Det finnes omtrent 530 haiarter i verden, fordelt på åtte ordener. De lever i både varme og kalde hav over hele kloden, og finnes både på grunt vann og i de store havdypene. Også i Norge har vi flere arter.

– Havet slik vi kjenner det er helt avhengige av sine haier – og vi mennesker er helt avhengige av havet. Haier er ikke derfor bare kule, men også veldig viktige for oss, sier marinbiolog Fredrik Myhre.

Han er leder for havteamet i WWF Verdens naturfond og leder også organisasjonen Hjelp Havets Haier, som jobber for å beskytte disse fantastiske fiskene.







Den minste haien i verden er dverglanternehaien, som ikke blir større enn 20 centimeter. Kontrasten er stor til verdens største fisk, hvalhaien, som kan bli 18 meter lang og veie over 30 tonn.

Mellom disse to ytterpunktene finner man haier i mange varianter. Ikke alle ser ut som en typisk hai – noen har en sagtakket nese eller hode formet som en hammer.

Atter andre har selvlysende organer eller frynsete hudfliker og likner mest av alt på en breiflabb.







Haiene har eksistert i 440 millioner år, og er mye eldre enn dinosaurene. De er øverst i næringskjeden, og dermed svært viktige for økosystemet. Hvis haiene blir borte, kan annet marint liv også forsvinne.

Mennesker dreper over 100 millioner haier årlig. For en stor del fanges de på grunn av finnene, som brukes i haifinnesuppe i Asia. Haiskrotten kastes tilbake i havet når finnene er skåret av. Ofte er haien fortsatt er i live.



Undersøkelser har vist at omtrent 70% av haifinnene på markedene i Hong Kong stammer fra sårbare eller utrydningstruede arter som hammerhai.

Det dør også et stor antall haier i bifangst i linefiske etter andre arter. Haiene trues også av plastforsøpling og forurensning i havet.

Mange haier formerer seg langsomt, og kan gå drektige i opptil to år. De føder også få unger. Dette gjør dem spesielt sårbare for overfiske.

• Haier har ikke skjelett av bein, men av brusk
• De har god hørsel og godt syn, og kan se farger
• Haiskinn er dekket av bittesmå tenner, og føles som sandpapir
• De kan føle elektrisitet med et organ som kalles Lorenzinis ampull
• Noen haier går gravide i opptil to år
• Haiens alder haier kan bestemmes ved å telle «årringer» i ryggraden
• Tro det eller ei – blåhaien er faktisk blå
• Hvalhaiens mønster er like unikt som et fingeravtrykk og brukes til identifisering
• De fleste haier må svømme for å få nok oksygen over gjellene, men ikke alle
• Noen haier kan produsere så mye som 35.000 tusen tenner i løpet av livet

Filmer som «Haisommer» og negativ medieomtale ført til at haiene har fått et ufortjent dårlig rykte. De aller fleste artene er ufarlige, og bare 6–7 mennesker omkommer årlig i hele verden i haiangrep.

Sjansen for å bli angrepet av en hai har vært beregnet til 1 av 11,5 millioner. Til sammenlikning er sjansen for å bli truffet av lynet 1 av 600.000. Haier er faktisk noe av det minst farlige her i verden!





Gjennom tidene er det registrert 17–18 haiarter i Norge, men det er bare ni av dem som er faste beboere.

Blant dem er pigghå, håbrann, håkjerring, svarthå, hågjel, brugde, gråhai og småflekket rødhai – og dykkere kan oppleve flere av disse.





Småflekket rødhai er vanlig i Asker på senhøsten, og svarthå kan sees i flere av de dype fjordene på vestlandet og i Trondheimsfjorden.

Pigghåen er vanlig i Rogaland og andre steder på vestlandet om sommeren, og dykkere flokker hvert år til Reve på Jæren for å oppleve denne haien i tareskogen.





I dokumentaren «Adventure Ocean Quest» får du bli med haiforsker Mauricio Hoyos til øya Guadalupe i Baja California, på den meksikanske stillehavskysten.

Sammen med fridykkerne Frederic Buyle, William Winram og Pierre Frolla forsøker han å lære mer om den hemmelighetsfulle hvithaien.