Vil frede hummeren i Tvedestrand
Monday 15. juni 2026
Etter ønske fra Tvedestrand kommune har Fiskeridirektoratet sendt på høring et forslag om to fredingsområder for hummer.
– Tvedestrand kommune har bedt oss opprette lokale hummerfredingsområder utenfor Askerøya og i Tvedestrandsfjorden, opplyser Fiskeridirektoratet.
De to områdene var tidligere regulert gjennom en egen forskrift om bevaringssoner i sjøområdene til Tvedestrand kommune i Agder.
Nå har virketiden utløpt, og Tvedestrand kommune har derfor tatt grep for å fortsatt frede hummeren. Høringsfristen er 15. august 2026.
De to områdene var tidligere regulert gjennom en egen forskrift om bevaringssoner i sjøområdene til Tvedestrand kommune i Agder.
Nå har virketiden utløpt, og Tvedestrand kommune har derfor tatt grep for å fortsatt frede hummeren. Høringsfristen er 15. august 2026.
Annonse:
Fremmede arter haiker til Norge
Lørdag 13. juni 2026
Fremmede arter gror fast under båter og haiker til kysten vår. Forskerne har gått gjennom 158.000 skipsanløp for å kartlegge problemet.
Hvis fremmede arter overlever i vårt klima kan de spre seg over store områder og lage problemer for de artene som er hører hjemme her.
– En art som har klart seg fint under norske forhold er havnespy. Den finnes nå langs store deler av kysten i Sør-Norge, sier havforsker Vivian Husa til hi.no.
Undersøkelse gav forskerne oversikt over hvor båtene som anløper norske havner kommer fra, og hvilke havner som får flest anløp fra utlandet.
Forskjellen på havnespy og svamp
– En art som har klart seg fint under norske forhold er havnespy. Den finnes nå langs store deler av kysten i Sør-Norge, sier havforsker Vivian Husa til hi.no.
Undersøkelse gav forskerne oversikt over hvor båtene som anløper norske havner kommer fra, og hvilke havner som får flest anløp fra utlandet.
Annonse:
Det kan være kvikksølv i sjømat
Saturday 13. juni 2026
Fisk og skalldyr er sunn og god mat som inneholder mange viktige næringstoffer som vi har bruk for – men også stoffer vi ikke vil ha for mye av.
I denne episoden av YouTube-serien «Sjømat for landkrabber» forteller forsker Sylvia Frantzen mer om kvikksølv:
– Våre forskere overvåker næringsstoffer og uønskede stoffer i sjømat, og undersøker effektene de har i kroppen vår, skriver Havforskningsinstituttet.
I serien «Sjømat for landkrabber» kan du lære mer om hvilke stoffer som finnes i sjømat. Noen av dem er nyttige, mens andre kan være farlige.
Video: Havforskningsinstituttet
– Våre forskere overvåker næringsstoffer og uønskede stoffer i sjømat, og undersøker effektene de har i kroppen vår, skriver Havforskningsinstituttet.
I serien «Sjømat for landkrabber» kan du lære mer om hvilke stoffer som finnes i sjømat. Noen av dem er nyttige, mens andre kan være farlige.
Annonse:
Kanskje ikke en kald fisk likevel
Friday 12. juni 2026
De fleste fisker er kalde, og tilpasser seg temperaturen i vannet de svømmer i. Men noen få fisk kan holde deler av kroppen varmere, nesten som pattedyr.
Færre enn 50 av de over 30.000 nålevende fiskearter har denne evnen. Brugda har lenge vært antatt å være en kald fisk. Men fersk forskning forteller en annen historie.
– Vi har undersøkt om brugda har en slags innebygget varmepumpe, som gjør at kroppsdeler som produserer varme også kan holde på varmen, sier stipendiat Antonia Klöcker til hi.no.
