☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Beskytter vrak i Lake Ontario
Beskytter vrak i Lake Ontario
Monday 25. mai 2026
Beskytter vrak i Lake Ontario
Et marint(!) verneområde i den østlige delen av Lake Ontario har blant annet til hensikt å beskytte de mange skipsvrakene som ligger på bunnen.
Lake Ontario National Marine Sanctuary er på over 4.000 km2 og inneholder 41 kjente vrak. Historiske data indikerer imidlertid ytterligere 19 skipsvrak og tre flyvrak, ifølge avisen Adirondack Daily Enterprise.





Myndighetene forventer at verneområdet vil bli populært blant dykkere, som kan besøke en rekke av vrakene bare seks timer fra New York.

Kanskje noe å tenke på neste gang man skal en tur over dammen?

Annonse:
 
God matfisk med røde flekker
Foto: Christian Skauge
God matfisk med røde flekker
Monday 25. mai 2026
God matfisk med røde flekker
Foto: Christian Skauge
Rødspetta finnes fra fjæra og ned til ca. 200 meter. Den kan bli opptil 1 meter og 7 kilo, men langs våre kyster er den sjelden over et halvt kilo og 40 cm.
Arten er lett gjenkjennelig på sine røde eller orange flekker, og finnes oftest på sandbunn. Rødspetta blir kjønnsmoden etter 2–3 år, og kan bli opptil 50 år gammel.

Den lever av børstemark, skjell, maneter, krepsdyr, pigghuder og små fisk – og rødspette er en god matfisk. Les mer på www.hi.no/temasider.

Annonse:
 
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
 
Spiser ikke blåskjell lenger
Foto: Christian Skauge
Spiser ikke blåskjell lenger
Sunday 24. mai 2026
Spiser ikke blåskjell lenger
Foto: Christian Skauge
Plastflasker og gummidekk i havet frigir kjemikalier til vannet. Mange av dem havner i vår egen næringskjede, men vi vet ikke hva effekten er.
– Forskere har identifisert mer enn 16.000 kjemiske tilsetingsstoffer i plast. Mange av dem er ikke produsentene pålagt å gjøre greie for. Utenforstående vet ikke hvorfor de er der, sier Maria Elisabetta Michelangeli til Forskning.no.

Hun tok nylig doktorgraden ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, og har studert nettopp forurensning fra plast og gummi i sjøvann. Det har fått henne til å endre kostholdet sitt.

– I laboratoriet så vi at kjemiske stoffer som lakk fra plast og gummi hemmet funksjonen til immunceller hos blåskjell. Disse stoffene bygger seg opp i blåskjellene over tid. Så blåskjell spiser jeg ikke lenger, slår hun fast.

Annonse:
 
Dyrelivet på Galápagos er truet
Foto: Sodacan (CC BY-SA 4.0)
Dyrelivet på Galápagos er truet
Friday 22. mai 2026
Dyrelivet på Galápagos er truet
Foto: Sodacan (CC BY-SA 4.0)
Stigende havtemperaturer og El Niño fører til at både havskilpadder og den unike haviguanen sliter med å finne mat. På land truer fremmede arter.
– Vi har litt av alt her, det er derfor mange mener Galápagosøyene er så mangfoldig. Men samtidig så vi har bare et lite antall av hver av dem, sier naturforsker Natasha Cabezas til Forskning.no.

Dykk med iguaner på Galapagos


Forskere har oppdaget at flere av de marine artene på øyene har sunket i antall etter fjorårets El Niño. De peker også på at plastsøppel er et økende problem.

Les mer om den internasjonale dagen for biologisk mangfold på fn.no.

Annonse:
 
Sopp i havet er en skattkiste
Et utvalg marin sopp i petriskåler. Illustrajsonsfoto: Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)
Sopp i havet er en skattkiste
Friday 22. mai 2026
Sopp i havet er en skattkiste
Et utvalg marin sopp i petriskåler. Illustrajsonsfoto: Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)
Hele veien fra fjæra til dyphavet finnes det en undervurdert skattkiste av liv og biologisk mangfold som vi knapt har begynt å undersøke: Marin sopp.
Til nå er det beskrevet rundt 2.000 arter av sopp i havet. Simmen Karoliussen er blant dem som har forsket på feltet.

– Marin sopp har et stort potensial for menneskeheten. Vi må bare skaffe mer kunnskap om hvilke sopper vi har og hvordan vi kan bruke dem, skriver han på Forskersonen.no.

Annonse:
 
Den er verdens største polyppdyr
Foto: W. Carter (public domain)
Den er verdens største polyppdyr
Thursday 21. mai 2026
Den er verdens største polyppdyr
Foto: W. Carter (public domain)
Brennmaneter er kjente gjester i både skjærgården og fjordene. Brenntrådene med de sviende neslecellene gjør at de slett ikke er dykkernes favoritt.
Ifølge Havforskningsinstituttet er den røde brennmaneten verdens største polyppdyr. Den kan bli opptil to meter i diameter og ha 30 meter lange tråder!

LES OGSÅ
Ikke gjør dette om du brenner deg


Den mindre vanlige blå brennmaneten blir vanligvis ikke mer enn 20 cm i diameter. De siste årene har denne vært vanlig langst kysten helt til Finnmark.

