– Innføringen av en skjærgårdtjeneste i Sogn og Fjordane betyr at vi bedre kan gjøre naturen langs kysten tilgjengelig for friluftsliv, samtidig som vi ivaretar sårbare områder og sikrer ordninger for innsamling av søppel og marint avfall, sier klima- og miljømister Sveinung Rotevatn (V).

Erfaringene fra andre steder i landet viser at dette er en svært effektiv og verdifull ordning. Mange holmer, øyer og strender langs kysten er populære utfartsmål. Skjærgårdtjenesten skal sikre gode naturopplevelser uten at det går utover sårbar natur.





Spleiselag mellom stat og kommune

Skjærgårdtjenesten blir finansiert som et spleiselag hvor staten, kommunene og fylkeskommunene deltar. Staten bidrar med om lag halvparten av kostnadene. I 2021 vil dette utgjøre 35,5 millioner kroner.

For Sogn og Fjordane vil driftsbidraget til staten være ca. 700 000 kroner i 2021. I tillegg kommer inntil 2 millioner kroner til innkjøp av båt. Med etableringen i Sogn og Fjordane dekker Skjærgårdstjenesten nesten hele kysten i Sør-Norge.

Viktig for marin forsøpling

Skjærgårdtjenesten gjør mer enn å drifte friluftslivområder. Tjenesten bidrar også til å ivareta kystnaturen, gjennom oppsyn, vegetasjonsryddig, skjøtsel av naturtyper, fjerning av marin forsøpling, oljevernberedskap og reparasjon av brygger og andre anlegg.

– Ikke minst for arbeidet med marin forsøpling har Skjærgårdtjenesten vist seg effektiv og viktig, derfor er jeg veldig glad for at tjenesten i Sogn og Fjordane vil bruke en del ressurser på fjerning av marin forsøpling, sier Rotevatn.

Skjærgårdstjenesten ble opprettet i 1992, med Oslofjorden som virkeområde. Etter hvert ble ordningen utvidet til å omfatte skjærgårdsparkene på Sørlandet (1996) og Vestkystparken på Vestlandet (1997). Regjeringen har de siste årene tilrettelagt for at enda flere områder langs kysten kan få skjærgårdtjeneste.

Kilde: Regjeringen.no