15% mindre oksygen i fjordene
Oksygennivået i Sognefjorden og andre vestlandsfjorder er redusert med rundt 15 prosent på 30 år. Dette skyldes klimaendringer og økte utslipp.
Niva-ansatt tar vannprøver for å sjekke oksygeninnhold. Foto: NIVA
15% mindre oksygen i fjordene
Oksygennivået i Sognefjorden og andre vestlandsfjorder er redusert med rundt 15 prosent på 30 år. Dette skyldes klimaendringer og økte utslipp.
Kilde: Miljødirektoratet
En ny rapport som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet, viser en nedgang i oksygen på omtrent 15 prosent i bunnvannet i tre større fjorder på Vestlandet.
LES OGSÅ
Alvorlige funn i ny tilstandsrapport
Endringen har skjedd på bare 30 år. Dette gjelder Storfjorden ved Ålesund, Sognefjorden og Byfjorden ved Bergen. NIVA har brukt Sognefjorden som modell for å estimere årsakene til nedgangen i oksygen i de store fjordene på Vestlandet.
Varmere klima står ifølge rapporten for en tredel av oksygentapet, mens tilførsler av næringssalter og partikler fra fiskeoppdrett, jordbruk, avløp og industri står for to tredeler.
Advrer mot Oslofjord-tilstander
– Varmere klima reduserer i stadig større grad oksygennivåene i store fjorder med lav vannutskiftning på Vestlandet, sier miljødirektør Hilde Singsaas.
– Det gjør at fjordene har mindre evne til å tåle andre store påvirkningsfaktorer på oksygenet, som utslipp av nitrogen og fosfor fra oppdrettsnæring, jordbruk, avløp og industri, forteller hun.
Ekstra sårbare fjorder
Sognefjorden og mange andre fjorder på Vestlandet er grunne ved innløpet, og dype innenfor. Dette gjør at det kommer inn mindre friskt og oksygenrikt vann fra havet utenfor, enn i fjorder uten slike grunne terskler.
Derfor er mange vestlandsfjorder ekstra sårbare både for økte temperaturer og tilførsel av næringssalter.
Tilførsel av nitrogen til kysten av Sogn og Fjordane i perioden 1990 til 2022. Foto: NIVA
– NIVAs nye rapport om oksygentrender i norske farvann og annen kunnskap om fjordene våre er bekymringsfull, og dette betyr at vi er nødt til å følge denne utviklingen tett framover, sier Hilde Singsaas.
I Sognefjorden har reduksjonen i oksygen i bunnvannet gjort at miljøtilstanden har gått fra å være «svært god» til å nærme seg kategorien under, som er «god».
Tilførselen av næringssalter til fjordene har økt kraftig de siste 30 årene. Ifølge den nye rapporten har tilførselen av nitrogen til Sognefjorden økt med 50 prosent, og av fosfor med hele 240 prosent.
– Det er per i dag ikke kritisk fare for at fisk og annet liv i fjordene dør som følge av at det har blitt mindre oksygen i vannet, men hvis utviklingen fortsetter vil dyrelivet få større og større utfordringer, sier Hilde Singsaas.
Mikroplast er mest isopor
Lørdag 21. mars 2026
Målinger viser at flytende småplast og mikroplast i Oslofjorden ikke er jevnt fordelt, men at det er samlingsområder med høye nivåer.
Mikroplast samler seg i Oslofjorden med opptil 1.000 ganger høyere nivå enn i vannet ellers. Flytebrygger av isopor er trolig en av de største kildene.
– Isopor dominerer, med opptil 58 biter per kubikkmeter vann. Forbud mot utildekt isopor i nye brygger skal redusere lekkasje, skriver Miljødirektoratet.
– Isopor dominerer, med opptil 58 biter per kubikkmeter vann. Forbud mot utildekt isopor i nye brygger skal redusere lekkasje, skriver Miljødirektoratet.
Annonse:
Er blåskjell fremtidens fiskefôr?
Fredag 20. mars 2026
Gjennom et femårig prosjekt har forskerne undersøkt hvordan forskjellige lavtrofiske ressurser, altså organismer langt nede i næringskjeden, kan fungere som fôringrediens i fiskeoppdrett.
Forsker Sofie Remø mener det trengs både flere og mer lokale råvarer til fiskefôr enn det som finnes i dag.
– For å øke andelen norske råvarer, må vi også se på hva vi kan dyrke. Spesielt blåskjell ser ut som de kan være en god løsning, både for oss og fiskene, sier hun til hi.no.
