DragefiskDragefisk
Foto: © Nirupam Nigam, UW Photography Guide
 

Invasjon av dragefisk truer Middelhavet
Invasjon av dragefisk truer Middelhavet
– Det har ikke vært gjort store anstrengelser for å rapportere om dragefiskinvasjonen i Middelhavet, sier undervanns­fotograf Nirupam Nigam. Han reiste til Tyrkia for å se problemet med egne øyne.


Av Nirupam Nigam, UW Photography Guide
Middelhavet har vært sentrum for den vestlige sivilisasjonen i tusenvis av år. Det azurblå havet er en livsviktig handelsrute, inspirasjon for kunst, matfat for millioner av mennesker og en herlig måte å avkjøle seg på en varm sommerdag.

Ikke overraskende er Middelhavet også berørt av menneskelig aktivitet, og har på mange måter utviklet seg med oss. Nå endrer det moderne samfunnet seg stadig raskere, og det samme skjer i havet.


Strand

Den tyrkiske rivieraen er et godt eksempel på hvor avhengig samfunnet er av Middelhavet. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide



I 1869 stod den 164 kilometer lange Suez­kanalen mellom Middelhavet og Røde­havet ferdig, og forkortet reisetiden mellom Europa og Asia med omtrent 30 dager. Middelhavet ble åpnet opp til resten av verden – på mer enn én måte.

Sammen med strømmen av varer til og fra Europa fulgte mange marine arter med skipene som gikk mellom de to havene.

Siden det er flere arter i Rødehavet som er tilpasset høy temperatur og saltholdighet, har de fleste artene spredd seg herfra til Middelhavet og ikke motsatt.


Sjøstjerne

En rød sjøstjerne (Echinaster sepositus) som hører hjemme i Middelhavet. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide



Disse artene kalles Lesseps-migranter, etter den franske diplomaten og inge­niøren Ferdinand de Lesseps som var ansvarlig for byggingen av Suezkanalen.

Til nå har over 300 arter migrert til Middel­havet, og det bidrar til raske endringer i økologien i havet. Ingen av dem er potensielt farligere enn den vakre og giftige dragefisken.

Den hører egentlig hjemme i Indiahavet, Stillehavet og Rødehavet. På midten av 1980-tallet dukket den plutselig opp i Karibia, og ble raskt en av de mest alvorlige invaderende artene. Dykkere ser dem på nesten hvert eneste dykk.


Dragefisk

Dragefisk utenfor kysten av Kaş. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide



Dragefisken truer bestanden av småfisk som holder korallrevet fritt for alger. Den er kjent for sin glupende appetitt, og fråtser gjerne i andre fiskers yngel.

Hunnen produserer opptil 2 millioner egg i året, og kan gyte hver fjerde dag. Drage­fisken er nå veletablert i Karibia, og uten naturlige fiender vil den sannsynligvis aldri forsvinne.

Etter åpningen av Suezkanalen for 150 år siden har Middelhavet sluppet unna en tilsvarende invasjon. Klimaendringer og stigende havtemperatur har imidlertid ført til at dragefisken har fått fotfeste i de østlige delene.


Kyst

Nærheten til Middelhavet er bokstavelig. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide



Siden EU-kommisjonen slo alarm om situasjonen i 2015 har dragefisken spredd seg både nordover og vestover. Det er massevis av dem på Kypros, og det er rapportert om enkeltindivider på Malta og så langt vest som Spania.

Det har bare vært gjort spredte forsøk på å samarbeide med forskere i Karibia som jobber med å fjerne fremmedarten og finne måter å komme den til livs på.

Siden de opprinnelige overskriftene i media har det vært relativt lite omtale av invasjonen – det har tross alt vært mer enn nok annet å skrive om siden 2015.


Kart




Sommeren 2022 bestilte jeg en reise hos Bluewater Travel, pakket dykkerutstyret og dro til den tyrkiske rivieraen for å se problemet med egne øyne.

Jeg gikk om bord i en av de mange dykke­båtene i Kaş, det mest populære dykkeområdet i landet, og etter en kort båttur hoppet vi uti til et klassisk Middelhavsdykk.

Førsteinntryk­ket var omtrent som for­ventet – det dramatiske undervanns­landskapet var nesten livløst. Det er ikke noen hemmelighet at tusenvis av år med fiske har ført til en kraftig reduksjon i bestandene. Det eneste stedet jeg har sett færre fisk er faktisk i Maine på den amerikanske østkysten.


Dragefisk

Skyggene som dukket opp fra dypet var dragefisk – og det var mange av dem. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide



Mellom steinformasjonene under meg så jeg mørke skygger som hang nesten urørlig i vannet. Da jeg kom nærmere kjente jeg igjen de røde og hvite stripene og lange, fjærliknende finnene. Det var dragefisk – og det var mange av dem.

Når jeg nærmet meg snud­de de seg én etter en for å møte meg ansikt til ansikt over det steinete landskapet de hadde erobret og nå regjerte over.

Hvis jeg kom for nært spilte de ut finnene i en giftig advarsel. Noen av dem kunne likevel ikke styre nysgjerrig­heten og kom bort for å undersøke sitt eget speilbilde i domeporten på kameraet.


Skilpadde

Den naturlig hjemmehørende karettskilpadden fortrekker kjøligere vann enn dragefisken. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide



I løpet av dykket gikk det opp for meg at dragefiskene var overalt. Dette er radikalt annerledes enn invasjonen i Karibia, selv om man kan se dragefisk på hvert eneste dykk mange steder der.

Utenfor kysten av Kaş så dragefiskene ut til å være den vanligste arten! Dette er mer enn en invasjon, de har tatt over øko­systemet og nesten fullstendig erstattet de lokale fiskeartene.

Selv om en håndfull dykk kan avskrives som et enkeltstående eksempel, reiste jeg hjem med en dyp følelse av uro over tilstanden i Middelhavet.


Potteskår

En gammel krukke gir en påminnelse om menneskenes påvirkning på naturen. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide



På samme tid var det interessant å se hvordan dragefisken trives, og hvordan naturen tilpasser seg de endrede for­holdene i havet. Kanskje er dragefisken veletablert i Middelhavet nå, men hva vil skje hvis andre, nye arter dukker opp?

Så hva kan man gjøre med dette evig skift­ende miljøet formet av vår egen sivili­sasjon? Hvis man vil prøve å komme tilbake til slik ting var, må det dykkere til – som i Karibia må det startes prosjekter for å jakte på og spise dragefisk.

Den er nemlig svært velsmakende, og kanskje kan det etter hvert blir kommer­siell fangst. Forbrukerne må lære seg å like dragefisk, på samme måte som de tidligere har vendt seg til andre fiskeslag.


Dragefisk

Den vakre tyrkiske rivieraen. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide



Til syvende og sist er jeg likevel ikke særlig optimistisk. Selv om dykk for å jakte på dragefisk er populært, har ikke noen av prosjektene som er etablert lykkes med å stanse invasjonen i Karibia.

Klimaendringene fører til økt hav­temperatur, og det er stor sjanse for at det ikke er noen vei tilbake. Dragefisken har sannsynligvis kommet for å bli.

Det eneste svaret er at vi må vente og se. Som den berømte Dr. Malcolm i Jeff Goldblums skikkelse sa i filmen Jurassic Park – «life finds a way».






Image

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

PSS tilbyr utdanning fra grunnkurs til instruktør, og har kategorier for profesjonelle dykkere - fridykking, sportsdykking, teknisk dykking og førstehjelp/redning. I bransjeregisteret finner du dykkesentre som tilbyr PSS-kurs.


Annonsørinnhold:

  • Minedykker – en jobb med smell i

    Minedykkerkommandoen er en avdeling bestående av spesialtrente dykkere som er utdannet til å uskadeliggjøre alle typer eksplosiver, og de har en av Norges tøffeste jobber.

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Bryggelys øker sikkerheten i havna

    Bryggelys fra Wee Marine AS bidrar til å øke sikkerheten i havneanlegg. Lysene er konstruert for å tåle store påkjenninger – og for å redde liv på mørke dager og kvelder.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS