StrandkrabbeStrandkrabbe
Strandkrabbe. Foto: © Christian Skauge
 

Strandkrabben er havbunnens Cæsar
Strandkrabben er havbunnens Cæsar
Den haiket, bunnslo og vant. Den lille strandkrabben er en av verdens mest beryktede inva­derende arter, og har erobret havbunnen på fem kontinenter.


Av Anders Jakobsen,
Havforskningsinstituttet
«Veni, vidi, vici.»

«Jeg kom, jeg så, jeg vant.»

Sitatet tilhører Julius Cæsar – antikkens store erobrer.

Men i havet kunne sitatet like gjerne kommet fra strandkrabben. Du vet, den lille krabben i fjæresteinene som barn fisker om sommeren.


Strandkrabbe

Ved hjelp av skip har strandkrabben kommet seg til nye områder. Foto: © Christian Skauge



Haiket med ballastvann


– Vår europeiske strandkrabbe er en av verdens mest beryktede invasjonsarter. Den er en skikkelig tøffing, sier havforsker Gro van der Meeren.

Ved hjelp av ballasttanker har den lille krabben haiket fra Europa til Nord- og Sør-Amerika, Sør-Afrika, sørkysten av Australia og til og med Japan.

Strandkrabbens første invasjon fant sted i 1817 da den kom til kysten sør for Chesa­peake Bay i USA. Hvordan den kom seg over Atlanterhavet, er det egentlig ingen som vet.


Så tok det drøye 150 år før havets Cæsar fortsatte erobringen. De fleste strandkrabbe-invasjonene skjedde på 1970- og 80-tallet, og det skyldes et spesielt sammentreff.


Strandkrabbe


Strandkrabben kan være grønn, brun, grå eller rød. Her er en hann og en hunn som venter på skallskiftet slik at de kan pare seg. Foto: © Christian Skauge



Så tok det drøye 150 år før havets Cæsar fortsatte erobringen. De fleste strandkrabbe-invasjonene skjedde på 1970- og 80-tallet, og det skyldes et spesielt sammentreff.

For det første var det ikke like strenge regler for ballastvann på den tiden. Vannet ble dumpet ukontrollert, omtrent hvor som helst.

For det andre hadde skipene blitt så raske at strandkrabbe-larvene ikke rakk å bunnslå i ballasttankene.


Umulig å telle


Det går bra med strandkrabbebestanden i Norge, tror forskerne. De finner dem over alt, men ingen klarer å måle bestanden. Selv om mange har prøvd.

Det skyldes at de ulike gruppene kommer ut fra gjemmestedene sine på forskjellige tidspunkter i løpet av sommeren. Først kommer de små krabbene som må vokse fort, så kommer hunn­krabbene i samlet flokk noen uker senere og til slutt kom­mer de største hannkrabbene frem.

Forskerne klarer ikke å fiske alle livs­stadiegruppene på én gang, og dermed blir det vanskelig å si noe om størrelsen på bestanden.


Strandkrabben kan være grønn, brun, grå eller rød. Her er en hann og en hunn som venter på skallskiftet slik at de kan pare seg. Foto: © Christian Skauge



For det første var det ikke like strenge regler for ballastvann på den tiden. Vannet ble dumpet ukontrollert, omtrent hvor som helst.

For det andre hadde skipene blitt så raske at strandkrabbe-larvene ikke rakk å bunnslå i ballasttankene.

– Så de fikk haik med skipene og rakk å komme ut av tankene i tide til å bunnslå i nye områder, sier van der Meeren.

Som med Cæsar og andre erobrere, har også strandkrabbene kommet over havet i bølger.

– Ved å se på genene til strandkrabbene på nordøstkysten av USA og østkysten av Canada, ser vi at det har vært to forskjel­lige invasjonsbølger, sier van der Meeren.


Arrow
Arrow


Strandkrabben har spredt seg til fem kontinenter. I Norge er den utbredt langs nesten hele kysten. Kart: NEMESIS portal for invasjonsarter og Artsdatabanken



Vant kampen om maten


Når strandkrabben først har kommet til et sted, så blir den værende. Det har vist seg å være svært vanskelig å bli kvitt den nye okkupanten.

– I Australia har de prøvd å utrydde den, men de har bare klart å få ned antallet. Strandkrabben lever der fortsatt, sier van der Meeren.

Som alltid med invaderende arter, er det mange negative konsekvenser for det opprinnelige økosystemet. Og det er ikke noe unntak med strandkrabben.


Strandkrabbe

God kamuflasje og gode skjulesteder er lurt når du skal erobre nye områder. Da er sandbunn godt å ha. Foto: © Christian Skauge



– Den stokker om på styrkeforholdene der den kommer, sier van der Meeren.

– Og den er blitt mye større enn den er her i Norge fordi den har fått tilgang på mer mat, legger hun til.

Når arter kommer til nye områder, betyr ikke det at de er invaderende arter. Forskerne skiller mellom invasjonsarter og migranter.

Arter som har kommet til et nytt sted ved hjelp av mennesker, er invasjonsarter.


Strandkrabbe

Strandkrabben liker seg best på grunt vann og gjerne i tidevannssonen. Foto: © Christian Skauge



Strandkrabber fikk hjelp av menneskenes ballasttanker, mens kongekrabben kom til vår del av verden da russerne satte den ut nær Norskekysten.

Snøkrabben, som finnes i Barentshavet, er derimot ikke en invasjonsart.

– Den har gått selv. Miljøendringer gjør at noen finner nye steder der de trives. De følger maten. De kaller vi for migranter, avslutter Gro van ser Meeren.







Image

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PSS tilbyr utdanning fra grunnkurs til instruktør, og har kategorier for profesjonelle dykkere - fridykking, sportsdykking, teknisk dykking og førstehjelp/redning. I bransjeregisteret finner du dykkesentre som tilbyr PSS-kurs.


Annonsørinnhold:

  • Dyreliv i havet – et must for dykkere

    Boka «Dyreliv i havet» er en skattkiste for dykkere med interesse for marinbiologi. Har du den ikke i bokhyllen er det bare å sette den på ønskelisten – det er jo snart jul!

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Hold varmen når du dykker

    Når det blir vinterkaldt i sjøen er det ekstra viktig å sørge for å holde seg skikkelig varm. Det kan du gjøre med Santi elektriske varmesystemer fra Fue.no.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS