, sier Aarflot.
LES OGSÅ
Mikroplast spredt i hele Norge
Skalldyr, bunnfisk, ålegress, bløtbunnsfauna og fiskeyngel er de delene av økosystemet med høyest risiko for å bli direkte påvirket. I den rekkefølgen.
Noen av «ofrene» blir dobbelt straffet: I første omgang har de høy risiko for negativ påvirkning fra de ulike faktorene.
Derfor forsvinner torsken i Skagerrak
Samtidig trenger de lang tid på å bygge seg opp igjen. Bestander av bunnfisk og leveområder som ålegress er eksempler på dette.
Aarflot presiserer at resultatene fra Ytre Oslofjord ikke nødvendigvis er representative for indre deler av fjorden.
LES OGSÅ
Altfor mye nitrogen i Ytre Oslofjord
– Til det kreves egne vurderinger, sier hun. Forskerne har også vurdert usikkerheten for hver påvirkningsfaktor:
– Vi kan si med høy grad av sikkerhet at økosystemet er eksponert for fiske og næringssaltutslipp. Men det er større usikkerhet knyttet til miljøgifter og mikroplast – altså hvor påvirket økosystemet faktisk er av disse faktorene, sier forskeren.
Havnespy kan invadere Oslofjorden
– Selv om vi kutter all tilførsel i dag, vil mikroplast og miljøgifter fortsette å være til stede i økosystemet i hundrevis av år. Dette kan gi en oppsamling av negative effekter over tid, og er ekstra viktig å ta hensyn til i et bærekraftperspektiv, forklarer Aarflot.
Beregningene er ikke historiske – de sier bare noe om hva som påvirker Ytre Oslofjord mest her og nå.
Analysen skal danne grunnlaget for en felles diskusjon om totalbelastningen på økosystemet, sett på tvers av både kilder til påvirkning og forvaltning.
– Resultatene viser helt klart at vi må samarbeide tverrfaglig og på tvers av sektorer for å lykkes med å ta tak i miljøutfordringene i Oslofjorden, sier Aarflot.
Opprinnelig publisert 11.05.2024
