Disse artene banket på døren i 2024
En anemone, en musling og en japansk sjøpung er noen av artene som dukket opp i 2024. Nykommerne har reist fra Stillehavet og Mexicogulfen til norskekysten.

Foto: Vivian Husa, Rudolf Svensen, Erling Svensen
Disse artene banket på døren i 2024
En anemone, en musling og en japansk sjøpung er noen av artene som dukket opp i 2024. Nykommerne har reist fra Stillehavet og Mexicogulfen til norskekysten.
Av Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet
Alle er dørstokkarter som er blitt registrert etablert i norske farvann i 2024.
– Det er kun snakk om tid før de neste dørstokkartene blir registrert langs kysten, sier havforsker Vivian Husa.

LES OGSÅ
Over 40 fremmede marine arter
En dørstokkart er en art som forskere antar vil etablere seg i vår natur på sikt, både på land og i havet. Mange av disse artene er allerede etablert i nabolandene våre.
Sjøpungen Perophora japonica holder egentlig til i det nordlige Stillehavet. I september ble den oppdaget sør for Egersund. Den har lenge vært en dørstokkart på Fremmedartslisten.

Sjøpungen Perophora japonica. Foto: Erling Svensen
– Denne sjøpungen danner kolonier der hvert dyr er bundet sammen med gule stoloner, som er en slags røtter. Hver sjøpung er mindre enn én centimeter, men de er veldig tallrike. I England har de spredd seg over flere områder, sier Husa.
Karakteristisk for arten er de gule, stjerneformete skuddene i kolonien, som kan brekkes av, flyte av gårde med strømmen og etablere nye kolonier andre steder.

LES OGSÅ
Denne har invadert Oslofjorden
Muslingen Rangia cuneata holder egentlig til i Mexicogulfen. Den ble registrert i Europa for første gang i 2006. Nå har den ovale muslingen dukket opp i store mengder i Frierfjorden og Voldsfjorden.
– De største skjellene var nok rundt fem år, og vi fant alle årsklasser nedover, forklarer Husa.

Den fremmede muslingen Rangia cuneata ble funnet i store mengder. Foto: Rudolf Svensen/HI
Hun forteller at forskerne antar at den kommer til å etablere seg i beskyttede brakkvannsområder i årene som kommer.
Men Artsdatabanken kategoriserer arten likevel som «lav risiko», basert på den økologiske effekten det er forventet at den har.

LES OGSÅ
Slik kjenner du igjen havnespy
Den lille anemonen Diadumene lineata hører egentlig til i den nordvestlige delen av Stillehavet. På engelsk kalles den «orange-striped green sea anemone».
Arten finnes på hardbunn i fjæra og på grunt vann. Den er en brakkvannsart som kan etablere seg i artsfattige, ferskvannspåvirkede områder.

Den fremmede anemonen Diadumene lineata. Foto: Vivian Husa
Den har kun vært observert to ganger tidligere, utenfor Egersund i 2010 og på Fornebu i 2021.
– Denne fant vi ganske mye av på bryggene i to småbåthavner på Malmøya i Indre Oslofjord. Det er tydelig at arten er etablert i området, sier Husa.
De fremmede artene gror som oftest fast under båter og haiker til kysten vår. Om de overlever klimaet her, kan de spre seg over store områder og lage problemer for de stedegne artene.
Et skrekkeksempel på dette er sjøpungen Didemnum vexillum, som er bedre kjent under navnet «havnespy».

Meld fra om fremmede arter
Tidligere har ofte ballastvann blitt trukket fram som den viktigste tilførselsveien når det gjelder spredning av fremmede marine arter. Nå viser det seg at det er arter som har grodd fast på båter som er den største trusselen.
– Havnespy, lærsekkdyr, djevletunge og flere nye mosdyr som er oppdaget de siste årene, har trolig kommet til Norge som groe på en båt, avslutter Husa.
Dugnad for Havet
Har du funnet noe du tror er en fremmed art, eller noe du ikke vet hva er for noe? Havforskningsinstituttet vil gjerne ha rapporter om fremmede arter, uvanlige funn og sjeldne fiskearter. Siden dykkerne har en unik mulighet til å oppdage nye marine arter kan nettopp dine observasjoner være av stor verdi!
Les mer på www.dugnadforhavet.no