Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?
Den grønne kråkebollens herjinger langs kysten har omdannet mange kvadratkilometer havbunn fra en frodig tareskog til naken fjellgrunn, uten skjulesteder for smådyr og fiskeyngel.
Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?
Kråkebollehæren i Sandnessundet har siktet seg inn på matfatet i det inngjerdede testområdet. Foto: David González, Buendia Photography
FORVALTNING

Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?
Den grønne kråkebollens herjinger langs kysten har omdannet mange kvadratkilometer havbunn fra en frodig tareskog til naken fjellgrunn, uten skjulesteder for smådyr og fiskeyngel.
  Av Lars-Henrik Larsen, avdelingsleder i Akvaplan-niva
☒   ANNONSE:
Fiskeyngel blir med litt hell til gyteferdig fisk og matfisk over minstemålet, og tareskogen er for flere arter selve starten på fiskerinæringen.

Kråkebollen er en ettertraktet delikatesse som betales med gode priser, spesielt i Asia. Den kan dermed ses på som en ressurs, samtidig som den kan ses på som et miljøproblem ved at tareskogen forsvinner der den beiter.

LES OGSÅ
Ikke lov å ta krabbe i Porsangerfjorden


Her møter vi en utfordring. En ressurs skal forvaltes. Det innebærer at det skal kunne etableres effektive og lønnsomme fangstledd, anlegg for bearbeiding, transport og salg, slik at det kan oppnås et stabilt langtidsutbytte fra bestanden.

Dette skal gi grunnlag for investeringer i hele verdikjeden, med visshet om at ressursen forvaltes slik at den kan høstes i mer enn et kort tidsperspektiv.

Sukkertare

Sukkertare. Foto: Sanna Matsson/Akvaplan-niva


Som en ressurs er det uaktuelt å ha målsetning om å desimere eller utrydde kråkebollen.

Om målet derimot er å få tilbake tareskogen, står det i motsetning til å opprettholde en stor, høstbar bestand av kråkeboller.

Den mest hensiktsmessige tilnærmingen med et slikt mål for øye ville vært å stimulere til utryddelsesfiske, etter samme mal som vi så i sommer, der det ble gjort en betydelig dugnadsinnsats for å bekjempe pukkellaksen i nordnorske vassdrag.

Kan vi ha begge deler?


Hvis vi skal si «ja takk, begge deler», kan vi sammenligne med forvaltningen av kongekrabben.

Norge har blitt enig med Russland om at kongekrabben, som i likhet med kråkebollen har satt et tydelig forspor på havbunnen, skal forvaltes som en ressurs i havområdene øst for Nordkapp.

LES OGSÅ
Sukkertaren forsvinner fra Oslofjorden


Det betyr at forvaltningen tar sikte på å opprettholde en produktiv bestand som høstes bærekraftig.

Dermed har en i prinsippet gitt opp å forvalte de kystnære økosystemene øst for Nordkapp på en måte som leder utviklingen tilbake i retning av tilstanden før krabbens inntog. Man har akseptert dagens situasjon.

Vanskelig forvaltning


Å forvalte kråkebollen på samme måte som kongekrabben kan synes å være en bokstavelig talt, tornefull veg. Å etablere et fiske på kråkebolle, vil langt på vei være å oppgi å få tareskogen tilbake.

Det kan også bli slik at kråkebollen uansett forsvinner av seg selv når det ikke er mer tareskog igjen å gnafse på.

LES OGSÅ
Fremmede arter truer ålegresset


Uten en klar og entydig forståelse av hva som har ført til at artens oppblomstring, og muligens også kan føre til at den forsvinner, er det utfordrende å kunne fastsette både bestandsmål, beskatningsstrategier og forventet utbytte.

Det er viktig å ha kunnskap både om biologi, teknologi og økonomi knyttet til kråkebollen, før det avgjøres om kråkebollen skal forvaltes som en ressurs eller søkes utryddet.

Bruker tare som agn


I Tromsøområdet prøver lokale fiskere i høst ut teiner til fangst av kråkeboller. Det benyttes tare som agn. Inntil videre er dette konseptet avhengig av at det faktisk er tare tilgjengelig.

Neste steg kan være å utvikle et kunstig agn med lukt og smak av tare, eller benytte "avskjær" fra taredyrking i bøyestrekk som agn.

Kråkebolleteine

En enkel teine til fangst av kråkeboller. Foto: B. Sigurdsson, Nordeng AS


Men det hele forblir på forsøksstadiet dersom det ikke legges en god strategi som klart definerer hva kråkebollen skal sees på som, en ressurs eller en plage.

Inntil valget er truffet, basert på kunnskap om og forståelse av artens rolle i kystens økosystem, og det er lagt en strategi og eventuelt stimulert til etablering av en næring som kan høste av kråkebollen, må vi konstatere at tareskogen ligger tynt an.



Det er neppe til tareskogens fordel om kråkebollen skal forvaltes som en ressurs, og etter hvert skal beskyttes med fredningstider og minstemål.

Her må personer fra mange hold tenke klokt sammen og nøye vurdere hvordan vi best håndterer det piggete sjødyret. Gjennomtenkt ressursforvaltning er bra for både tareskogen og våre barn og barnebarn.




ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.


Annonsørinnhold:

  • Spar 2.000 kroner på grunnkurs!

    Nå får du kjemperabatt på PADI Open Water Diver grunnkurs i dykking hos Nemo i Bergen. Gi fantastiske opplevelser til jul, til deg selv eller noen du er glad i!

ANNONSE:

ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Dykk i verdens sterkeste malstrøm

    Saltstraumen byr på noen av de heftigste dykkeopplevelsene som finnes – ikke bare i Norge, men i hele verden. Det er ganske enkelt noe eget med verdens sterkeste malstrøm...
Siste videoer:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PSS tilbyr utdanning fra grunnkurs til instruktør, og har kategorier for profesjonelle dykkere - fridykking, sportsdykking, teknisk dykking og førstehjelp/redning. I bransjeregisteret finner du dykkesentre som tilbyr PSS-kurs.


Annonsørinnhold:

  • Spar 2.000 kroner på grunnkurs!

    Nå får du kjemperabatt på PADI Open Water Diver grunnkurs i dykking hos Nemo i Bergen. Gi fantastiske opplevelser til jul, til deg selv eller noen du er glad i!

ANNONSE:

ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Dykk i verdens sterkeste malstrøm

    Saltstraumen byr på noen av de heftigste dykkeopplevelsene som finnes – ikke bare i Norge, men i hele verden. Det er ganske enkelt noe eget med verdens sterkeste malstrøm...
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020 Forlaget Dykking AS