– For å øke andelen norske råvarer, må vi også se på hva vi kan dyrke. Spesielt blåskjell ser ut som de kan være en god løsning, både for oss og fiskene, sier hun til hi.no.
Annonse:
Så mye måtte den spise
Torsdag 19. mars 2026
Ingen vet helt hvordan megalodon så ut, men den kjempestore haien som kunne bli opptil 20 meter lang trengte mye mat.
I en ny studie har forskere sett nærmere på den enorme haien som svømte rundt i verdens hav for mellom 3 og 20 millioner år siden.
– Frem til nå har man trodd at megalodon stort sett spiste hvaler, men den spiste også små sjødyr og store fisk, skriver ung.forskning.no.
Den enorme haien måtte sette til livs omkring 1,1 tonn mat om dagen for å få i seg de rundt 100.000 kaloriene den trengte for å overleve.
Haihorror med Jason Statham
– Frem til nå har man trodd at megalodon stort sett spiste hvaler, men den spiste også små sjødyr og store fisk, skriver ung.forskning.no.
Den enorme haien måtte sette til livs omkring 1,1 tonn mat om dagen for å få i seg de rundt 100.000 kaloriene den trengte for å overleve.
Annonse:
Forbløffende funn om håkjerring
Onsdag 18. mars 2026
Hos mennesker forsvinner synscellene gradvis med alderen, men i øynene til håkjerringa skjuler det seg en hemmelighet.
– Nå har forskere funnet forklaringen på hvordan den klarer å bevare et velfungerende syn århundre etter århundre, skriver Dagbladet.
En ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications avslører en unik DNA-mekanisme som beskytter øynene til håkjerringa mot aldring og skader.
– Det er oppsiktsvekkende at vi ikke ser tegn til nedbrytning av netthinnen, sier forskerne bak studien. Les saken på Dagbladet.no.
Dette er verdens største rovhai
En ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications avslører en unik DNA-mekanisme som beskytter øynene til håkjerringa mot aldring og skader.
– Det er oppsiktsvekkende at vi ikke ser tegn til nedbrytning av netthinnen, sier forskerne bak studien. Les saken på Dagbladet.no.
Annonse:
Slik kan hvalen amme under vann
Søndag 15. mars 2026
For rundt 380 millioner år siden sluttet forfedrene våre å være fisker, og kom opp på land. Hvaler, seler og sjøkuer fant imidlertid veien tilbake til havet, skriver Forskning.no.
– Selv om de lever livet under vann er de pattedyr slik som oss. Det er helt nødvendig for hvalkalvene å drikke melk av mødrene sine, sier hvalforsker Sofia Aniceto.
Men hvordan klarer de det? Hvalene har jo ikke brystvorter, slik som oss. I stedet har de noen spesielle brystspalter gjemt under hudfolder, og sprøyter melken rett inn i munnen til kalvene.
Men hvordan klarer de det? Hvalene har jo ikke brystvorter, slik som oss. I stedet har de noen spesielle brystspalter gjemt under hudfolder, og sprøyter melken rett inn i munnen til kalvene.
Annonse:
Torsk fanget i garnrester
Fredag 5. desember 2025
Karl Klungland fra Søgne Dykkerklubb fanget et utrolig trist syn på video – en torsk som var fanget i garnrester og var så skadet at den måtte avlives.
Karl Klungland fra Søgne Dykkerklubb fanget et utrolig trist syn på video – en torsk som var fanget i garnrester og var så skadet at den måtte avlives.
– Hør etter på lyden på klippet med lys – klikkingen kommer fra fisken! Den har det ikke bra, og ble avlivet da jeg fikk tak i den, skriver han på Facebook.
Klippet har også blitt delt av NRK. Der forteller Klungland at dette er et vanlig syn når man dykker, og uttrykker at regelverket burde være strengere.
Video: Karl Klungland/Facebook
– Hør etter på lyden på klippet med lys – klikkingen kommer fra fisken! Den har det ikke bra, og ble avlivet da jeg fikk tak i den, skriver han på Facebook.
Klippet har også blitt delt av NRK. Der forteller Klungland at dette er et vanlig syn når man dykker, og uttrykker at regelverket burde være strengere.
Annonse:
Spiser ikke blåskjell lenger
Onsdag 11. mars 2026
Plastflasker og gummidekk i havet frigir kjemikalier til vannet. Mange av dem havner i vår egen næringskjede, men vi vet ikke hva effekten er.
