Nyheter

Stillehavsøsters, havnespy, amerikansk hummer og japansk drivtang er fremmede arter som er kjent for de fleste – men de er ikke de eneste innvandrerne vi har i norske farvann.

– Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, det vil si utenfor der arten kan spre seg naturlig uten hjelp av mennesker, skriver Artsdatabanken.

Flere fremmede arter truer Oslofjorden

Marine arter kan spre seg på flere forskjellige måter. Det vanligste er at larver eller yngel kommer med ballastvann, men de kan også sitte fastvokst på skip og andre installsjoner.

I 2017 fant forskerne 30 fremmede arter i en moon pool på en arbeidsbåt som returnerte til Norge etter å ha ligget seks år i Mexicogolfen.

LES OGSÅ

Har du sett sjøhest i Norge?

Det er også tilfeller andre steder i verden der arter sannsynligvis blitt sluppet ut fra akvarier, for eksempel dragefisken Pterois volitans og algen Caulerpa taxifolia.

Invaderende arter blir satt på Artsdatabankens svarteliste, fordi de er uønsket i Norge. Dette skyldes at de kan få store økologiske konse­kvenser og fortrenge naturlig hjemmehørende arter.

Havnespy har spredt seg nordover

Det er registrert over 40 fremmede marine arter i Norge. Forskerne vurderer at halvparten av disse utgjør en høy eller svært høy risiko.

En fremmedart som har fått mye oppmerk­somhet er såkalt «havnespy» – den japanske sjøpungen Didemnun vexillium. Den har blitt oppdaget flere steder på Vestlandet.

LES OGSÅ

Dvergfjesing funnet ved Mandal

Andre fremmede arter som allerede har dukket opp i norske farvann er Kinesisk ullhånds­krabbe, asiatisk penselkrabbe, asiatisk strandkrabbe, dvergfjesing og mosdyret Tricellaria inopinata.

Det er også funnet omtrent et dusin forskjellige alger som ikke hører hjemme her, blant annet djevletunge, østerstyv, japansk sjølyng, krokbærer og strømgarn.

Asiatisk penselkrabbe funnet i Norge

Pukkellaks er en annen versting. Denne lakse­fisken hører egentlig hjemme i Stillehavet, men ble satt ut i Nord-Russiske elver på 1950-tallet.

Siden har den spredd seg vestover og finnes nå langs nesten hele Norskekysten. Den aggres­sive arten fortrenger villaksen, og har en toårig syklus. Det ventes derfor en ny invasjon i 2023.

LES OGSÅ

Innfører hastetiltak mot pukkellaks

Ikke alle invaderende arter kommer langveis fra. Noen finnes regionalt, og kan spre seg til steder de ikke hører hjemme.

Eksempler på dette er ferskvannsfiskene mort og gjedde, og den svært skadelige lakse­parasitten Gyrodactylus salaris.

Slik skal havnespyet stoppes

Signalkreps er en annen art vi helst ikke vil ha i våre vassdrag. den kom hit fra Sverige, men hører opprinnelige hjemme i Nord-Amerika.

I en rapport fra NIVA går det frem at det er identifisert 28 fremmede marine arter av makroalger og invertebrater i Oslofjorden.



Amerikansk lobemanet, japansk spøkelses­kreps, tøffelsnegl, sebramusling og svampen Celtodoryx ciocalyptoides er blant artene som står på listen.

I tillegg til de allerede registrerte artene står 84 såkalte dørstokkarter på svartelisten. Dette er arter som forventes å spre seg til Norge, og gjelder for eksempel svartmunnet kutling og asiatisk strandkrabbe.



I september 2021 fikk en fisker angivelig en dragefisk på kroken ved kysten av Dorset i England. Hvis dette stemmer er det ikke helt utenkelig at den også kan dukke opp i Norge etter en varm sommer.

Fremmede arter truer ålegresset

Følg ekstra godt med på ditt neste dykk! Hvis du ser noe som kan være en fremmed eller uvalig art setter Havforskningsinstituttet stor pris på om du rapporterer det inn på www.dugnadforhavet.no.

Du kan også legge ut bilder og stille spørsmål på Facebook-siden Fremmede marine arter, som drives av Vivian Husa og Ann-Lisbeth Agnalt fra Havforskningsinstituttet, sammen med UV-fotograf Rudolf Svensen.