Hjelp en forsker på manetenes dag
Tone Falkenhaug hos Havforskningsinstituttet jobber med maneter, og forsøker å finne ut mer om den lille klamremaneten Gonionemus vertens. Det passer fint å hjelpe henne i dag, siden det er manetenes dag!
Klamremanet, Gonionemus vertens.
MARINBIOLOGI
Hjelp en forsker på manetenes dag
Tone Falkenhaug hos Havforskningsinstituttet jobber med maneter, og forsøker å finne ut mer om den lille klamremaneten Gonionemus vertens. Det passer fint å hjelpe henne i dag, siden det er manetenes dag!
Til tross for alderen er det mye vi ikke vet om maneter. En av dem som vil vite mer er forsker Tone Falkenhaug på Havforskningsinstituttet. Hun er spesielt interessert i klamremaneten, Gonionemus vertens.
– Særlig når det gjelder maneter, er dykkeobservasjoner av stor verdi. Det blir ikke helt det samme å fange disse skjøre dyrene med trål og håv, sier hun til Dykking.
Klamremaneten har en svært spesiell måte å bevege seg på: Den svømmer noen kraftige tak, før den sprer tentaklene og flyter urørlig i vannet. Video: Vichigh Marine/YouTube
Har vært i Norge i 100 år
Klamremaneten Gonionemus er observert sporadisk i norske havområder helt siden 1920-tallet. Først i Oslofjorden, og deretter i Trondheimsfjorden og langs vestlandet.
Mange dykkere har nok sett denne artige krabaten uten å vite at den er en sjeldenhet.
Tidligere het maneten Gonionemus murbachii, men etter en revisjon har den endret navn til Gonionemus vertens. I eldre bøker vil man derfor finne den under det første navnet, mens i f.eks. siste utgave av Dyreliv i havet har dette blitt oppdatert.
Klamremaneten Gonionemus er observert sporadisk i norske havområder helt siden 1920-tallet. Først i Oslofjorden, og deretter i Trondheimsfjorden og langs vestlandet.
Mange dykkere har nok sett denne artige krabaten uten å vite at den er en sjeldenhet.
Tidligere het maneten Gonionemus murbachii, men etter en revisjon har den endret navn til Gonionemus vertens. I eldre bøker vil man derfor finne den under det første navnet, mens i f.eks. siste utgave av Dyreliv i havet har dette blitt oppdatert.
Vil gjerne ha vevsprøver
– Det vi lurer på nå, er om det har skjedd en ny introduksjon de siste årene, av en ny «populasjon». Vi er derfor interesserte i vevsprøver for å analysere DNA. Dersom noen i dykkemiljøet vil hjelpe med dette er det kjempefint! Maneten må i så tilfelle fikseres på ren sprit, sier Falkenhaug.
Glassmaneter i akvariet i Genova. Foto: Christian Skauge
Hvis du ser klamremaneten er det altså bare å sørge for å få tatt noen fine bilder av den, før du forsiktig samler den inn i en plastpose eller ved hjelp av en tom halvlitersflaske av plast.
Har du ikke sprit tilgjengelig kan maneten til nød legges i en ren plastpose og fryses snarest mulig, før du kontakter Tone Falkenhaug på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
Bor du i Bergen kan du også oppbevare maneten levende i sjøvann og levere den direkte til Havforskningsinstituttet.
Å se kronemaneten Periphylla periphylla under vann er en fantastisk opplevelse (fotomontasje).
Bli med på Dugnad for Havet!
Gjennom Havforskningsinstituttets nye prosjekt «Dugnad for Havet» har det blitt mye enklere for dykkere og undervannsfotografer å bidra til forskernes arbeid.
De er spesielt interessert i observasjoner fra dykkere, siden de ofte finner arter som ingen andre ser og har en unik mulighet til å ta bilder og samle inn materiale.
Hvis du har funnet noe rart, uvanlig eller sjeldent vil forskerne gjerne vite om det! Du kan bidra til forskningen ved å registrere funnene dine på www.dugnadforhavet.no.
Gjennom Havforskningsinstituttets nye prosjekt «Dugnad for Havet» har det blitt mye enklere for dykkere og undervannsfotografer å bidra til forskernes arbeid.
De er spesielt interessert i observasjoner fra dykkere, siden de ofte finner arter som ingen andre ser og har en unik mulighet til å ta bilder og samle inn materiale.
Hvis du har funnet noe rart, uvanlig eller sjeldent vil forskerne gjerne vite om det! Du kan bidra til forskningen ved å registrere funnene dine på www.dugnadforhavet.no.
Udødelige og giftige
Vi har mange spennende arter av maneter i norge, og det er langt mer å lete etter enn brennmaneten – som jo dykkere stort sett prøver å unngå. Har du sett begermanet, kompassmanet eller kronemanet?
Selv om manetene ikke har skjelett, blod, hjerte eller hjerne er de svært fascinerende og ganske avanserte. Noen av dem er udødelige og kan til og med kan snu aldringsprosessen!
Lar mer om maneter:
Video: NatGeo WILD/YouTube
