En av havets vakreste skapninger
Torsdag 22. januar 2026
Hvalåte er et bløtdyr som lever fritt i vannmassene, og kalles ofte for «havengel». Arten er vanlig i alle våre havområder og en viktig komponent i næringskjeden.
De små, frittsvømmende sneglene er både rovdyr på plankton og mat for fugl og fisk – og i tillegg er de både svært vakre og har et fascinerende levesett.
Dykkere kan treffe på hvalåte på vinteren og våren, ofte på noen få meters dyp like under termosjiktet. Les mer om hvalåte og andre arter på www.hi.no/temasider.
Dykkere kan treffe på hvalåte på vinteren og våren, ofte på noen få meters dyp like under termosjiktet. Les mer om hvalåte og andre arter på www.hi.no/temasider.
Annonse:
Rognkjeks spiser gummigranulat
Søndag 18. januar 2026
Forskning viser at gummigranulat laget av utrangerte bildekk fører til opptak av giftstoffer i marine arter dersom det havner i havet.
Forskere fra Akvaplan-niva undersøkt hvordan rognkjeks reagerer dersom de får i seg gummien, som inneholder en kompleks blanding av kjemikalier.
Studien er publisert i tidsskriftet Frontiers in Environmental Science. Les mer på Akvaplan.no.
Studien er publisert i tidsskriftet Frontiers in Environmental Science. Les mer på Akvaplan.no.
Annonse:
Merkelige, små skapninger i dypet
Fredag 16. januar 2026
De har store hoder, geleaktige kropper med løs hud og smale haler. En av dem er den humpete sneglefisken – en ny art som ble funnet på 3.628 meters dyp.
– Fiskene kalles sneglefisk og lever på dypet utenfor California, skriver ung.forskning.no.
Oppdagelsene ble gjort av forskere fra MBARI-instituttet takket være ny og bedre ROV-teknologi som tillater bedre utforsking av dyphavet.
Den nye arten Careproctus colliculi ble oppdaget ved hjelp av ROV'en «Doc Ricketts». Funnet er publisert i journalen Ichthyology & Herpetology.
Video: MBARI
Oppdagelsene ble gjort av forskere fra MBARI-instituttet takket være ny og bedre ROV-teknologi som tillater bedre utforsking av dyphavet.
Den nye arten Careproctus colliculi ble oppdaget ved hjelp av ROV'en «Doc Ricketts». Funnet er publisert i journalen Ichthyology & Herpetology.
Annonse:
Brosme trives ofte på vrak
Fredag 16. januar 2026
Brosme er en bunnlevende art som foretrekker steinbunn fra 100 til 1.000 meters dyp. Den lever sitt voksne liv i relativt dype områder, men ungfisk kan påtreffes ganske grunt – ofte på vrak.
Den tilhører torskefamilien, og kan bli 1,1 meter lang og veie opptil 15 kilo. Brosmen kan trolig bli over 20 år gammel.
Dietten består av fisk og større krepsdyr. Den blir kjønnsmoden i 8–10-årsalderen, og gyter fra april til august utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge, skriver Havforskningsinstituttet.
Les mer om brosme og andre arter på www.hi.no/temasider.
Dietten består av fisk og større krepsdyr. Den blir kjønnsmoden i 8–10-årsalderen, og gyter fra april til august utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge, skriver Havforskningsinstituttet.
Les mer om brosme og andre arter på www.hi.no/temasider.
Annonse:
Støtt klubben når du handler
Mandag 12. januar 2026
En app som er utviklet i samarbeid med Norges idrettsforbund skal endre måten idrettsklubber tjener penger på. Nå skal man slippe å fylle opp bilen med sokker og dopapir.
Appen Støtte gir medlemmene muligheten til å bidra til klubben når man handler i butikken.
I appen velger man selv et beløp som blir overført til idrettslaget man har valgt, etter at handelen er gjennomført. Den finnes både for iOS og Android.
I appen velger man selv et beløp som blir overført til idrettslaget man har valgt, etter at handelen er gjennomført. Den finnes både for iOS og Android.
Annonse:
Det kan være kvikksølv i sjømat
Fredag 9. januar 2026
Fisk og skalldyr er sunn og god mat som inneholder mange viktige næringstoffer som vi har bruk for – men også stoffer vi ikke vil ha for mye av.
I denne episoden av YouTube-serien «Sjømat for landkrabber» forteller forsker Sylvia Frantzen mer om kvikksølv:
– Våre forskere overvåker næringsstoffer og uønskede stoffer i sjømat, og undersøker effektene de har i kroppen vår, skriver Havforskningsinstituttet.
I serien «Sjømat for landkrabber» kan du lære mer om hvilke stoffer som finnes i sjømat. Noen av dem er nyttige, mens andre kan være farlige.
Video: Havforskningsinstituttet
– Våre forskere overvåker næringsstoffer og uønskede stoffer i sjømat, og undersøker effektene de har i kroppen vår, skriver Havforskningsinstituttet.
I serien «Sjømat for landkrabber» kan du lære mer om hvilke stoffer som finnes i sjømat. Noen av dem er nyttige, mens andre kan være farlige.
Annonse:
Havskilpadder bruker kart og kompass
Fredag 9. januar 2026
Havskilpadder kan lære å assosiere mat med bestemte geomagnetiske signaturer i forskjellige havområder. Dette tyder på at de har et indre magnetisk «kart».
Dette forteller forskerne bak en ny studie publisert i den anerkjente vitenskapelige journalen Nature.
Studien viser at «kartet» og et indre magnetisk «kompass» har distinkt forskjellige funksjoner, hvilket antyder at havskilpadder har to magnetiske sanser.
Studien viser at «kartet» og et indre magnetisk «kompass» har distinkt forskjellige funksjoner, hvilket antyder at havskilpadder har to magnetiske sanser.
Annonse:
En mystisk gjest fra dypet
Torsdag 30. oktober 2025
Havmus er den eneste norske arten i havmusfamilien (Chimaeridae), som er én av de tre hovedgruppene av bruskfisk. De andre to er haier og skater.
Den merkelige fisken holder vanligvis til på 300–600 meters dyp, men om vinteren kommer den iblant opp på grunna og kan oppleves av dykkere.
Kjente havmus-plasser er for eksempel Børsa i Trondheimsfjorden og Biskophavn utenfor Bergen. Les mer om havmus på www.hi.no/temasider.
Kjært barn har som kjent mange navn, og havmus kalles blant annet også for hågylling, gullhå, havkatt, levremus og spælstrenghyse.
Et fascinerende møte
Kjente havmus-plasser er for eksempel Børsa i Trondheimsfjorden og Biskophavn utenfor Bergen. Les mer om havmus på www.hi.no/temasider.
Kjært barn har som kjent mange navn, og havmus kalles blant annet også for hågylling, gullhå, havkatt, levremus og spælstrenghyse.
Annonse:
One Ocean Week 2026
Onsdag 7. januar 2026
Den 18. april 2026 vender seilskipet Statsraad Lehmkuhl hjem fra One Ocean Expedition. Dette markerer åpningen av One Ocean Week 2026.
Fra 18.–24. april 2026 arrangeres mer enn 200 aktiviteter, konferanser og møter som samler næringsliv, forskning og forvaltning – samt et bredt publikum.
Programmet er under utarbeidelse, og bedrifter, institusjoner og organisasjoner inviteres til å delta med arrangementer som setter fokus på mulighetene og utfordringene havet står overfor.
Årets hovedtema er «A Safe and Predicted Ocean», i tråd med FNs havforskningstiår. Les mer på oneoceanweek.no.
Programmet er under utarbeidelse, og bedrifter, institusjoner og organisasjoner inviteres til å delta med arrangementer som setter fokus på mulighetene og utfordringene havet står overfor.
Årets hovedtema er «A Safe and Predicted Ocean», i tråd med FNs havforskningstiår. Les mer på oneoceanweek.no.
Annonse:
Så mye varmere er det i havet
Tirsdag 6. januar 2026
I 90 år har forskerne målt temperaturen i havet. Dataene viser at gjennomsnittstemperaturen har steget én til to grader.
– Det er først når vi har overvåket noe lenge nok at vi ser verdien av det, sier havforsker Mari Myksvoll, og viser til noen helt spesielle målinger:
Ved åtte faste hydrografiske stasjoner langs Norskekysten har temperaturen blitt målt helt siden 1935. Les artikkelen på Forskning.no.
Ved åtte faste hydrografiske stasjoner langs Norskekysten har temperaturen blitt målt helt siden 1935. Les artikkelen på Forskning.no.
Annonse:
Problemhaier angriper på nytt
Søndag 4. januar 2026
Samme hai kan stå bak flere ulike angrep på mennesker. I stedet for masseutslakting av hai etter et haiangrep, anbefaler forskerne målrettede tiltak for å fjerne problemindividene.
Et internasjonalt forskerteam har undersøkt DNA av slim fra bittsår, skriver Forskning.no.
– For første gang har vi dokumentert at det det finnes såkalte problemindivider hos hai som står bak gjentatte angrep på mennesker, forklarer forsker John Linnell fra NINA.
– For første gang har vi dokumentert at det det finnes såkalte problemindivider hos hai som står bak gjentatte angrep på mennesker, forklarer forsker John Linnell fra NINA.
Annonse:
Legger eggene sine tidligere
Lørdag 3. januar 2026
Klimaendringene kan øke risikoen for at mange dyrearter utryddes. Havskilpadder er blant artene som trues av varmen, men det kan virke som at de tilpasser seg det varme været.
– Det er temperaturen som avgjør om det klekkes en hann- eller hunnskilpadde, skriver ung.forskning.no.
En gruppe britiske forskere har fulgt med på over 600 havskilpadder på Kypros fra 1992 til 2022, og har funnet at noen av dem legger egg nesten en uke tidligere for hver grad havet blir varmere.
Årsaken kan være at den økte temperaturen påvirker gjør at hormonene forteller havskilpaddene at de skal legge egg tidligere.
