Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) hører som navnet antyder hjemme Stillehavet, og er en fremmed art i som kan fortrenge flatøstersen.

– Stillehavsøsters er en ingeniørart som kan forekomme i svært høye tettheter med over 1.000 individer pr. kvadrameter. De kan danne revformasjoner som overdekker bunnsubstratet fullstendig, skriver Artsdatabanken.

Verdens østersdag markeres 5. august

De kan også opplyse om at yngel av stillehavsøsters ble importert til Norge fra Storbritannia i 1979 med sikte på å drive oppdrett.

De neste to årene ble det registrert frittlevende østers ved Tysnes og i Kragerø, og begge tilfellene ble knyttet til lokal oppdrettsvirksomhet.

LES OGSÅ

Kan man spise stillehavsøsters?

I 2007 ble det påvist flere forekomster i Vestfold, senere også i Telemark, Aust-Agder og i Oslofjorden. De siste årene har stillehavøsters spredt seg kraftig langs norskekysten nord til Hordaland.

– Man trodde vannet er for kaldt i Norge til at stillehavsøsters kan formere seg, skriver Store norske leksikon – men dette viste seg å være feil.





Stillehavsøstersen har et enormt reproduksjonspotensiale, og hvert skjell kan slippe ut utrolige 50–200 millioner egg i gyteperioden.

Arten kan bli opptil 20–30 cm lang, og har siden 2012 vært oppført på fremmed­artslisten med status som «svært høy risiko».

LES OGSÅ

Norsk østers kan redde bestanden

Ved siden av å være en miljøutfordring er stillehavsøstersen også en ressurs. Den kan brukes som mat, og skallet kan utnyttes til byggevarer, veifyll, jordforbedring eller kalk til fjærkreproduksjon.

– Det mest fornuftige vi kan gjøre på sikt er å høste og bruke østersene, som regnes som en delikatesse, sier Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet.





Et annet problem med stillehavsøsters er de svært skarpe og takkete skallene, som har ført til mange kutt og skader på badestrender.

De vokser helt opp i fjæremålet, sitter godt fast og er vanskelig å fjerne. De siste årene har det blitt vanligere at de rett og slett knuses.





Til tross for at den ikke kan utryddes, arrangeres det jevnlig ryddeaksjoner for å fjerne stillehavsøsters fra badestrender og marine verneområder.

– Ryddeaksjonene har dessverre ingen effekt på selve spredningen av stille­havsøsters, men er viktige for å bevare verdifulle bruksområder langs kysten, skriver Havforskningsinstituttet.

Slik ser du forskjell på østersen

Stillehavsøstersen skilles lettest fra vår hjemlige flatøsters på formen og strukturen på skallet:

Mens flatøstersen er rund og ganske flat, er stillehavsøstersen vanligvis mer langstrakt i formen, med dypere underskall og en kraftig, bølget overflate med grov flakstruktur.



Østersens føde består av planteplankton og andre mikroorganismer, samt dødt organisk materiale. De trives på grunt vann, der de skarpe skallene som nevnt skaper problemer for badende.

Som flatøsters er stillehavsøsters også en delikatesse. De kan spises, men det er ikke helt problemfritt – rå østers kan inneholde virus.

Kilder: Mattilsynet , Havforskningsinstituttet, Artsdatabanken