– Tareskogens kollaps var en økologisk katastrofe, men fordi de skjedde under vann, fikk det lite oppmerksomhet. Hadde dette skjedd på land, ville vi ikke snakket om annet.

Det sier prosjektleder og havforsker Hans Kristian Strand.





Tareskogen i Porsangerfjorden var nesten helt ødelagt av kråkeboller. I 2013 spredte forskerne brent kalk i fjorden, for å undersøke om dette kunne ta knekken på kråkebollene som hadde beitet ned skogen.

Siden da har forskere nøye fulgt utviklingen, og resultatene er slående: fjorden blomstrer nå med en tett tareskog.



Brent kalk produseres ved å varme opp vanlig kalk til ca. 1.000 grader. Under behandlingen av fjorden, ble kalken blandet med vann og spredt på havoverflaten.

– Når kalken treffer vannet, oppstår en kortvarig etsende effekt på grunn av den raske pH-økningen. Kråkeboller og andre pigghuder er svært sårbare for behandlingen, mens skjell, krabber og fisk knapt påvirkes ved de dosene som skal til for å ta livet av kråkeboller. Metoden skaper ingen giftige biprodukter, forklarer Strand.





Men selv om kalkbehandlingen hovedsakelig rammer kråkeboller, kan den også ta livet av andre marine arter i området som ikke tåler det etsende stoffet.

– Omfanget av utilsiktet dødelighet regner vi som beskjedent, siden det biologiske mangfoldet i kråkebolleørkener allerede er kraftig redusert. Uansett vil tareskogen som vokser opp etter behandlingen i løpet av kort tid gi grunnlag for et biologisk mangfold som langt overgår tilstanden i kråkebolleørkenen den erstatter, sier Strand.



Tareskog er avgjørende som habitat for mange arter, men i Nord-Norge har kråkeboller holdt mange områder i et jerngrep siden 1970-tallet. Dette har forvandlet betydelige deler av kysten til en stabil kråkebolleørken.

Selv om forsøket i Porsangerfjorden var en suksess, har samme metode i andre fjorder ikke gitt tilsvarende resultater.

Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?

– På andre steder har ikke behandlingen ført til ny tareskog. Vi har ikke teknologien som lar oss kalke i dypere vann eller i områder med sterk strøm, sier Strand.

– Vi må også lære mer om hvor ofte behandlingen bør gjentas, spesielt der det finnes små kråkeboller som ligger skjult i grus og steiner, fortsetter han.



Invasjonen av kongekrabbe i Porsangerfjorden har vært en uventet hjelp. Krabbene fortsetter å spise kråkeboller og har dermed hindret ny ødeleggelse av tareskogen.

De store mengdene kongekrabber fra Porsangerfjorden og østover har også ført til gjenvekst av tare i områder som ikke er kalkbehandlet.





– Uansett hvor vi kalker, vil varig suksess kreve at rovdyr som krabber og steinbit etablerer seg og kontrollerer rekrutteringen av nye kråkeboller, sier Strand.

Brent kalk er bare en av tiltakene som forskerne jobber med for å redde tareskogen i nord. Les mer om de andre tiltakene her.