Samme morgen hadde 13 Junkers Ju 52-maskiner tatt av fra Tempelhof-flyplassen i Berlin. Ombord hadde de et bergbatteri, fire Skoda 7,5 cm kanoner, ammunisjon, to offiserer og 58 menige soldater.

Et av flyene måtte lande i Kiel på grunn av motorproblemer, og de resterende 12 fløy til Fornebu i Oslo. De fylte drivstoff, og ytterligere en Ju 52 med en langdistanse radio sluttet seg til de andre.

I Nordland fikk de tåke og dårlig vær, og to maskiner måtte nødlande i Gullesfjord. De andre 11 landet på Hartvikvatnet og sank senere gjennom isen – bare ett av dem klarte å ta av og fløy til Sverige.





Under felttoget mot Norge i 1940 var den tyske generalen Eduard Dietl sentral i kampene ved Narvik. I et dagboknotat 14. april 1940 skrev han følgende om hendelsen:

– Tre Ju 52 ankom, slapp forpleiningsutstyr over Hartvikvatn. De 10 Ju 52 som om kvelden 13/4 landet på Hartvikvatn, bragte ett bergbatteri (2./SAR 112) fra Berlin. En maskin ble skutt ned under flyturen til Narvik. På grunn av plutselig mildvær er isen på vannet blitt så oppbløtt og fullt av vann at maskinene ikke kan starte igjen. Tre maskiner ble skadet under landingen på isen.

Når general Dietl skriver at det er ti fly, så mener han de som ble stående igjen på isen og ikke kom på vingene igjen.





Tre av flyene ble berget under krigen, og ytterligere fire ble hevet i 1983 og 1986. I dag ligger det tre fly tilbake i vannet – et av dem på bare få meters dyp.

De to andre flyene ligger på omlag 50 og 72 meters dyp. Det ene av dem ble lokalisert i 2018, da dykkere var nede og fikk en unik opplevelse:



Et av flyene som ble hevet i 1983 er utstilt på Forsvarets flysamling på Gardermoen. Det er en Ju 52/3mg4e fra 1939 med byggenummer 6657 og kjennetegn CA+JY.

Vraket ble lokalisert på 50 meters dyp og berget av dykkere i 1983, og etter en omfattende restaureringsjobb fremstår flyet nå i original stand til tross for 43 år under vann.





Junkers Ju 52 var konstruert som frakte- og postfly, men fløy også for 12 sivile flyselskaper med 15–17 passasjerer.

Det 19 meter lange flyet hadde tre motorer, og kunne utstyres med pongtonger og brukes som sjøfly.



Skroget og vingene på «Tante Ju», som tyskerne kalte flyet, var laget av korrugerte aluminiumsplater som så ut som bølgeblikk og gav det et karakteristisk, kasseliknende utseende.

De allierte gav flyet kallenavnet «Iron Annie», og flytypen har også blitt omtalt som «the flying toolshed».





Ju 52 er mest kjent som transport- og troppefly for Luftwaffe under andre verdenskrig, men ble også brukt under bombingen av Guernica i Spania i 1935. Hitler brukte på 30-tallet en Ju 52 som sitt personlige «førerfly».

Omtrent 4.260 fly ble produsert ved Junkers Flugzeug- und Motorenwerke AG i Dessau i Tyskland fra 1931 til 1945. Etter krigen fortsatte produksjonen i Frankrike og Spania, og det finnes fortsatt fly som er på vingene.





Vraket i Hartvikvatnet ligger lett tilgjengelig på 4–8 meters dyp ved utløpet av Vassdalselva, og egner seg både for dykkere og fridykkere.

Dykkeplassen ligger en halvtimes kjøring fra Narvik, og man kan komme helt frem med bil. På Norge i Bilder kan vraket faktisk skimtes fra luften!