Kjemikalier havner i Oslofjorden
Miljødirektoratet opplyser at de finner mye plastmyknere og stoffer som brukes i desinfeksjons- og rengjøringsmidler når de jakter på miljøgifter i Oslofjorden og i Mjøsa.
Kjemikalier havner i Oslofjorden
Ftalater brukes for å gjøre plastprodukter myke. Illustrasjonsfoto: Jack Lawrence (CC BY 2.0)
MILJØ

Kjemikalier havner i Oslofjorden
Miljødirektoratet opplyser at de finner mye plastmyknere og stoffer som brukes i desinfeksjons- og rengjøringsmidler når de jakter på miljøgifter i Oslofjorden og i Mjøsa.
  23. februar 2023
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
For å fange opp kjemikalier med uheldige egenskaper for mennesker og miljø, har Miljø­direktoratet årlige overvåkingsprogrammer.

– Målet er å finne stoffene i miljøet slik at vi kan jobbe for å få regulert de som kan være skadelige. Mindre tilførsel av miljøgifter er viktig for Oslofjorden, skriver Miljødirektoratet.

Vil fase ut miljøgift funnet i fisk i Oslofjorden


I overvåkningsprogrammene Miljøgifter i ferskvannsnæringsnett (Milfersk) og Miljøgifter i en urban fjord undersøkes tilførselen av en lang rekke potensielt helse- og miljøskadelige stoffer i Mjøsa og Oslofjorden.

Tiltaksplanen for en ren og rik Oslofjord anbefaler å redusere tilførsler av miljøgifter, og sier i tillegg at kunnskapsgrunnlaget om kildene til miljøgifter må styrkes, blant annet med mer overvåking.

LES OGSÅ
Bunnstoff bidrar til forurensning


Overvåkingsprogrammene er med på å identifisere slike kilder til miljøgifter og gi argumenter for å redusere tilførslene av miljøgifter til Oslofjorden.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) samlet inn mange ulike typer prøver, fra Mjøsa og Oslofjorden, på steder der man vet at sjansen er stor for å finne miljøgifter.

Tiltaksplan: Dette skal redde Oslofjorden


NIVA har samlet inn prøver fra bunnsedimenter, overflatevann, vann fra avrenning og avløpsvann fra kloakkrenseanlegg.

De har også samlet inn i biologiske prøver for å undersøke om noen av stoffene finner veien inn i næringskjedene.

LES OGSÅ
Hvorfor dør Oslofjorden?


I Oslofjorden tok de prøver av blåskjell og torsk, og i Mjøsa hentet de prøver av fjær­mygglarver, mort, hork og abbor. Det ble også tatt prøver av ørret i Mjøsa og i Alnaelva i Oslo.

Ftalater dominerer i slam og i partikler i avløpsvann fra renseanleggene. Dette er stoffer som brukes som mykgjørere i plastprodukter.

Dødelig cocktail tar livet av hoppekreps


I prøver av overvann som renner ut i Mjøsa dominerer kvartære ammoniumforbindelser (QAC). Dette er stoffer som brukes blant annet i desinfeksjons- og vaskemidler.

– I prøvene av overvann som renner ut i Oslofjorden finner vi også relativt mye av stoffer som blant annet brukes i bildekk (benzotiazoler), skriver Miljødirektoratet.

LES OGSÅ
Slamutslipp i Førdefjorden


I levende organismer er miljøgiftene QAC og fenoler først og fremst påvist nederst i næringskjeden, mens stoffgrupper som PCB, langkjedet PFAS og siloksaner ser ut til å konsentreres oppover i næringskjeden i Mjøsa.

Ftalater dominerer blant stoffene som ble målt i fisken hork, mens QAC dominerer i mort og måles også i torsk.

Ny rapport: Mikroplast spredt i hele Norge


– For første gang målte vi også de korteste PFASene. Disse blir brukt som erstatnings­stoffer for tradisjonelle PFASer eller er ned­brytningsprodukter, opplyser Miljødirektoratet.

Disse stoffene dominerte i prøver av avløpsvann og overvann som renner ut i Mjøsa og Oslofjorden, samt i vann fra Alnaelva.



– Vi er bekymret for funn av de perfluorerte forbindelsene i miljøet, sier Miljødirektoratet.

Norge, sammen med flere europeiske land, leverte 13. januar et forslag til regulering av PFAS under det felles europeiske kjemikalieregelverket Reach.


Kilde: Miljødirektoratet

Opprinnelig publisert 19.01.2023



ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

Norges Dykkeforbund utdanner dykkere etter retningslinjene til CMAS, det internasjonale dykkeforbundet. Utdanningen skjer gjennom dykkeklubbene eller hos autoriserte dykkeskoler. Flere av dykkesentrene i bransjeregisteret tilbyr også CMAS-kurs.


 

Annonsørinnhold:

  • Hugs å søka om du vil bli yrkesdykkar

    Dykkerutdanninga ved Høgskulen på Vestlandet er ei fagskuleutdanning som gir deg dei fleste sertifikata du treng som yrkesdykkar. No er det snart søknadsfrist for kurset som startar til hausten.

ANNONSE:

ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
Image

Innhold, Dykking nr. 2/2020:

Innhold:

  • DYKKEMEDISIN: Stor COVID-19 SPESIAL
  • VRAKDYKKING: RMS Lusitania
  • UNDERVANNSFOTO: Ocean Art Photo Contest
  • RUNDEFUNNET: En tingbok forteller
  • GRUVEDYKKING: Norges svar på Tuna-Hästberg?
  • DYKKEMÅL: Dybdekart fra Lygnstøylvatnet
  • DYKKEREISE: Ponza i Italia
  • UTSTYRSTEST: KISS Sidewinder
  • PRODUKTNYTT: Nytt og nyttig på markedet

Abonnér på bladet Dykking og få spennende dykkestoff levert portofritt i postkassen!
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Dykk i verdens kraftigste malstrøm

    Saltstraumen byr på noen av de heftigste dykkeopplevelsene som finnes – ikke bare i Norge, men i hele verden. Det er ganske enkelt noe eget med verdens sterkeste malstrøm.
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020-22 Forlaget Dykking AS