Vil ha med Norge på dugnad
Tareskogen langs norskekysten står i fare med å bli spist opp av kråkeboller. Det vil den frivillige organisasjonen Tarevoktere gjøre noe med.
Vil ha med Norge på dugnad
KRÅKEBOLLER

Vil ha med Norge på dugnad
Tareskogen langs norskekysten står i fare med å bli spist opp av kråkeboller. Det vil den frivillige organisasjonen Tarevoktere gjøre noe med.
  18. januar 2024
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Overfiske, klimaendringer og forurensing har ført til en eksplosjon i mengde av kråkeboller, som igjen fører til overbeiting av tareskogene langs norskekysten.

Tareskogene er grunnlaget for det marine økosystemet, og en viktig ressurs for naturlig lagring av karbon og planetens evne til å kjøle seg ned.

Enorme mengder kråkeboller


Kråkebollene er et større problem i de nordlige strøkene av Norge, men de finnes overalt og det er mange av dem – opptil 45 stk. per kvadratmeter.

De piggete tarespiserne trives på hardbunn og tareskogen finnes på mellom null til tjue meters dyp der det er gode strømforhold.

Kråkeboller

Dykkere har gjort en stor innsats med å fjerne kråkeboller i Tromø. Foto: David Gonzalez Foto


Undervannsdugnaden i Tromsø som arrangeres av Tarevoktere har allerede resultert i tilbakekomst av tareskog i et testområde på rundt 70 kvadratmeter.

Frivillige dykkere har månedlig fjernet og knust kråkeboller, og dette har gitt resultater. Nå håper Tarevoktere å ekspandere arbeidet ytterligere.

Undervannsdugnad for tareskogen


For å redde tareskogen vil de ha med seg dykkerklubber i nord på en undervannsdugnad. I Nordland og Troms-Finnmark finnes det 36 dykkerklubber.

– Hvis klubbene hadde ryddet kråkeboller i et område på for eksempel 70 kvadratmeter hver måned, kunne vi sammen restaurert et område med tareskog på cirka 2.500 kvadratmeter, sier Stine Skalmerud, marinbiolog fra Tarevoktere.

Tarevoktere

Stine Skalmerud, Juni Bjørneset og Ida Søhol er lederteamet i Tarevoktere. Foto: Mauro Pau


Dette ville lokalt gitt en boost for naturmangfold i form av tilbakekomst av utallige organismer og viktige fiskearter.

– I dag dekker kråkeboller rundt 5.000 km2 av norskekysten, og hvis det blir restaurert tilbake til tareskoger vil det årlig gi økonomiske fordeler på 83,6 milliarder dollar, sier Skalmerud.

LES MER
Restoring Norway's Underwater Forest


Tallet er et estimat basert på fiskeriproduksjon, næringssyklus og karbonlagring basert på NIVA-rapporten Restoring Norway's Underwater Forest.

– Det er sannsynlig å tro at det finnes flere faktorer som kan føre til ytterligere økonomiske fordeler, sier Stine Skalmerud.

Tareskog

Tareskogen er viktig for lagring av CO2. Foto: David Gonzalez Foto


Viktig kartverktøy


Tarevoktere baserer sin kunnskap om tareskogen fra forskning og data fra blant annet pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen hvor havbunnen i tre utvalgte er områder kartlagt i detalj av Havforskningsinstituttet, NGU og Kartverket.

Kartene gir tilgang til data om dybde, strømforhold og bunntype som gir god informasjon i arbeidet med å lokalisere nye kråkebolle-områder.

LES OGSÅ
Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?


– Marine grunnkart er et flott hjelpemiddel i arbeidet med å lokalisere nye områder der det potensielt kan være mye kråkeboller, og dermed gode muligheter for tare å gjenetablere seg, sier Skalmerud.

Hun forteller at faktorer som dybde, strøm og bunntype er en god kombinasjon av informasjon som gjør arbeidet lettere.

Støttes av WWF Verdens naturfond


I tillegg til karbonlagring er såkalt «blå skog» viktig for å opprettholde balansen i økosystemene, som oppvekstområder og leveområder for en rekke ulike arter.

– De fantastiske tareskogene våre er helt avgjørende for å kunne opprettholde et stort mangfold av liv, sier Fredrik Myhre, som er marinbiolog og leder for havteamet i WWF Verdens naturfond.

Fra problemer til ressurser?


Myhre forteller at tareskogen også er en av de viktigste karbonbinderne i havet, og at det derfor er svært viktig at vi tar vare på undervannsskogene langs norskekysten.

Ifølge tall fra NINA binder tareskogene langs norskekysten over 13 millioner tonn CO2 i året. Det tilsvarer rundt en fjerdedel av de norske CO2-utslippene hvert år.



Gründerselskapet Fiskher ønsker å videreutvikle fiske-appen sin med kråkeboller i utvalget. Fiskher vant geodataprisen i 2021 for beste app, som gir fritidsfiskere i Norge tilgang til gode fiskeområder.

Ved hjelp av Kartverkets kartløsninger har selskapet kartlagt hele norskekysten og laget et innovativt produkt for fritidsfiskere. Algoritmene for kunstig intelligens kan også brukes for andre marine arter som kråkeboller.

Fiskher



– Teknologien gir oss muligheter til å samle data på hvor man fisker hva, artenes utbredelse og kondisjon, nye arter og så videre. Dette kan også gjøres med annet marint liv – som kråkebolla, sier daglig leder Trond Are Gjøne i Fiskher.

– Ta bilde av fangsten, så ordner utvidet virkelighet, kunstig intelligens og annen automatisk datainnsamling resten. Innsamling av data om kråkebolla kan gjøres på en enkel måte, sier han.






ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Begynne å dykke - eller ta et videregående kurs?

 

IANTD tilbyr opplæring på alle nivåer fra nybegynner til avansert teknisk nivå. Organisasjonen var først ute med forskjellige kurs i teknisk dykking på 90-tallet. I bransjeregisteret finner du dykkesentre som tilbyr IANTD-kurs.

 

 

 

Annonsørinnhold:

ANNONSE:

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Fotografit holder fotocamp i Egypt

    Den danske UV-fotospesialisten Fotografit byr på en spennende fotoreise og workshop med individuell undervisning i UV-foto. Turen går til Dive Camp Nakari i april 2024.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2023 Forlaget Dykking AS