Det var ikke bare Filmavisen som var tilstede da Gunvor Framnes for 60 år siden gjennomførte sitt eksamensdykk den 2. januar 1960.

Oppbudet av pressefolk var så stort at de like godt leide en ferge som fikk plass til alle. Dette var jo en god nyhetssak!

Ute på fjorden ankret de opp, og etter behørig kontroll av fru Gunvors dykk, kunne hun stolt konstatere at hun hadde bestått Falkens dykkekurs.

Med på selve dykket var instruktøren og en mann fra marinen, og dybden var 35 meter. Før dette hadde fru Gunvor gjennomgått bortimot ett år med trening.

Utenom den teoretiske delen måtte hun gjennomføre flere øvelser, blant annet å svømme 1.000 meter i overflaten med apparat for å styrke kondisjonen.

Denne øvelsen var ikke alltid like behage­lig når fjorden var dekket av tynn is. Andre øvelser gikk ut på å dykke fem meter ned i basseng, av med apparat, opp i overflaten og ned igjen.

En sterk inspirasjonskilde til at fruen ønsket og gå i dypet, var at faren var hjelm­dykker, og det var heller ikke noe dårlig utgangspunkt at hun alltid hadde vært lidenskapelig opptatt av hav og bading.

Dykkedrømmen ble en realitet da hun ble ansatt i Falken som kontorfullmektig – de hadde på den tiden full dykkeberedskap.

Da Gunvor hadde fått sitt dykkesertifikat ble kontorjobben utvidet med dykke­oppdrag for Falken Redningskorps.

Det var ikke alltid at skråtobbakktyggende mannfolk trodde hun skulle klare å utrette noe som helst når hun dukket opp på et kaianlegg.

Pipa fikk en annen lyd da hun dukket opp etter fullført oppdrag – det hendte til og med at hun fikk applaus!

Et bedugget hankjønn var også meget fornøyd med Gunvors innsats da han etter å ha startet 17. mai­feiringen en dag for tidlig spydde ut gebisset: Tennene ble hentet opp fra dypet, og mannen turde å gå hjem

I 15 år dykket Gunvor Framnes ukentlig i jobbregi hos Falken, og var med på mange krevende oppdrag og søk etter omkomne. Hun dykket også på fritiden, og krabber var kjærkommen familiekos på hytta.

Det er fristende å avslutte historien om Gunvors dykkekarriere med et sitat fra Filmavisen da hun forsvant ned i dypet på eksamensdykket:

– En siste og ellevill hilsen med baklab­bene, og så er det bare boblene som forteller hvor veien går ned på 30 meters dyp!