Kongekrabbe: Uønsket, men viktig
Kongekrabben er en viktig inntektskilde i nord – men det altetende rovdyret truer også artsmangfoldet i Porsangerfjorden og andre fjorder i Finnmark.
Kongekrabbe: Uønsket, men viktig
Foto: Christian Skauge
KONGEKRABBE

Kongekrabbe: Uønsket, men viktig
Kongekrabben er en viktig inntektskilde i nord – men det altetende rovdyret truer også artsmangfoldet i Porsangerfjorden og andre fjorder i Finnmark.
  26. mai 2023
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Kongekrabben kan ha et «vingespenn» på 1,8 meter og veie over 10 kilo. Den har en enorm appetitt og setter til livs ethvert byttedyr den kan slå klørne i.

Både skjell, kråkeboller, børstemark, slange­stjerner, sjøstjerner, maneter, snegler, fisk og andre krepsdyr står på menyen – og den spiser til og med tang og tare.

LES OGSÅ
– Sprer seg raskere enn ventet


Størrelsen gjør at kongekrabben trenger mye mat, og den allsidige dietten gjør at nesten ingen dyregrupper er trygge og truer dermed artsmangfoldet.

Klørne er ikke bare mekaniske griperedskaper – de har avanserte sensorer som sender en strøm av informasjon til krabbens to hjerner og hjelper den å finne noe spiselig.





Kongekrabben hører ikke naturlig hjemme i Norge, men ble hentet fra det nordlige Stillehavet og satt ut i Murmansk-området på 1960-tallet.

Målet var å skape en levedyktig bestand som ville gi inntekter for fiskerne og mat til befolkningen – men kongekrabben holdt seg ikke i russisk farvann.

Ikke lov å ta krabbe i Porsangerfjorden


Snart la krabbene ut på vandring vestover, og dukket opp i Norge midt på 1970-tallet. Siden har de spredt seg til hele Finnmark og er funnet sør for Tromsø.

Ingen vet hvor langt sør kongekrabben vil vandre. Selv om det ser ut til at den foreløpig har stanset, mener forskere at den kan dukke opp i Trøndelag.



Kongekrabben gir viktige inntekter, men den er også en farlig innvandrer som er oppført på fremmedartslisten med «svært høy risiko».

Filmklippet er et utdrag fra dokumentaren «Conquerors – The Giant Crab of Kamchatka», produsert av ZED og ARTE France.

Opprinnelig publisert 06.05.2023



ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.


Annonsørinnhold:

  • Onsdagsdykk på Slemmestad

    Bli med Oslofjorden Dykkesenter til Bjerkåsholmen ved VEAS på Slemmestad onsdag 31. mai! Stedet passer for alle – og nå kan det være mye nakensnegler.

ANNONSE:

Les i siste utgave av bladet Dykking:
Les i siste utgave av bladet Dykking:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Ta PADI Rescue Diver hos Nemo til helgen

    Rescue Diver er kanskje det viktigste kurset på PADI-stigen, og lærer deg førstehjelp og hvordan skal håndtere en ulykke. Nå har du sjansen til å bli en tryggere dykker!
Siste videoer:
logo
Bladet Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 


© 2020-22 Forlaget Dykking AS