Forskerne fant spesielle blodårer i fordøyelsessystemet og rundt øyene på den store haien. Dette tyder på at brugda kan lage eller beholde varme i magen og kanskje hodet.
Brugda – vår aller største hai
– Vi har undersøkt om brugda har en slags innebygget varmepumpe, som gjør at kroppsdeler som produserer varme også kan holde på varmen, sier stipendiat Antonia Klöcker til hi.no.
Forskerne fant spesielle blodårer i fordøyelsessystemet og rundt øyene på den store haien. Dette tyder på at brugda kan lage eller beholde varme i magen og kanskje hodet.
Annonse:
Andeskjell: Et haikende krepsdyr
Wednesday 10. juni 2026
Andeskjell er et krepsdyr som fester seg til drivgods eller båter. De finnes i Middelhavet, Atlanterhavet, Nordsjøen og Østersjøen, og blir vanligvis 150 mm lange.
Ifølge Havforskningsinstituttet er andeskjell tvekjønnet, men det er ikke kjent om de formerer seg langs Norskekysten. De skaffer seg næring ved hjelp av fangarmene.
I middelalderen trodde folk at den delen av andeskjellet som kunne sees mellom de hvite kalkplatene, var en liten fugleunge, en «and» som vokste i skjellet. Les mer på www.hi.no/temasider.
I middelalderen trodde folk at den delen av andeskjellet som kunne sees mellom de hvite kalkplatene, var en liten fugleunge, en «and» som vokste i skjellet. Les mer på www.hi.no/temasider.
Annonse:
Parer seg med en annen art
Tuesday 9. juni 2026
Blåhval i Nord-Atlanteren parer seg med en annen type hval. Forskerne har oppdaget en blanding av de to artene, en hybridhval.
– Blåhval parer og formerer seg med seg med finnhval. Hybridhvalen viser seg å ha lettere for å få egne unger enn forskerne har trodd, skriver Forskning.no.
Dette kommer frem i en ny studie publisert i Conservation Genetics. Da forskerne analyserte genetisk materiale fra blåhval i Nord-Atlanteren for å se etter tegn på innavl, oppdaget det at rundt 3,5% av hvalens DNA kom fra finnhval.
Dette kommer frem i en ny studie publisert i Conservation Genetics. Da forskerne analyserte genetisk materiale fra blåhval i Nord-Atlanteren for å se etter tegn på innavl, oppdaget det at rundt 3,5% av hvalens DNA kom fra finnhval.
Annonse:
Mikroplast er mest isopor
Saturday 6. juni 2026
Målinger viser at flytende småplast og mikroplast i Oslofjorden ikke er jevnt fordelt, men at det er samlingsområder med høye nivåer.
Mikroplast samler seg i Oslofjorden med opptil 1.000 ganger høyere nivå enn i vannet ellers. Flytebrygger av isopor er trolig en av de største kildene.
– Isopor dominerer, med opptil 58 biter per kubikkmeter vann. Forbud mot utildekt isopor i nye brygger skal redusere lekkasje, skriver Miljødirektoratet.
– Isopor dominerer, med opptil 58 biter per kubikkmeter vann. Forbud mot utildekt isopor i nye brygger skal redusere lekkasje, skriver Miljødirektoratet.
Annonse:
Støtt klubben når du handler
Friday 5. juni 2026
En app som er utviklet i samarbeid med Norges idrettsforbund skal endre måten idrettsklubber tjener penger på. Nå skal man slippe å fylle opp bilen med sokker og dopapir.
Appen Støtte gir medlemmene muligheten til å bidra til klubben når man handler i butikken.
I appen velger man selv et beløp som blir overført til idrettslaget man har valgt, etter at handelen er gjennomført. Den finnes både for iOS og Android.
I appen velger man selv et beløp som blir overført til idrettslaget man har valgt, etter at handelen er gjennomført. Den finnes både for iOS og Android.
