Den 18. april 2026 vender seilskipet Statsraad Lehmkuhl hjem fra One Ocean Expedition. Dette markerer åpningen av One Ocean Week 2026.

 

Fra 18.–24. april 2026 arrangeres mer enn 200 aktiviteter, konferanser og møter som samler næringsliv, forskning og forvaltning – samt et bredt publikum.

Programmet er under utarbeidelse, og bedrifter, institusjoner og organisasjoner inviteres til å delta med arrangementer som setter fokus på mulighetene og utfordringene havet står overfor.

Årets hovedtema er «A Safe and Predicted Ocean», i tråd med FNs havforskningstiår. Les mer på oneoceanweek.no.

Hulefisken bor i mørke grotter i Nord-Amerika, og det har ført til at den over lang tid har mistet synet. Heller ikke smaksløkene er helt som hos andre.

 

De sitter nemlig ikke bare på tungen, men også på hodet og haken. Forskerne er ikke helt sikre på hvorfor, men antar at det er en fordel når den skal finne mat i mørket.

– Fisken har heller ikke mye farger på kroppen. Det gjør at den ser nesten gjennomsiktig ut, skriver ung.forskning.no.

Ingen vet helt hvordan megalodon så ut, men den kjempestore haien som kunne bli opptil 20 meter lang trengte mye mat.

 

I en ny studie har forskere sett nærmere på den enorme haien som svømte rundt i verdens hav for mellom 3 og 20 millioner år siden.

Haihorror med Jason Statham

– Frem til nå har man trodd at megalodon stort sett spiste hvaler, men den spiste også små sjødyr og store fisk, skriver ung.forskning.no.

Den enorme haien måtte sette til livs omkring 1,1 tonn mat om dagen for å få i seg de rundt 100.000 kaloriene den trengte for å overleve.

Amerikanske myndigheter har opprettet et marint(!) verneområde i den østlige delen av Lake Ontario. Hensikten er blant annet å beskytte skipsvrakene.

 

Lake Ontario National Marine Sanctuary er på over 4.000 km² og inneholder 41 kjente vrak. Historiske data indikerer imidlertid ytterligere 19 skipsvrak og tre flyvrak, ifølge avisen Adirondack Daily Enterprise.





Myndighetene forventer at verneområdet vil bli populært blant dykkere, som kan besøke en rekke av vrakene bare seks timer fra New York.

Kanskje noe å tenke på neste gang man skal en tur over dammen?

Den høstbare bestanden av kongekrabbe har gått ned. Derfor tilrår Havforskningsinstituttet å redusere kvoten med hele 44% i forhold til i 2025.

 

– Årets bestandsvurdering viser en nedgang i den høstbare delen av kongekrabbebestanden, sier bestandsansvarlig Ann Merete Hjelset til hi.no.

Glupsk rovdyr truer artsmangfoldet

Dette betyr at det kun kan tas ut 850 tonn hannkrabbe i 2026, mot 1.510 tonn i 2025. Havforskerne ønsker også å stenge fisket i det kvoteregulerte området fra 1. mars til 30. april.

Vest for Nordkapp vil det fortsatt være fritt fiske av kongekrabbe for å holde bestanden så lav som mulig.

Norsk Grottedykkerforbund inviterer til en spennende tur over kjølen for å dykke i de gamle gruvene i Tuna-Hästberg.

 

Turen går 12.–14. desember og koster 1.500 kroner for medlemmer og 2.000 kroner for andre, og inkluderer dykking lørdag og søndag, overnatting og middag.

Meld deg på nå! Du finner mer informasjon på Facebook.

Hoppekreps av slekten Calanus er viktig mat for fiskelarver langs norskekysten. Nå viser det seg at forskerne kan ha tatt feil av to arter i flere tiår.

 

I perioder kan 90 prosent av alt dyreplankton langs norskekysten bestå av Calanus, bedre kjent som raudåte, og den lille hoppekrepsen spiller en nøkkelrolle i havet i nord.

Dødelig cocktail tar livet av hoppekreps

Forskerne har antatt at den dominerende arten har vært C. finmarchicus, men ny forskning viser at det faktisk er mer av arten C. glacialis i Skjerstadfjorden nord for Bodø.

– De to artene er så like at kun genetiske metoder kan skille dem. Feil identifisering gjennom mange år påvirker klimamodellering, skriver Forskning.no.

Brosme er en bunnlevende art som foretrekker steinbunn fra 100 til 1.000 meters dyp. Den lever sitt voksne liv i relativt dype områder, men ungfisk kan påtreffes ganske grunt – ofte på vrak.

 

Den tilhører torskefamilien, og kan bli 1,1 meter lang og veie opptil 15 kilo. Brosmen kan trolig bli over 20 år gammel.

