Jakten på den forsvunne tareskogen
I et nytt prosjekt skal Nofima-forskerne Philip James og Oda Bjørnsborg jakte på den forsvunne tareskogen sammen med elever fra 4. klasse.

Forskningsassistent Tor Hatten Evensen, kommunikasjonsrådgiver Oda Bjørnsborg og seniorforsker Philip James har både kråkeboller og tare på lur når de skal besøke elever. Foto: Nofima
Jakten på den forsvunne tareskogen
I et nytt prosjekt skal Nofima-forskerne Philip James og Oda Bjørnsborg jakte på den forsvunne tareskogen sammen med elever fra 4. klasse.
Av Nofima
Tareskogen forsvinner litt og litt, men hvorfor forsvinner den?
Det er få som vet at tareskogen lagrer livsnødvendig oksygen i likhet med regnskogen. Vi er helt avhengig av tareskogen for å kunne puste og leve.

Tor Hatten Evensen og Philip James gjør seg klare til å dykke ned til kråkebollene. Foto: Nofima
Men i store områder langs norskekysten har tareskogen forsvunnet. Igjen står tomme «ørkenområder» hvor det pleide å være tareskog.
En pigget invasjon
Nede på havbunnen kan man skimte en del av årsaken til at tareskogen er borte. Der finner vi en art som har overtatt tareskogens områder.
Områdene hvor det tidligere var tareskog, ligger kråkebollene tett i tett.


Kråkeboller i nett. Foto: Nofima
– Kråkebollene spiser tareskogen, og selv om kråkeboller har en naturlig plass i økosystemet har de flere steder tatt over store områder, sier seniorforsker Philip James.
– Når det blir for mange kråkeboller får de ikke nok mat. De hoper seg opp, og hvis vi fanger dem inneholder de lite mat, fordi de ikke har fått spise nok tare, legger han til.

LES OGSÅ
Kråkeboller er en delikatesse
Han understreker at kråkebollen ikke er så slem som det kanskje høres ut.
– Men de er et problem når de opptrer i så store mengder, påpeker han.

Philip James har nettet full av kråkeboller etter kort tid under vann. Foto: Nofima
Hvorfor dukker det opp så mange kråkeboller som spiser tareskogen?
– Vi vet ikke med sikkerhet hvorfor, men det finnes ulike teorier. En av dem er at det har vært en reduksjon av rovfiskarter som torsk og steinbit som har gitt kråkebollene gode forhold.
En ny generasjon
Nå vil James og Bjørnsborg gjøre den kommende generasjonen bevisst på betydningen av kråkebollenes glupske appetitt.
De skal reise rundt til barneskoler i Tromsø for å gjøre elevene nysgjerrig på tang, tare, kråkeboller og den skjøre balansen i havets økosystem.

Kråkeboller. Foto: Nofima
– Å få besøke elever, og skape engasjement og nysgjerrighet rundt forskningen vi gjør i Nofima er en utrolig gøyal måte å formidle forskning, sier Bjørnsborg.
– Vi gleder oss masse, og håper skolene i Tromsø er klare for å lære mer om tareskogen som forsvant, avslutter hun.
Prosjektet «Jakten på den forsvunne tareskogen» er finansiert av Norges Forskningsråd. Målet med prosjektet er å engasjere barneskolebarn i deres nærmiljø og økosystemet i havet.
Gjennom prosjektet skal Nofima la elevene få oppdage at kråkeboller, tang og tare er lokal, næringsrik og lavutslipps mat vi burde spise mer av i fremtiden.

Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?
Dersom din skole vil ha besøk av prosjektet kan du ta kontakt på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
Du kan også ta kontakt hvis din skole er interessert i å motta et undervisningsopplegg om kråkeboller, tang og tare tilpasset 4. klasse naturfagsfagplaner.
Opprinnelig publisert 11.11.2024