Annonse:
Derfor bør du spise tare
Thursday 4. juni 2026
Hvordan kan man få flere til å spise tare? Det er ikke fordi den smaker godt, og det er ikke fordi den er lett å finne i butikken. Men det er sunt og bærekraftig.
– Målet mitt er ikke å overbevise folk. Det er å forstå hva som påvirker dem, sier Florent Govaerts, forsker hos Nofima i Tromsø.
Han har tatt doktorgraden på hvordan folk stiller seg til å spise grønt fra havet, skriver Forskning.no.
Han har tatt doktorgraden på hvordan folk stiller seg til å spise grønt fra havet, skriver Forskning.no.
Annonse:
Kan avsløre ålens hemmelige liv
Tuesday 2. juni 2026
Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål om livet til den europeiske ålen. Havforsker Caroline Durif håper å finne noen svar.
Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål om livet til den europeiske ålen. Havforsker Caroline Durif håper å finne noen svar, skriver hi.no.
Ålen klekkes i Sargassohavet, og larvene driver med havstrømmene til Afrika og Europa. Hos oss går de opp i elvene for å gyte, men det gjelder ikke alle.
Ved hjelp av blod og parasitter forsøker Durif å finne ut hvorfor noen åler som velger å bli værende i havet, og hvor mange det er.
Ålen klekkes i Sargassohavet, og larvene driver med havstrømmene til Afrika og Europa. Hos oss går de opp i elvene for å gyte, men det gjelder ikke alle.
Ved hjelp av blod og parasitter forsøker Durif å finne ut hvorfor noen åler som velger å bli værende i havet, og hvor mange det er.
Annonse:
Kan lyd redde korallrevene?
Monday 1. juni 2026
Forskere fra Woods Hole Oceanographic Institution i Massachusetts bruker lyd for å tiltrekke seg larver fra koraller.
– Vi har lyttet til korallrevene på Jomfrøyene i over et tiår, og bruker lyden til å anslå hvor friskt korallrevet er, sier Aran Mooney til WHOI-publikasjonen Oceanus.
Nå håper de at opptakene av friske korallrev skal lokke larvene til å slå seg ned på steder de ellers ikke ville valgt, som et ødelagt rev.
Nå håper de at opptakene av friske korallrev skal lokke larvene til å slå seg ned på steder de ellers ikke ville valgt, som et ødelagt rev.
Annonse:
Helt like, men formerer seg ulikt
Saturday 30. mai 2026
De to strandsneglene Littorina arcana og Littorina saxatilis ser nøyaktig likedan ut – men den ene arten legger egg, den andre føder levende unger. Hvorfor er det slik?
– Noe må ha skjedd, og det for mindre enn 200.000 år siden, skriver Forskning.no i en interessant artikkel om de to norske artene.
Årsaken er dusinvis av små mutasjoner, og overgangen fra å legge egg til å føde levende unger har mest sannsynlig skjedd for relativt kort tid siden.
Forskerne antar at de to sneglene har vært adskilte arter i bare opptil 200.000 år, og det er bare måten å formere seg på som skiller dem.
Strandsnegler kan bli big business
Årsaken er dusinvis av små mutasjoner, og overgangen fra å legge egg til å føde levende unger har mest sannsynlig skjedd for relativt kort tid siden.
Forskerne antar at de to sneglene har vært adskilte arter i bare opptil 200.000 år, og det er bare måten å formere seg på som skiller dem.
Annonse:
Lærsekkdyr kan spre seg mer
Friday 29. mai 2026
Det asiatiske lærsekkdyret etablerte seg i Rogaland på 1990-tallet. Denne introduserte arten kan vokse i tettheter på 500–1.500 dyr per m2 og kan utkonkurrere lokale arter.
Ifølge Havforskningsinstituttet har arten spredd seg til noen lokaliteter i Skagerrak og til Hordaland. Det er mye av den på Bømlo, og i juni 2018 ble den funnet på Vigra ved Ålesund.
