Nansens Fram-ekspedisjon (1893–1896) ville utnytte den transpolare isdriften for å nå Nordpolen og utforske Nordishavet, nå kalt Polhavet.

Dette var basert på funn av vrakrester utenfor sørvestkysten av Grønland fra den amerikanske seilskuten «Jeanette» som havarerte utenfor Sibir i 1881.

LES OGSÅ

Nyoppdaget amfipode hadde plast i magen

Norskehavet og Polhavet danner sammen et stort transportsystem, der Atlanterhavsstrømmen transporterer varmt og salt vann fra Golfstrømmen gjennom Framstredet inn i Polhavet, og den Transpolare Drift transporterer sjøis og vannmasser ut av Polhavet.

Disse systemene transporterer vannmasser, is, energi, sedimenter, planteplankton, dyreplankton, isfauna, og små pelagiske fisk mellom Polhavet og Norskehavet, med Framstredet som knutepunkt.





Data fra sovjetiske isdriftstasjoner har vist at store mengder sedimenter fra Sibir, planter og små dyr, som amfipoden Apherusa glacialis smelter ut i Framstredet og nordlige Barentshavet.

Disse studiene, sammen med studier av de norske pionerne Gulliksen og Lønne og den russiske polarforskeren Igor Melnikov, viste at det er et helt lite samfunn av isalger og amfipoder tilknyttet isen.

LES OGSÅ

Dødelig cocktail tar livet av hoppekreps

Inntil nylig har man antatt at det var en enveis transport gjennom Framstredet – men nå viser ny forskning at det foregår en utveksling.

Hvis det var snakk om en énveis transport ville Polhavet tømmes for is-amfipoder som følge av klimaendringene – men slik er det ikke.





– På et 2012-tokt til Framstredet fant vi imidlertid en rekke gravide Apherusa glacialis på vei inn i Polhavet, reisende med den norske atlanterhavstrømmen, skriver Stig Falk-Petersen og Magnus Drivdal fra Akvaplan-niva.

Denne havstrømmen starter i Norskehavet og følger sokkelkanten nordover langs norskekysten, langs kysten av Spitsbergen og inn i Polhavet.

Atlanterhavstrømmen går videre rundt polhavet på 100 til 600 meters dybde under det kalde overflatevannet i Polbassenget.





– Vår hypotese var da at Apherusa glacialis, som er en herbivor som spiser isalger og planteplankton, følger strømmen både inn og ut av Polhavet, forteller de to.

De gravide hunnene transporteres inn i Polhavet med Atlanterhavsvannet på dyp mellom 100 og 600 meter om vinteren.

Avkommet utvikler seg og stiger opp mot isen når isalgene og planteplanktonet utvikler seg under isen og i råker vår og sommer. De spiser og vokser samtidig som de transporteres ut av Polhavet med drivisen.





Når de kommer ut Framstredet om høsten og tidlig vinter som voksne, migrerer de gravide hunnene ned i vannmassene og følger strømsystemet på tvers av Norskehavet for så å bli transportert inn i Polhavet av den norske atlanterhavstrømmen.

– For å teste vår hypotese gjennomførte vi en simulering med basis i oseanografiske modeller som beskriver strømsystemene, den Transpolare Isdrift samt klima-data (vind og trykksystemer) fra perioden 2008-2017, forteller forskerne.

LES OGSÅ

Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?

Resultatene viser tydelig at hvis Apherusa glacialis ikke foretar en sesongvandring og følger Atlanterhavstrømmen inn i Polhavet, så ville det sentrale Polbassenget tømmes for denne amfipoden.

Det ville da kun gjenstå en liten bestand i Beaufort-gyren utenfor det nordlige Canada.

– Vi har i tidligere studier foreslått at den viktige åten Calanus hyperboreus eller feitåte, også bruker dette sammenkoblede transportsystemet i sin livstrategi, forteller Falk-Petersen og Drivdal.



Kilde: Akvaplan-niva