Vurdering av marine høyrisiko-arter
NIVA har utredet hvordan fremmede arter eller dørstokkarter som er vurdert til kategori «svært høy risiko» på Artsdatabankens fremmedartsliste kan bli anvendt i vurderingen av økologisk tilstand i kystvannforekomster.

Codium fragile (pollpryd) og Sargassum muticum (japansk drivtang). Foto: Camilla W. Fagerli, NIVA
Vurdering av marine høyrisiko-arter
NIVA har utredet hvordan fremmede arter eller dørstokkarter som er vurdert til kategori «svært høy risiko» på Artsdatabankens fremmedartsliste kan bli anvendt i vurderingen av økologisk tilstand i kystvannforekomster.
5. april 2022
NIVA har også vurdert kunnskapsgrunnlaget for å kunne bedømme de økologiske effektene av de fremmede artene i en vannforekomst.

Vær på utkikk etter disse artene
– Tilstedeværelse av en fremmed art bør ha en målbar og dokumentert effekt på den økologiske tilstanden i kystvannforekomster for at tilstanden skal kunne nedjusteres, skriver NIVA.
Per i dag er det for lite kunnskap om de marine fremmede høyrisiko-artenes effekt til at tilstanden kan nedjusteres på generelt grunnlag.

LES OGSÅ
Fremmed fisk utgjør risiko
– Dersom fremmede arter skal inngå i tilstandsklassifisering av marine vannforekomster, bør det utarbeides egne indekser for denne påvirkningstypen, skriver NIVA.
Av de 24 marine artene som er vurdert til å ha stor økologisk effekt i artsdatabankens fremmedartsliste anbefaler NIVA å begrense vurderingen til disse 9 artene:
Artsguppe | Navn | Status |
Alger | Undaria pinnatifida | Dørstokkart |
Alger | Bonnemaisonia hamifera, krokbærer | Fremmed art |
Alger | Codium fragile, pollpryd | Fremmed art |
Alger | Dasysiphonia japonica, japansk sjølyng | Fremmed art |
Alger | Gracilaria vermiculophylla | Fremmed art |
Alger | Sargassum muticum, japansk drivtang | Fremmed art |
Krepsdyr | Gammarus tigrinus | Dørstokkart |
Krepsdyr | Paralithodes camtschaticus, kongekrabbe | Fremmed art |
Kappedyr | Didemnum vexillum, japansk sjøpung (havnespy) | Fremmed art |
Artene med * bak navnet er «ikke-marine invertebrater», altså ferskvannsarter som kan leve i brakkvann eller har kun deler av lissyklusen i sjø.
NIVA anbefaler også å vurdere de økologiske effektene av stillehavsøsters (Crassostrea gigas), selv om denne er vurdert til å kun ha middels økologisk effekt av Artsdatabanken.
– Vår subjektive vurdering er at arten kan ha en stor økologisk effekt i de habitatene den forekommer i høye tettheter, noe som også beskrives godt i Artsdatabankens oppsummering av arten, heter det i rapporten.
NIVA mener at også japansk spøkelseskreps (Caprella mutica) muligens bør tar med i vurderingen, selv om den er vurdert til å ha middels økologisk effekt.
Kilde: Miljødirektoratet