– Forskere har identifisert mer enn 16.000 kjemiske tilsetingsstoffer i plast. Mange av dem er ikke produsentene pålagt å gjøre greie for. Utenforstående vet ikke hvorfor de er der, sier Maria Elisabetta Michelangeli til Forskning.no.
Hun tok nylig doktorgraden ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, og har studert nettopp forurensning fra plast og gummi i sjøvann. Det har fått henne til å endre kostholdet sitt.
– I laboratoriet så vi at kjemiske stoffer som lakk fra plast og gummi hemmet funksjonen til immunceller hos blåskjell. Disse stoffene bygger seg opp i blåskjellene over tid. Så blåskjell spiser jeg ikke lenger, slår hun fast.
Hun tok nylig doktorgraden ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, og har studert nettopp forurensning fra plast og gummi i sjøvann. Det har fått henne til å endre kostholdet sitt.
– I laboratoriet så vi at kjemiske stoffer som lakk fra plast og gummi hemmet funksjonen til immunceller hos blåskjell. Disse stoffene bygger seg opp i blåskjellene over tid. Så blåskjell spiser jeg ikke lenger, slår hun fast.
Annonse:
Fisk kan «se» gjennom huden
fredag 6. mars 2026
Leppefisk i tropiske farvann er gode til å skifte farge for å kamuflere seg. Det er ikke bare er fiskens øyne som kan oppfatte lys og farger – den kan også «se» med huden.
Leppefisken Lachnolaimus maximus har pigmentceller i huden som kan bevege seg slik at fargen endres, og under disse ligger et lag celler som minner om de vi har i øynene.
Forskerne tror imidlertid ikke at fisken kan se ut på verden – men kanskje den kan se sin egen farge. Les hele saken på ung.forskning.no.
Forskerne tror imidlertid ikke at fisken kan se ut på verden – men kanskje den kan se sin egen farge. Les hele saken på ung.forskning.no.
Annonse:
Blogg: Kystens solformørkelse
Onsdag 4. mars 2026
Hva skjer med det frodige mangfoldet av liv i våre vakre fjorder når vannet blir mørkere? Når solens energifulle stråler ikke lenger trenger gjennom vannmassene?
Våren, årstiden hvor snøen smelter og trærne blir grønne. Sola er endelig tilbake, og gir med sine varme og energigivende stråler livsgrunnlaget for alle levende planter og dyr.
– Visste du at det er det samme som skjer langs fjorden vår, spør Elise Nygård, masterstudent i marinbiologi og limnologi.
I bloggposten forteller hun om hvordan mørkere vann gjør det vanskeligere for fisken å finne mat, mens andre – sin manetene – har en fordel av det. Les innlegget på www.titan.uio.no/blogg.
– Visste du at det er det samme som skjer langs fjorden vår, spør Elise Nygård, masterstudent i marinbiologi og limnologi.
I bloggposten forteller hun om hvordan mørkere vann gjør det vanskeligere for fisken å finne mat, mens andre – sin manetene – har en fordel av det. Les innlegget på www.titan.uio.no/blogg.
Annonse:
Legger eggene sine tidligere
mandag 2. mars 2026
Klimaendringene kan øke risikoen for at mange dyrearter utryddes. Havskilpadder er blant artene som trues av varmen, men det kan virke som at de tilpasser seg det varme været.
– Det er temperaturen som avgjør om det klekkes en hann- eller hunnskilpadde, skriver ung.forskning.no.
En gruppe britiske forskere har fulgt med på over 600 havskilpadder på Kypros fra 1992 til 2022, og har funnet at noen av dem legger egg nesten en uke tidligere for hver grad havet blir varmere.
Årsaken kan være at den økte temperaturen påvirker gjør at hormonene forteller havskilpaddene at de skal legge egg tidligere.
Nå klekkes nesten bare hunner
En gruppe britiske forskere har fulgt med på over 600 havskilpadder på Kypros fra 1992 til 2022, og har funnet at noen av dem legger egg nesten en uke tidligere for hver grad havet blir varmere.
Årsaken kan være at den økte temperaturen påvirker gjør at hormonene forteller havskilpaddene at de skal legge egg tidligere.
Annonse:
Et viktig og sårbart habitat
søndag 1. mars 2026
Jevnlig hører vi at utbyggingstiltak i kystsonen må revurderes på grunn av ålegras. Hva er det som gjør at den lille blomsterplanten er så viktig for livet i havet?
Den 1. mars markerer FN World Seagrass Day. Ålegrasengene er både karbonlager, «datingplass», matfat og skjulested for flere marine arter.
