10 ting du ikke visste om maneter
De oppsto før dinosaurene, kan bli udødelige og har vært i verdensrommet. Vi har alle sett dem når vi dykker – her kan du bli med inn i manetenes gelémyke verden.
10 ting du ikke visste om maneter
Kompassmaneten (Chrysaora hysoscella) dukker av og til opp langs norskekysten. Foto: Christian Skauge
MARINBIOLOGI

10 ting du ikke visste om maneter
De oppsto før dinosaurene, kan bli udødelige og har vært i verdensrommet. Vi har alle sett dem når vi dykker – her kan du bli med inn i manetenes gelémyke verden.
  Av Anders Jakobsen, Havforskningsinstituttet
☒   ANNONSE:
Maneter består av 95 prosent vann, men kan likevel bli lengre enn en blåhval. Havforsker Tone Falkenhaug forklarer noen av gelédyrenes hemmeligheter.

1. Eldre enn dinosaurene


Når du svir deg på en brennmanet, får du føle på kroppen et dyr som har eksistert i mer enn 500 millioner år.

– De oppsto før fiskene, til og med før dinosaurene. Maneter er blant de eldste flercellede organismene vi har på jorden, sier Falkenhaug.

Periphylla

Kronemaneten (Periphylla periphylla) er et yndet fotomotiv og er populær blant dykkere. Den er selvlysende, har fire øyne og jakter på krill. Foto: Christian Skauge


Ifølge havforskeren er maneter en evolusjonær suksesshistorie av dimensjoner. Fossiler viser nemlig at manetene som fantes for millioner av år siden, er ganske like de vi har i dag.

– De fant en vinnerformel tidlig. Vi kan trygt si at manetene er verdenshavenes mest vellykkede rovdyr, sier hun.

2. De er hjerne- og hjerteløse


Maneter mangler både hjerne og hjerte, men de er likevel i stand til å spise store fisker.

– De kan kjenne lukt og bevegelser i vannet, men de fleste manetene jakter ikke på byttet sitt, sier Falkenhaug.

LES OGSÅ
Slik var årets manetsommer


I stedet er de nesten som edderkopper, de sprer ut tentaklene sine og venter på at dyr skal bli fanget. Det er de 40 meter lange tentaklene som gjør brennmaneten til den lengste av dem alle, til og med lengre enn en blåhval.

– Maneter har heller ikke tenner eller klør. De brennende neslecellene er fangstvåpenet som bedøver byttet. Så har de en munn mellom tentaklene hvor maten føres inn, sier havforskeren.

3. Drar dit havstrømmene fører dem


Maneter er plankton. Det vil si at de driver med havstrømmene. Men hvor langt kan de reise?

– Det kommer litt an på. Hvor langt kan en flaskepost drive? I teorien kan maneter drive så langt som en havstrøm kan frakte dem i løpet av et livsløp, sier Falkenhaug.

Posted by Havforskningsinstituttet on Tuesday, June 25, 2019



Bli med på en svømmetur med brennmanetene. Video: Christine Fagerbakke, Havforskningsinstituttet


Selv om manetene ikke kan styre hvor de svømmer, kan de styre hvilken dybde de er på. Dermed kan de veksle mellom ulike strømretninger på ulike dybder.

– Det som styrer hvilket dyp de er på er nok temperatur og mattilgang, sier forskeren.

4. Har vært i verdensrommet


Maneter finnes i alle hav og på alle dybder. Det finnes til og med noen arter som lever i ferskvann.

– Det er fascinerende hvor tilpasningsdyktige de er. De kan leve i alle miljøer i alle hav, sier Falkenhaug.

Ernst Haeckel
Men det stopper ikke der. I 1991 ble 2.000 maneter sendt opp i verdensrommet for å se hvordan de reagerte på vektløshet.

Resultatene viste at maneter som vokser opp i vektløshet får store problemer med bevegelse og retningssans, selv når de returnerer til jorden.

– Dette har betydning for eventuelle intergalaktiske reiser i fremtiden. Barn som blir født og oppvokst i vektløshet kan få store problemer med å bevege seg og takle tyngdekraften på en annen planet, sier Falkenhaug.

LES OGSÅ
Kontrollerer glassmaneter med elektronikk


5. Lager egne kloner på havbunnen


Maneter har to ulike livsstadier. De fleste kjenner dem som flytende geléballer kan ødelegge badesesongen.

– Våre brennmaneter og glassmaneter lever vanligvis kun gjennom en vår- og sommersesong, sier Falkenhaug.

Men før de dør, har manetene sluppet ut larver som svømmer ned og fester seg på havbunnen som polypper.

LES OGSÅ
Hvorfor er det brennmaneter i sjøen nå?


Disse polyppene formerer seg ved kloning. De slipper ut små tallerken-lignende dyr som utvikler seg til de vanlige manetene vi kjenner best til.

– Polyppene på havbunnen kan sitte der i mange år. De kan rett og slett sitte og vente på bedre tider. Denne evnen er trolig grunnen til at det varierer veldig fra år til år hvor mye maneter vi ser, sier Falkenhaug.

