Stillehavsøsters er en attraktiv matressurs, men det er en viss helserisiko forbundet med å spise arten. Produsentene som omsetter skjell kommersielt er ansvarlig for at skjellene de selger er trygge. De som høster til eget bruk må selv ta ansvar og nødvendige forholdsregler for å unngå å bli syke.



Både stillehavsøsters og flatøsters (i motsetning til blåskjell) spises ofte rå uten varmebehandling, og de kan inneholde norovirus som er den vanligste årsaken til virusbetinget diarésykdom i Norge.

Viruset skilles ut med avføring fra infiserte mennesker og dyr, som i neste omgang blir spredt til sjøen fra kloakkutslipp, avrenning og liknende. Det er bare avføring fra mennesker som med sikkerhet har betydning for overføring av norovirussmitte tilbake til mennesker.



Østers bør derfor alltid høstes i områder med god gjennomstrømming av friskt sjøvann og lite aktivitet av folk og dyr. Koking og steking vil drepe norovirus, men det er usikkert om damping har tilstrekkelig effekt. Algetoksiner forsvinner derimot ikke ved varmebehandling.





Vær også oppmerksom på at eldre stillehavsøsters har en tendens til å akkumulere (samle opp) miljøgifter i større grad enn blåskjell. Alderen på østers kommer ikke nødvendigvis fram av størrelsen, men antall ringer på skallet. En ny ring for hvert leveår.

Skjell som høstes for omsetning skal være trygge å spise

Produsentene som omsetter skjell kommersielt er ansvarlig for at skjellene de selger ikke inneholder algegifter, mikroorganismer/smittestoffer, eller miljøgifter i mengder som kan forårsake sykdom eller på annen måte være i strid med regelverket som gjelder i Norge.

Mattilsynet vurderer analyseresultater og gir produsentene tillatelse til høsting eller forbud mot høsting av skjell fra et fastsatt avgrenset område. Alle skjellpartier som omsettes kommersielt skal prøvetas for forurensningskilder underveis i produksjonslinjen for å sikre trygg mat ut til sluttforbrukeren.

Kilde: Mattilsynet