Dietten består av fisk og større krepsdyr. Den blir kjønnsmoden i 8–10-årsalderen, og gyter fra april til august utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge, skriver Havforskningsinstituttet.

Les mer om brosme og andre arter på www.hi.no/temasider.

Støy gir en stadig mer stressende hverdag. Havet blir dobbelt så bråkete hvert tiår, og hvalene må rope høyere for å høre hverandre.

 

Fra 1950 til 2000 doblet skipstrafikken på verdensbasis seg. Dette førte til at lydintensiteten doblet seg hvert tiår i løpet av perioden.

– Vi har bidratt fryktelg mye til å øke lydnivået i havet, sier Geir Pedersen, forsker på økosystemakustikk ved Havforskingsinstituttet, til NRK.

Små alger i havet kan være en av flere løsninger for å stoppe klimaendringer. De lager oksygen som vi mennesker kan puste inn, og da forbruker de CO2.

 

På en fabrikk i Nord-Norge finnes verdens største fotobioreaktor med marine kiselalger. Den rommer 300.000 liter, skriver Forskning.no.

Alger skal rense avløpsvann

Algene spiser forurensning og puster ut oksygen. Det gjør at utslippet av klimagasser reduseres, og fabrikken betaler mindre i avgifter.

– De kan doble seg to ganger i døgnet under gode leveforhold, sier forsker Gunilla Eriksen.

Den siste tiden har det kommer meldinger om både kompassmanet, lobemanet, lungemanet, perlesnormanet og lysmanet på Dugnad for Havet.

 

Det er mange spennende maneter å se i sjøen på denne tiden av året, og den mest eksotiske er kanskje lysmaneten, Pelagia noctiluca.

Denne arten opptrer som en uregelmessig gjest i Norge, og har fått navnet fordi den bioluminescerer når den blir forstyrret. Den siste uken er den sett flere steder mellom Tønsberg og Kristiansand.

Den klumpete rognkjeksen tok forskerne på sengen da de fant ut at det er bare blåbær for den å svømme over 1.000 kilometer.

 

Atletisk er ikke det første som slår deg med rognkjeksen. Ikke det andre eller tredje heller – men skinnet kan bedra.

Noen rognkjeks vender hjem

Den klumpete skapningen er nemlig en maratonsvømmer i forkledning, forteller havforsker Leif Nøttestad til hi.no.

– Rekorden er en distanse på 1.612 kilometer mellom stedene for merking og gjenfangst, sier en overrasket forsker.

Den 14. utgaven av fotokonkurransen Ocean Art Underwater Photo Competition er åpen for innsending. Deltakerne kjemper om premier verdt over 600.000 kroner.

 

Konkurransen arrangeres av Underwater Photography Guide, og er en av de største og mest prestisjefylte for undervannsfoto.

Deltakere fra hele kloden inviteres nå til å sende inn sine bilder i de 14 forskjellige kategoriene innen fristen 11. desember 2025. Les mer på www.uwphotographyguide.com.

Forskere har funnet et stort område med kaldtvannskoraller i Geirangerfjorden. Korallrevene i verdensarvområdet ligger på 140–220 meters dyp.

 

– Det var uventet at vi fant såpass store områder med kaldtvannskorallrev, spesielt i Geirangerfjorden, sier marinbiolog Christiane Todt fra Biota Naturkompetanse til NRK.

Området med korallrev som er kartlagt i Geirangerfjorden er på om lag 10 dekar, men det kan potensielt være 235 dekar. Også i Sunnylvsfjorden fant forskerne koraller.

Les mer og se bilder og video av korallrevene på nrk.no.

Kunstig intelligens er virkelig i vinden! Noen synes det er litt skummelt – men det kan også brukes til å lage en livaktig lego-hai!

 

Twitter-brukeren @kimmonismus har delt et innlegg med en video som er laget med bildegeneratoren Veo 2:

Veo 2: "A lego shark swims past a real coral reef while it chases a real scuba diver. nature photography, 35mm film." via /u/Super-Muffin-1230 pic.twitter.com/riKJ2PnNrq

— Chubby?? (@kimmonismus) December 24, 2024

Dette var visstnok alt som skulle til for å lage videoen over: «A lego shark swims past a real coral reef while it chases a real scuba diver. Nature photography, 35mm film».

Det er mye spennende å fotografere under vann! En av de litt mer utfordrende artene er påfuglmark, som raskt gjemmer seg når man lyser på dem.

 

– Dette er et kult dyr. Påfuglmarken bygger røret de bor i. Røret kan bli 50 cm og kroppslengden kan bli 20 cm, skriver Runar Bolstad i gruppen Undervannsfoto på Facebook.

Han forteller at den tilhører slekten flerbørstemark, og finnes fra 20–750 meters dyp langs hele kysten. De flotte bildene er tatt med en Olympus TG7 og Backscatter MF2 blits.