Glassmanet

Maneter er utrolig tilpasningsdyktige dyr, og kan leve i alle miljøer i alle hav. Den vanlige glassmaneten (Aurelia aurita) finnes nesten over hele verden. Foto: Christian Skauge


6. Den udødelige maneten


Det finnes én manet som klarer å reversere aldringen sin. Turritopsis dohrnii, bedre kjent som «Benjamin Button»-maneten, kan snu livssyklusen sin hvis den blir stresset eller utsatt for fare.

– Da svømmer den ned på bunnen og fester seg som en anemone. Mor-maneten går tilbake til å gjøre det samme som avkommet, og sitter på bunnen om vinteren og kloner seg til nye maneter. Da lever den på en måte videre, sier Falkenhaug.

LES OGSÅ
Kan giftige dyr gi oss ny medisin?


7. Kolonier med god rollefordeling


Det finnes også maneter som lever tett på hverandre. Veldig tett. De kalles for kolonimaneter, og portugisisk krigsskip er ett eksempel på en slik art.

– Hvert medlem i kolonien bidrar med en spesifikk oppgave, sier Falkenhaug.

Hulaskjørtmanet

Physophora hydrostatica, også kalt «hulaskjørtmanet», er en kolonimanet som kan finne veien til norske farvann. Foto: Øystein Paulsen (Havforskningsinstituttet) og Casey W. Dunn/Wikipedia


Ett individ er spesialist på å fange mat, et annen individ har spesialisert seg på å forsvare kolonien, mens andre driver med reproduksjon eller sørger for oppdrift og fremdrift i vannmassene.

– De henger sammen fysisk, og hvert individ kan ikke klare seg alene. De er nesten som én organisme, men det har ikke gått så langt, sier forskeren.

8. Verdens farligste dyr


Kontakt med kolonimaneten portugisisk krigsskip kan være meget smertefullt for mennesker, men det finnes maneter som er mye, mye farligere.

– Kubemaneten regnes for å være verdens farligste dyr, sier Falkenhaug.

Den fryktede maneten, som lever i Asia og Australia, har nok gift til å drepe flere mennesker.





9. Brukes i kreftmedisin


Maneter er imidlertid ikke bare farlige, de kan også bidra til å gjøre mennesker friske.

Forskere har oppdaget at krystallmaneten har et grønt fluoriscerende protein som kan gjøre andre proteiner i kroppen nesten selvlysende.

– I dag brukes dette proteinet blant annet i kreftbehandling, sier Falkenhaug.

Agurkmanet

Kannibal: Den litt uunseelige agurkmaneten (Beroe cucumis) lever av å spise andre maneter.


– Det virker så pass bra at denne maneten kan ta litt av æren for at forskerne vant Nobelprisen i kjemi i 2008, legger hun til.

10. Vanskelige dyr å forske på


Det er mye vi ikke vet om manetene, for de er nemlig ganske vanskelige å forske på.

– Hovedgrunnen til det er at de består av gelé. Det er vanskelig å fange dem med vanlige redskaper, for de går så lett i stykker, sier Falkenhaug.



Siden maneter er plankton, inngår de i Havforskningsinstituttets årlige planktonovervåkning. Forskeren har likevel en oppfordring til publikum:

– Vi kan ikke være overalt til enhver tid. Så vi ønsker melding fra folk som kommer over store manetoppblomstringer eller maneter som er uvanlige på våre breddegrader, sier hun.





Opprinnelig publisert 05.06.2020

ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.


Annonsørinnhold:

  • Lær nattdykking hos ProDykk

    Når solen har gått ned kommer ålen og morilden ut! Løft erfaringene dine med et dykk i mørket, og bli med når ProDykk holder kurs i nattdykking på Diversnight, lørdag 6. november.

ANNONSE:

ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Gratis grunnkurs i fridykking

    Vil du begynne med fridykking, men har ikke fått tatt kurs? Kanskje du har kjøpt en utstyrspakke og vil lære mer om denne hobbyen? Nå tilbyr Frivannsliv deg et gratis grunnkurs.
Siste videoer:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

IANTD tilbyr opplæring på alle nivåer fra nybegynner til avansert teknisk nivå. Organisasjonen var først ute med forskjellige kurs i teknisk dykking på 90-tallet. I bransjeregisteret finner du dykkesentre som tilbyr IANTD-kurs.


Annonsørinnhold:

  • Lær nattdykking hos ProDykk

    Når solen har gått ned kommer ålen og morilden ut! Løft erfaringene dine med et dykk i mørket, og bli med når ProDykk holder kurs i nattdykking på Diversnight, lørdag 6. november.

ANNONSE:

ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Gratis grunnkurs i fridykking

    Vil du begynne med fridykking, men har ikke fått tatt kurs? Kanskje du har kjøpt en utstyrspakke og vil lære mer om denne hobbyen? Nå tilbyr Frivannsliv deg et gratis grunnkurs.
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020 Forlaget Dykking AS