Amfipode går i Nansens fotspor
Den lille amfipoden Apherusa glacialis forundrer forskerne. Den farter frem og tilbake i Fridtjof Nansens fotspor over Polhavet, viser en ny forskningsrapport.

Apherusa glacialis med egg funnet i vannmassene nord for Svalbard, januar 2017. Foto: Drivdal et al. 2021
Amfipode går i Nansens fotspor
Den lille amfipoden Apherusa glacialis forundrer forskerne. Den farter frem og tilbake i Fridtjof Nansens fotspor over Polhavet, viser en ny forskningsrapport.
Av Stig Falk-Petersen og Magnus Drivdal, Akvaplan-niva
Dette var basert på funn av vrakrester utenfor sørvestkysten av Grønland fra den amerikanske seilskuten «Jeanette» som havarerte utenfor Sibir i 1881.

LES OGSÅ
Nyoppdaget amfipode hadde plast i magen
Norskehavet og Polhavet danner sammen et stort transportsystem, der Atlanterhavsstrømmen transporterer varmt og salt vann fra Golfstrømmen gjennom Framstredet inn i Polhavet, og den Transpolare Drift transporterer sjøis og vannmasser ut av Polhavet.
Disse systemene transporterer vannmasser, is, energi, sedimenter, planteplankton, dyreplankton, isfauna, og små pelagiske fisk mellom Polhavet og Norskehavet, med Framstredet som knutepunkt.

Kart over Fridtjof Nansens polarakspedisjon 1893-1896. Foto: Akvaplan-niva
Data fra sovjetiske isdriftstasjoner har vist at store mengder sedimenter fra Sibir, planter og små dyr, som amfipoden Apherusa glacialis smelter ut i Framstredet og nordlige Barentshavet.
Disse studiene, sammen med studier av de norske pionerne Gulliksen og Lønne og den russiske polarforskeren Igor Melnikov, viste at det er et helt lite samfunn av isalger og amfipoder tilknyttet isen.

LES OGSÅ
Dødelig cocktail tar livet av hoppekreps
Inntil nylig har man antatt at det var en enveis transport gjennom Framstredet – men nå viser ny forskning at det foregår en utveksling.
Hvis det var snakk om en énveis transport ville Polhavet tømmes for is-amfipoder som følge av klimaendringene – men slik er det ikke.

Amfipoden Apherusa glacialis. Foto: Drivdal et al. 2021
– På et 2012-tokt til Framstredet fant vi imidlertid en rekke gravide Apherusa glacialis på vei inn i Polhavet, reisende med den norske atlanterhavstrømmen, skriver Stig Falk-Petersen og Magnus Drivdal fra Akvaplan-niva.
Denne havstrømmen starter i Norskehavet og følger sokkelkanten nordover langs norskekysten, langs kysten av Spitsbergen og inn i Polhavet.
Atlanterhavstrømmen går videre rundt polhavet på 100 til 600 meters dybde under det kalde overflatevannet i Polbassenget.

Skisse over havstrømmer i polhavet hentet fra Drivdal et al., 2021. Atlantisk vann transporteres inn gjennom Framstredet (rød pil) mens den Transpolare Drift fører is ut gjennom Framstredet (hvite piler).
– Vår hypotese var da at Apherusa glacialis, som er en herbivor som spiser isalger og planteplankton, følger strømmen både inn og ut av Polhavet, forteller de to.
De gravide hunnene transporteres inn i Polhavet med Atlanterhavsvannet på dyp mellom 100 og 600 meter om vinteren.
Avkommet utvikler seg og stiger opp mot isen når isalgene og planteplanktonet utvikler seg under isen og i råker vår og sommer. De spiser og vokser samtidig som de transporteres ut av Polhavet med drivisen.

Observasjoner av amfipodene Apherusa jurinei og Apherusa glacialis gjort av den danske Ingolf-ekspedisjonen i 1895-1896. Foto: Internet Archive Book Images/Flickr
Når de kommer ut Framstredet om høsten og tidlig vinter som voksne, migrerer de gravide hunnene ned i vannmassene og følger strømsystemet på tvers av Norskehavet for så å bli transportert inn i Polhavet av den norske atlanterhavstrømmen.
– For å teste vår hypotese gjennomførte vi en simulering med basis i oseanografiske modeller som beskriver strømsystemene, den Transpolare Isdrift samt klima-data (vind og trykksystemer) fra perioden 2008-2017, forteller forskerne.

LES OGSÅ
Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?
Resultatene viser tydelig at hvis Apherusa glacialis ikke foretar en sesongvandring og følger Atlanterhavstrømmen inn i Polhavet, så ville det sentrale Polbassenget tømmes for denne amfipoden.
Det ville da kun gjenstå en liten bestand i Beaufort-gyren utenfor det nordlige Canada.
– Vi har i tidligere studier foreslått at den viktige åten Calanus hyperboreus eller feitåte, også bruker dette sammenkoblede transportsystemet i sin livstrategi, forteller Falk-Petersen og Drivdal.
Kilde: Akvaplan-niva