Utstyrt med en håndfull pillede reker tok Johannsessen med seg undervannskameraet til Kvalsvik i Haugesund, og like under overflaten fant han en mengde av de vakre hestesjørosene. Kanskje var de sultne?

Han bestemte seg for å fôre dem med rekene og se hva som skjedde. Resultatet lot ikke vente på seg: Da han stakk kameraet under overflaten var etegildet allerede i full gang!

Anemoner er griske rovdyr, og de pillede rekene gikk ned på høykant:






Hestesjørosen heter Actinia equina på latin, og kalles også hesteaktinie eller svabergsjørose. Den finnes langs hele norskekysten, er som regel rød på farge og har en rad med vakre, blå «øyne» like under tentaklene.

Arten lever fra 0-10 meters dyp, og den er svært hardfør og overlever fint uttørking og høy temperatur når det er lavvann. Da trekker den seg sammen, blir dyp rød og ser ut som størknet blod. Slik har den også fått navnet daudmannsblod eller styggemannsblod.

Hestesjørosen kan bli 6 cm høy og har opptil 192 tentakler i seks kranser. Den kan bli minst 60 år gammel.

NRK laget denne dokumentaren om hestesjørose i 1972: