Foto: © Nirupam Nigam, UW Photography Guide
– Det har ikke vært gjort store anstrengelser for å rapportere om dragefiskinvasjonen i Middelhavet, sier undervannsfotograf Nirupam Nigam. Han reiste til Tyrkia for å se problemet med egne øyne.
Av Nirupam Nigam, UW Photography Guide
Middelhavet har vært sentrum for den vestlige sivilisasjonen i tusenvis av år. Det azurblå havet er en livsviktig handelsrute, inspirasjon for kunst, matfat for millioner av mennesker og en herlig måte å avkjøle seg på en varm sommerdag.
Ikke overraskende er Middelhavet også berørt av menneskelig aktivitet, og har på mange måter utviklet seg med oss. Nå endrer det moderne samfunnet seg stadig raskere, og det samme skjer i havet.
Ikke overraskende er Middelhavet også berørt av menneskelig aktivitet, og har på mange måter utviklet seg med oss. Nå endrer det moderne samfunnet seg stadig raskere, og det samme skjer i havet.
Den tyrkiske rivieraen er et godt eksempel på hvor avhengig samfunnet er av Middelhavet. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide
I 1869 stod den 164 kilometer lange Suezkanalen mellom Middelhavet og Rødehavet ferdig, og forkortet reisetiden mellom Europa og Asia med omtrent 30 dager. Middelhavet ble åpnet opp til resten av verden – på mer enn én måte.
Sammen med strømmen av varer til og fra Europa fulgte mange marine arter med skipene som gikk mellom de to havene.
Siden det er flere arter i Rødehavet som er tilpasset høy temperatur og saltholdighet, har de fleste artene spredd seg herfra til Middelhavet og ikke motsatt.
Sammen med strømmen av varer til og fra Europa fulgte mange marine arter med skipene som gikk mellom de to havene.
Siden det er flere arter i Rødehavet som er tilpasset høy temperatur og saltholdighet, har de fleste artene spredd seg herfra til Middelhavet og ikke motsatt.
En rød sjøstjerne (Echinaster sepositus) som hører hjemme i Middelhavet. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide
Disse artene kalles Lesseps-migranter, etter den franske diplomaten og ingeniøren Ferdinand de Lesseps som var ansvarlig for byggingen av Suezkanalen.
Til nå har over 300 arter migrert til Middelhavet, og det bidrar til raske endringer i økologien i havet. Ingen av dem er potensielt farligere enn den vakre og giftige dragefisken.
Den hører egentlig hjemme i Indiahavet, Stillehavet og Rødehavet. På midten av 1980-tallet dukket den plutselig opp i Karibia, og ble raskt en av de mest alvorlige invaderende artene. Dykkere ser dem på nesten hvert eneste dykk.
Til nå har over 300 arter migrert til Middelhavet, og det bidrar til raske endringer i økologien i havet. Ingen av dem er potensielt farligere enn den vakre og giftige dragefisken.
Den hører egentlig hjemme i Indiahavet, Stillehavet og Rødehavet. På midten av 1980-tallet dukket den plutselig opp i Karibia, og ble raskt en av de mest alvorlige invaderende artene. Dykkere ser dem på nesten hvert eneste dykk.
Dragefisk utenfor kysten av Kaş. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide
Dragefisken truer bestanden av småfisk som holder korallrevet fritt for alger. Den er kjent for sin glupende appetitt, og fråtser gjerne i andre fiskers yngel.
Hunnen produserer opptil 2 millioner egg i året, og kan gyte hver fjerde dag. Dragefisken er nå veletablert i Karibia, og uten naturlige fiender vil den sannsynligvis aldri forsvinne.
Etter åpningen av Suezkanalen for 150 år siden har Middelhavet sluppet unna en tilsvarende invasjon. Klimaendringer og stigende havtemperatur har imidlertid ført til at dragefisken har fått fotfeste i de østlige delene.
Hunnen produserer opptil 2 millioner egg i året, og kan gyte hver fjerde dag. Dragefisken er nå veletablert i Karibia, og uten naturlige fiender vil den sannsynligvis aldri forsvinne.
Etter åpningen av Suezkanalen for 150 år siden har Middelhavet sluppet unna en tilsvarende invasjon. Klimaendringer og stigende havtemperatur har imidlertid ført til at dragefisken har fått fotfeste i de østlige delene.
Nærheten til Middelhavet er bokstavelig. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide
Siden EU-kommisjonen slo alarm om situasjonen i 2015 har dragefisken spredd seg både nordover og vestover. Det er massevis av dem på Kypros, og det er rapportert om enkeltindivider på Malta og så langt vest som Spania.
Det har bare vært gjort spredte forsøk på å samarbeide med forskere i Karibia som jobber med å fjerne fremmedarten og finne måter å komme den til livs på.
Siden de opprinnelige overskriftene i media har det vært relativt lite omtale av invasjonen – det har tross alt vært mer enn nok annet å skrive om siden 2015.
Det har bare vært gjort spredte forsøk på å samarbeide med forskere i Karibia som jobber med å fjerne fremmedarten og finne måter å komme den til livs på.
Siden de opprinnelige overskriftene i media har det vært relativt lite omtale av invasjonen – det har tross alt vært mer enn nok annet å skrive om siden 2015.
Utbredelsen av dragefisk i Middelhavet fra 2015–20. Kart: Elizabeth W. Phillips og Alexander Kotrschal, Journal of Environmental Management (open access)
Sommeren 2022 bestilte jeg en reise hos Bluewater Travel, pakket dykkerutstyret og dro til den tyrkiske rivieraen for å se problemet med egne øyne.
Jeg gikk om bord i en av de mange dykkebåtene i Kaş, det mest populære dykkeområdet i landet, og etter en kort båttur hoppet vi uti til et klassisk Middelhavsdykk.
Førsteinntrykket var omtrent som forventet – det dramatiske undervannslandskapet var nesten livløst. Det er ikke noen hemmelighet at tusenvis av år med fiske har ført til en kraftig reduksjon i bestandene. Det eneste stedet jeg har sett færre fisk er faktisk i Maine på den amerikanske østkysten.
Jeg gikk om bord i en av de mange dykkebåtene i Kaş, det mest populære dykkeområdet i landet, og etter en kort båttur hoppet vi uti til et klassisk Middelhavsdykk.
Førsteinntrykket var omtrent som forventet – det dramatiske undervannslandskapet var nesten livløst. Det er ikke noen hemmelighet at tusenvis av år med fiske har ført til en kraftig reduksjon i bestandene. Det eneste stedet jeg har sett færre fisk er faktisk i Maine på den amerikanske østkysten.
Skyggene som dukket opp fra dypet var dragefisk – og det var mange av dem. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide
Mellom steinformasjonene under meg så jeg mørke skygger som hang nesten urørlig i vannet. Da jeg kom nærmere kjente jeg igjen de røde og hvite stripene og lange, fjærliknende finnene. Det var dragefisk – og det var mange av dem.
Når jeg nærmet meg snudde de seg én etter en for å møte meg ansikt til ansikt over det steinete landskapet de hadde erobret og nå regjerte over.
Hvis jeg kom for nært spilte de ut finnene i en giftig advarsel. Noen av dem kunne likevel ikke styre nysgjerrigheten og kom bort for å undersøke sitt eget speilbilde i domeporten på kameraet.
Når jeg nærmet meg snudde de seg én etter en for å møte meg ansikt til ansikt over det steinete landskapet de hadde erobret og nå regjerte over.
Hvis jeg kom for nært spilte de ut finnene i en giftig advarsel. Noen av dem kunne likevel ikke styre nysgjerrigheten og kom bort for å undersøke sitt eget speilbilde i domeporten på kameraet.
Den naturlig hjemmehørende karettskilpadden fortrekker kjøligere vann enn dragefisken. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide
I løpet av dykket gikk det opp for meg at dragefiskene var overalt. Dette er radikalt annerledes enn invasjonen i Karibia, selv om man kan se dragefisk på hvert eneste dykk mange steder der.
Utenfor kysten av Kaş så dragefiskene ut til å være den vanligste arten! Dette er mer enn en invasjon, de har tatt over økosystemet og nesten fullstendig erstattet de lokale fiskeartene.
Selv om en håndfull dykk kan avskrives som et enkeltstående eksempel, reiste jeg hjem med en dyp følelse av uro over tilstanden i Middelhavet.
Utenfor kysten av Kaş så dragefiskene ut til å være den vanligste arten! Dette er mer enn en invasjon, de har tatt over økosystemet og nesten fullstendig erstattet de lokale fiskeartene.
Selv om en håndfull dykk kan avskrives som et enkeltstående eksempel, reiste jeg hjem med en dyp følelse av uro over tilstanden i Middelhavet.
En gammel krukke gir en påminnelse om menneskenes påvirkning på naturen. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide
På samme tid var det interessant å se hvordan dragefisken trives, og hvordan naturen tilpasser seg de endrede forholdene i havet. Kanskje er dragefisken veletablert i Middelhavet nå, men hva vil skje hvis andre, nye arter dukker opp?
Så hva kan man gjøre med dette evig skiftende miljøet formet av vår egen sivilisasjon? Hvis man vil prøve å komme tilbake til slik ting var, må det dykkere til – som i Karibia må det startes prosjekter for å jakte på og spise dragefisk.
Den er nemlig svært velsmakende, og kanskje kan det etter hvert blir kommersiell fangst. Forbrukerne må lære seg å like dragefisk, på samme måte som de tidligere har vendt seg til andre fiskeslag.
Så hva kan man gjøre med dette evig skiftende miljøet formet av vår egen sivilisasjon? Hvis man vil prøve å komme tilbake til slik ting var, må det dykkere til – som i Karibia må det startes prosjekter for å jakte på og spise dragefisk.
Den er nemlig svært velsmakende, og kanskje kan det etter hvert blir kommersiell fangst. Forbrukerne må lære seg å like dragefisk, på samme måte som de tidligere har vendt seg til andre fiskeslag.
Den vakre tyrkiske rivieraen. Foto: © Nirupam Nigam, Underwater Photography Guide
Til syvende og sist er jeg likevel ikke særlig optimistisk. Selv om dykk for å jakte på dragefisk er populært, har ikke noen av prosjektene som er etablert lykkes med å stanse invasjonen i Karibia.
Klimaendringene fører til økt havtemperatur, og det er stor sjanse for at det ikke er noen vei tilbake. Dragefisken har sannsynligvis kommet for å bli.
Det eneste svaret er at vi må vente og se. Som den berømte Dr. Malcolm i Jeff Goldblums skikkelse sa i filmen Jurassic Park – «life finds a way».
Klimaendringene fører til økt havtemperatur, og det er stor sjanse for at det ikke er noen vei tilbake. Dragefisken har sannsynligvis kommet for å bli.
Det eneste svaret er at vi må vente og se. Som den berømte Dr. Malcolm i Jeff Goldblums skikkelse sa i filmen Jurassic Park – «life finds a way».