Lærsekkdyret Styela clava fulgte antakeligvis med britiske krigsskip hjem etter Koreakrigen. Den trenger en temperatur over 15°C for å kunne reprodusere,
Ifølge Artsdatabanken har arten moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt. Du kan lese mer om denne og andre arter på www.hi.no/temasider.
Lærsekkdyret Styela clava fulgte antakeligvis med britiske krigsskip hjem etter Koreakrigen. Den trenger en temperatur over 15°C for å kunne reprodusere,
Ifølge Artsdatabanken har arten moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt. Du kan lese mer om denne og andre arter på www.hi.no/temasider.
Annonse:
Tror denne delfinen flyttet fra havet
Thursday 28. mai 2026
Hodeskallen til en forhistorisk delfin har blitt funnet i Peru i Sør-Amerika. Delfinen er den største tannhvalen i ferskvann som noen gang har blitt funnet, skriver Forskning.no.
Delfinen levde for omkring 16 millioner år siden, og kunne bli opptil 3 meter lang. Forskerne tror den tidligere bodde i havet, men flyttet til ferskvann.
– Vi vet ikke sikkert, men det kan ha å gjøre med at det ble hardere konkurranse ute i havet fra andre delfiner og at klimaet endret seg, sier paleontolog Lene Liebe Delsett på Naturhistorisk museum.
– Vi vet ikke sikkert, men det kan ha å gjøre med at det ble hardere konkurranse ute i havet fra andre delfiner og at klimaet endret seg, sier paleontolog Lene Liebe Delsett på Naturhistorisk museum.
Annonse:
Ocean Conservancy Photo Contest
Thursday 28. mai 2026
I dag er det innsendingsfrist i den prestisjetunge og viktige årlige fotokonkurransen som arrangeres av Ocean Conservancy.
– Vi ser etter inspirerende bilder som viser skjønnheten og dyrelivet i havet, skriver arrangøren i invitasjonen.
Det er gratis å delta i konkurransen, og man kan laste opp bilder i tre forskjellige kategorier. Det går også an å delta med videoklipp.
Vinnerne får opptil 1.500 USD i premie. Innsendingsfrist er 28. mai 2026, og du kan lese mer og laste opp bilder her.
LES OGSÅ
Her kan du konkurrere nå
Det er gratis å delta i konkurransen, og man kan laste opp bilder i tre forskjellige kategorier. Det går også an å delta med videoklipp.
Vinnerne får opptil 1.500 USD i premie. Innsendingsfrist er 28. mai 2026, og du kan lese mer og laste opp bilder her.
Annonse:
Så mye måtte den spise
Wednesday 27. mai 2026
Ingen vet helt hvordan megalodon så ut, men den kjempestore haien som kunne bli opptil 20 meter lang trengte mye mat.
I en ny studie har forskere sett nærmere på den enorme haien som svømte rundt i verdens hav for mellom 3 og 20 millioner år siden.
– Frem til nå har man trodd at megalodon stort sett spiste hvaler, men den spiste også små sjødyr og store fisk, skriver ung.forskning.no.
Den enorme haien måtte sette til livs omkring 1,1 tonn mat om dagen for å få i seg de rundt 100.000 kaloriene den trengte for å overleve.
Haihorror med Jason Statham
– Frem til nå har man trodd at megalodon stort sett spiste hvaler, men den spiste også små sjødyr og store fisk, skriver ung.forskning.no.
Den enorme haien måtte sette til livs omkring 1,1 tonn mat om dagen for å få i seg de rundt 100.000 kaloriene den trengte for å overleve.
Annonse:
ANNONSE:
DYKKEFERIE I NORGE
DYKKESENTRE & BUTIKKER
DYKKEREISER
BÅT & MARINE
FRIDYKKING & UV-JAKT
DYKKERUTDANNING/FAGSKOLER
KOMPRESSORER
UTDANNINGSORGANISASJONER
