Bli kjent med begerkorallen
De vakre begerkorallene lever ofte en ganske anonym tilværelse på grunn av sin beskjedne størrelse, men noen steder finnes de med stor tetthet.
Bli kjent med begerkorallen
De vakre begerkorallene lever ofte en ganske anonym tilværelse på grunn av sin beskjedne størrelse, men noen steder finnes de med stor tetthet.
Av Anders Schouw
Begerkorallen hører til den siste typen, og vokser som enkeltpolypper på hardbunn. Polyppene blir store i forhold til de revbyggende korallene og kan ha en diameter på ca. 2,5 cm.
LES OGSÅ
Fant digert korallrev på Vestlandet
Det at de vokser som enkeltpolypper gjør at mange forveksler dem med små anemoner, men hvis man studerer dem litt nærmere ser man at polyppen sitter på en hard fot av kalsiumkarbonat – noe anemonene mangler.
Bløtdelene av polyppen kan trekkes inn i det harde skallet, og når dette skjer kommer rekke harde ribber til syne rundt polyppen.
Begerkorallene kan ha over 80 tentakler arrangert i tre sirkler, og i likhet med anemonene har de neslegift som de bruker til å bedøve byttet med.
Tentaklene er gjennomsiktige med ujevnt fordelte fargede prikker, og i enden sitter det en tydelig hvit eller brunlig knopp.
LES OGSÅ
Filmet koraller i Oslofjorden
Fargen på begerkorallene kan være svært variabel, fra nesten hvit til varianter i rødt og nærmest fluorescerende grønn.
Som de fleste koraller i våre farvann trives også begerkorallen på dypt vann. Vi finner dem oftest dypere enn 20 meter, og de er observert så dypt som 1.000 meter.
Kaldtvannskoraller: Alien Reefs
Dette understreker et av de viktige trekkene ved våre hardkoraller, som skiller dem fra de tropiske:
De tropiske korallene er kjent for sin symbiose mellom alger og koralldyr. Våre kaldtvannskoraller har ikke denne symbiosen, og derfor kan de overleve på dybder der det er lite dagslys eller fullstendig mørkt.
LES OGSÅ
Spennende koraller på mudderbunn
Begerkorallen finnes i to forskjellige varianter: Den ene trives på dypt, stillestående vann, mens den andre liker seg på grunnere lokaliteter med mer bevegelse i vannet.
Dypvannsvarianten har en tynn fot som lett brekker om den forstyrres, mens den som finnes grunnere har en tykk og solid fot. Til tross for forskjellene regnes likevel begge som én og samme art – Caryophyllia smithii.
Begerkorallene er tvekjønnede og har utvendig befruktning. Det vil si at egg og spermier slippes ut i de frie vannmasser, og befruktningen skjer når de møtes.
Larvene driver rundt i opptil seks måneder før de fester seg til bunnen.
Enkelte ganger hender det at en larve fester seg på en annen begerkorall og man kan derfor finne både to- og trehodede eksemplarer av begerkorallen.
Som med mange andre organismer i havet er det fremdeles mye man ikke vet om begerkorallene – for eksempel hvor gamle de blir. Man vet at de lever i minst 20 år, men nøyaktig hvilken alder de kan oppnå er ukjent.
Opprinnelig publisert 24.08.2024