22. mai er den internasjonale dagen for biologisk mangfold, og det er tid for å tenke litt ekstra over det mangfoldet av liv som finnes overalt rundt oss, i vannet, på landjorda, og i lufta.

Men hva skal vi egentlig tenke på når vi snakker om biologisk mangfold? Enkeltarter som torsken, sukkertaren, eller den vesle ferskvannsalgen, er greit nok; vi ser dem jo, kan studere dem, forske på dem, og følge dem over tid.

Men mangfoldet, hva er det? Og hvorfor skal vi ta vare på det?

LES OGSÅ: Vannet blir varmere, ferskere og brunere

Det korte svaret er at vi bør bry oss fordi biologisk mangfold angår oss alle. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) påpeker at tapet av naturmangfold akselererer.

Stadig flere arter er truet av utryddelse, og det genetiske mangfoldet endres av vår menneskelige aktivitet. Arealer med uberørt natur reduseres kontinuerlig.

Å bevare biologisk mangfold beskrives som en av de store globale utfordringene både for miljø og mennesker.





I Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er vi mest opptatt av vann. Ta for eksempel kystvann. Her er tangsamfunn under press og vi ser tydelig en oppsplitting og tap av natur, med påfølgende nedgang i biologisk mangfold.

Dette tapet kommer snikende, bit for bit, uten av vi merker det så godt, og vipps, så er plutselig kystsonen slik vi kjenner den borte.

Art etter art reduserer vi biomangfoldet, til vi til slutt ikke har nok igjen til å ha robuste økosystemer.



I dag er også dagen for å skjenke en tanke til en art du kanskje aldri har hørt om. La oss snakke om nordlandsglattkrans (Tolypella normaniana), en liten kransalgeart som kun finnes i Norge.

Kransalger leverer økosystemtjenester som lagring av karbon og næringssalter, og utgjør viktige levesteder for mange organismer.

Mange kransalgearter er på rødlista for arter, fordi de er sjeldne og leveområdet deres er truet av overgjødsling, forsuring, masseutfyllinger og mye annet.





Biologisk mangfold er alt, fra gener til arter til naturtyper, fra cyanobakterier og kransalger, til muslinger, tareskog og kysttorsk.

Enkeltarter forsvinner kanskje akkurat nå. Slik har det alltid vært, og slik kommer det også til å bli. Det er normalt. Naturen er i stadig forandring, og vi kommer aldri til å kunne bevare dagens biologiske mangfold uforandret.

Men forandringene som skjer nå, skjer mye raskere enn de har gjort tidligere, og tapet av biomangfold akselererer.



Vi må samtidig passe på at nye arter får lov å utvikle seg – selv om det kanskje tar flere hundre år før det blir til en «egen» art.

Nye arter kan dannes overalt, men det skjer gjerne i litt «rare» eller «ekstreme» økosystemer. Derfor er det ekstra viktig å tenke store og lange tanker, og passe på at helheten, mangfoldet, ikke blir herjet for mye med.



På en måte handler bevaring av biologisk mangold om å minimere risiko; risikoen for dramatiske endringer i økosystemer er mindre om det finnes flere arter.

For å klare denne bokstavelig talt livsviktige jobben, er det avgjørende med solid kunnskap om effektene av endringer, som klimaendringer, på biologisk mangfold.