– Det er internasjonal enighet om at ålegras er et av verdens mest verdifulle marine økosystemer, skriver Havforskningsinstituttet. Les mer på www.hi.no/temasider.
– Det er internasjonal enighet om at ålegras er et av verdens mest verdifulle marine økosystemer, skriver Havforskningsinstituttet. Les mer på www.hi.no/temasider.
Annonse:
Kan ha kommet fra Middelhavet
søndag 1. mars 2026
Helt siden levende blåskjell første gang ble funnet på Svalbard har forskere undret seg hvor i all verden de har kommet fra.
– Nå mener forskere at blåskjellene faktisk har kommet helt fra Middelhavet, skriver Forskning.no. Funnene er publisert i tidsskriftet Evolutionary Applications.
Biologiprofessor Jørgen Berge ved UiT Norges arktiske universitet tror de varmekjære Middelhavs-blåskjellene (Mytilus galloprovincialis) har funnet veien til Svalbard takket være Golfstrømmen.
Levende blåskjell på Svalbard ble observert første gang i 2004 på Sagaskjæret ytterst i Isfjorden. Senere er de funnet flere steder.
Biologiprofessor Jørgen Berge ved UiT Norges arktiske universitet tror de varmekjære Middelhavs-blåskjellene (Mytilus galloprovincialis) har funnet veien til Svalbard takket være Golfstrømmen.
Levende blåskjell på Svalbard ble observert første gang i 2004 på Sagaskjæret ytterst i Isfjorden. Senere er de funnet flere steder.
Annonse:
Parer seg med en annen art
lørdag 28. februar 2026
Blåhval i Nord-Atlanteren parer seg med en annen type hval. Forskerne har oppdaget en blanding av de to artene, en hybridhval.
– Blåhval parer og formerer seg med seg med finnhval. Hybridhvalen viser seg å ha lettere for å få egne unger enn forskerne har trodd, skriver Forskning.no.
Dette kommer frem i en ny studie publisert i Conservation Genetics. Da forskerne analyserte genetisk materiale fra blåhval i Nord-Atlanteren for å se etter tegn på innavl, oppdaget det at rundt 3,5% av hvalens DNA kom fra finnhval.
Dette kommer frem i en ny studie publisert i Conservation Genetics. Da forskerne analyserte genetisk materiale fra blåhval i Nord-Atlanteren for å se etter tegn på innavl, oppdaget det at rundt 3,5% av hvalens DNA kom fra finnhval.
Annonse:
Dette gjør fisken mindre redd
fredag 27. februar 2026
Medisinrester fra mennesker havner i avløpsvannet. Nå viser nye forsøk at stoffene gjør at fisk kan endre atferd på grunn av vår medisinbruk.
– Svenske og danske forskere har gitt mort beroligende medisiner og fulgt med på hvordan den oppfører seg blant sultne gjedder, skriver Forskning.no.
Forsøkene viste at fisk som fikk angstmedisin med stoffet Oxazepam endret adferd og ble mindre redd for rovfisken.
– Stoffet er relevant å undersøke fordi det brukes av mennesker som et beroligende legemiddel mot angst og fordi restene av det ender i naturen, sier Henrik Baktoft.
Dopet fisk bryr seg ikke om fare
Forsøkene viste at fisk som fikk angstmedisin med stoffet Oxazepam endret adferd og ble mindre redd for rovfisken.
– Stoffet er relevant å undersøke fordi det brukes av mennesker som et beroligende legemiddel mot angst og fordi restene av det ender i naturen, sier Henrik Baktoft.
Annonse:
Havnespy spres med skrogvask
torsdag 26. februar 2026
Levende organismer som fester seg på skip er et kjempeproblem, og skrogvask kan bidra til spredning av havnespy og miljøgifter i havet.
– En «støvsuger» kan være løsningen, skriver NRK. Ved tradisjonell skrogvask slippes det som vaskes av ut i sjøen, og prosessen kan dermed bidra til spredning fremmede arter.
Austevoll-selskapet Ecosubsea har funnet en løsning hvor de suger begroingen av skroget og samler opp slammet på land.
Austevoll-selskapet Ecosubsea har funnet en løsning hvor de suger begroingen av skroget og samler opp slammet på land.
Annonse:
ANNONSE:
DYKKEFERIE I NORGE
DYKKESENTRE & BUTIKKER
DYKKEREISER
BÅT & MARINE
FRIDYKKING & UV-JAKT
DYKKERUTDANNING/FAGSKOLER
KOMPRESSORER
UTDANNINGSORGANISASJONER