Nå klekkes nesten bare hunner
En gruppe britiske forskere har fulgt med på over 600 havskilpadder på Kypros fra 1992 til 2022, og har funnet at noen av dem legger egg nesten en uke tidligere for hver grad havet blir varmere.
Årsaken kan være at den økte temperaturen påvirker gjør at hormonene forteller havskilpaddene at de skal legge egg tidligere.
Annonse:
Lærsekkdyr kan spre seg mer
Fredag 2. januar 2026
Det asiatiske lærsekkdyret etablerte seg i Rogaland på 1990-tallet. Denne introduserte arten kan vokse i tettheter på 500–1.500 dyr per m2 og kan utkonkurrere lokale arter.
Ifølge Havforskningsinstituttet har arten spredd seg til noen lokaliteter i Skagerrak og til Hordaland. Det er mye av den på Bømlo, og i juni 2018 ble den funnet på Vigra ved Ålesund.
Lærsekkdyret Styela clava fulgte antakeligvis med britiske krigsskip hjem etter Koreakrigen. Den trenger en temperatur over 15°C for å kunne reprodusere,
Ifølge Artsdatabanken har arten moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt. Du kan lese mer om denne og andre arter på www.hi.no/temasider.
Lærsekkdyret Styela clava fulgte antakeligvis med britiske krigsskip hjem etter Koreakrigen. Den trenger en temperatur over 15°C for å kunne reprodusere,
Ifølge Artsdatabanken har arten moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt. Du kan lese mer om denne og andre arter på www.hi.no/temasider.
Annonse:
Vakre bilder av påfuglmark
Onsdag 31. desember 2025
Det er mye spennende å fotografere under vann! En av de litt mer utfordrende artene er påfuglmark, som raskt gjemmer seg når man lyser på dem.
– Dette er et kult dyr. Påfuglmarken bygger røret de bor i. Røret kan bli 50 cm og kroppslengden kan bli 20 cm, skriver Runar Bolstad i gruppen Undervannsfoto på Facebook.
Han forteller at den tilhører slekten flerbørstemark, og finnes fra 20–750 meters dyp langs hele kysten. De flotte bildene er tatt med en Olympus TG7 og Backscatter MF2 blits.
Han forteller at den tilhører slekten flerbørstemark, og finnes fra 20–750 meters dyp langs hele kysten. De flotte bildene er tatt med en Olympus TG7 og Backscatter MF2 blits.
Annonse:
Kan ha vært feilidentifisert
Tirsdag 30. desember 2025
Hoppekreps av slekten Calanus er viktig mat for fiskelarver langs norskekysten. Nå viser det seg at forskerne kan ha tatt feil av to arter i flere tiår.
I perioder kan 90 prosent av alt dyreplankton langs norskekysten bestå av Calanus, bedre kjent som raudåte, og den lille hoppekrepsen spiller en nøkkelrolle i havet i nord.
Forskerne har antatt at den dominerende arten har vært C. finmarchicus, men ny forskning viser at det faktisk er mer av arten C. glacialis i Skjerstadfjorden nord for Bodø.
– De to artene er så like at kun genetiske metoder kan skille dem. Feil identifisering gjennom mange år påvirker klimamodellering, skriver Forskning.no.
Dødelig cocktail tar livet av hoppekreps
Forskerne har antatt at den dominerende arten har vært C. finmarchicus, men ny forskning viser at det faktisk er mer av arten C. glacialis i Skjerstadfjorden nord for Bodø.
– De to artene er så like at kun genetiske metoder kan skille dem. Feil identifisering gjennom mange år påvirker klimamodellering, skriver Forskning.no.
Annonse:
Kraftigste på minst 30 år
Torsdag 25. desember 2025
Den marine hetebølgen som påvirket vestlandskysten i 29 dager i sommer var den kraftigste på minst 30 år. En marin hetebølge er uvanlig høy sjøtemperatur over minst fem dager.
– Vi deler dem inn i fire nivåer: moderat, sterk, alvorlig og ekstrem. Den marine hetebølgen i år var på nest høyeste nivå, sier Silvana Gonzalez til Forskning.no.
Hun er forsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret, og mener dette var den kraftigste marine hetebølgen på Vestlandet siden 1990.
– Havet nådde hele 18 grader i Hustadvika der målestasjonen ligger. Normalen på denne tiden av året er mellom 12 og 14 grader, sier Gonzalez.
Hun er forsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret, og mener dette var den kraftigste marine hetebølgen på Vestlandet siden 1990.
– Havet nådde hele 18 grader i Hustadvika der målestasjonen ligger. Normalen på denne tiden av året er mellom 12 og 14 grader, sier Gonzalez.
Annonse:
ANNONSE:
DYKKEFERIE I NORGE
DYKKESENTRE & BUTIKKER
DYKKEREISER
BÅT & MARINE
FRIDYKKING & UV-JAKT
DYKKERUTDANNING/FAGSKOLER
KOMPRESSORER
UTDANNINGSORGANISASJONER