Den siste tiden har det vært en oppblomstring av røde brennmanet i indre Oslofjord. Les mer på www.hi.no/temasider.

Annonse:
 
ANNONSE:
 
Kan bli ødelagt for alltid
Foto: NOAA Office of Ocean Exploration and Research
Kan bli ødelagt for alltid
Thursday 21. mai 2026
Kan bli ødelagt for alltid
Foto: NOAA Office of Ocean Exploration and Research
Det er ikke sikkert det er mulig å få havbunnen tilbake til sin opprinnelige tilstand etter gruvedrift, eller hvor lang tid det vil ta, viser ny forskning.
Havbunnen er en av de siste uberørte områdene på planeten og er ettertraktet av selskaper og land som ønsker tilgang til mineraler, skriver Forskning.no.

Forskerne sier det er uklart om det er mulig å få økosystemene på havbunnen tilbake til slik de var før gruvedriften – eller hvor lang tid det eventuelt kommer til å ta.

Annonse:
 
Lærer like raskt som mus
Maneten Tripedalia cystophora. Foto: Jan Bielecki (CC BY-SA 4.0)
Lærer like raskt som mus
Wednesday 20. mai 2026
Lærer like raskt som mus
Maneten Tripedalia cystophora. Foto: Jan Bielecki (CC BY-SA 4.0)
Kubemaneten Tripedalia cystophora lærer noe nytt hver dag, selv om den ikke har hjerne – og den lærer like raskt som en mus.
Den lever i Mellom-Amerika, der den jakter på små krepsdyr. For å vurdere avstanden bruker den sine 24 øyne til å vurdere kontrasten mellom mangroverøttene og vannet. Etter noen få forsøk lærer den seg «dagens kontrast», skriver ung.forskning.no.

Siden været og bølgene endrer seg hele tiden er forholdene ikke de samme neste dag. Da må maneten prøve seg frem på nytt.

Annonse:
 
Lager høye klikkelyder
Foto: Apteryx54, iNaturalist (CC BY 4.0)
Lager høye klikkelyder
Wednesday 20. mai 2026
Lager høye klikkelyder
Foto: Apteryx54, iNaturalist (CC BY 4.0)
Forskere har for første gang gjort opptak av en hai som lager lyd, da de tilfeldig oppdaget at en art glatthai på New Zealand produserer høye klikkelyder.
– De 155 desibel høye lydene skapes trolig ved at haien smeller tennene kraftig sammen som en reaksjon på stress eller frykt, skriver Scientific American.

Siden frekvensen på klikkelydene er høyere enn det haien selv kan høre, antar forskerne at lydene brukes som en forsvarsmekanisme for å skremme rovdyr.

Annonse:
 
Kamskjellene kryper nordover
Foto: Christian Skauge
Kamskjellene kryper nordover
Lørdag 16. mai 2026
Kamskjellene kryper nordover
Foto: Christian Skauge
Historisk har kamskjell vært funnet fra Skagerrak til Bodø. Nå viser ny forskning at klimaendringer har ført til at grensene for trivselsområdet har flyttet seg nordover.
Kamskjell trives best når det er litt lunk i vannet, og liker seg ikke i områder der de risikerer for mange kjølige dager på rad.

– Siden 2011 har små kamskjellbestander etablert seg helt nord til Lofoten, sier havforsker Ellen Sofie Grefsrud til hi.no.

Annonse:
 
Lys påvirker fiskens sædkvalitet
Forsøkene ble gjort med japansk risfisk. Foto: Kotaro Negawa (CC BY-SA 3.0)
Lys påvirker fiskens sædkvalitet
Onsdag 13. mai 2026
Lys påvirker fiskens sædkvalitet
Forsøkene ble gjort med japansk risfisk. Foto: Kotaro Negawa (CC BY-SA 3.0)
Forskning viser at lysforurensning kan påvirke fiskens sædkvalitet. Forskerne utsatte fisken for samme lysnivå som det er tett på land i Oslofjorden på kvelds- og nattestid.
– Vi så at lysforurensning påvirket spermiekvaliteten til fisken. Det er helt nytt, sier forsker Romain Fontaine ved NMBU Veterinærhøgskolen til Forskning.no.

Forsøkene viste at dominante hanner fikk bedre sædkvalitet av lysforurensningen, mens de underlegne fiskene fikk dårligere sædkvalitet.

Annonse:
 
Dette gjør fisken mindre redd
Ferskvannsfisken mort, Rutilus rutilus. Foto: Emöke Dénes (CC BY-SA 2.5)
Dette gjør fisken mindre redd
Søndag 10. mai 2026
Dette gjør fisken mindre redd
Ferskvannsfisken mort, Rutilus rutilus. Foto: Emöke Dénes (CC BY-SA 2.5)
Medisinrester fra mennesker havner i avløpsvannet. Nå viser nye forsøk at stoffene gjør at fisk kan endre atferd på grunn av vår medisinbruk.
– Svenske og danske forskere har gitt mort beroligende medisiner og fulgt med på hvordan den oppfører seg blant sultne gjedder, skriver Forskning.no.

Dopet fisk bryr seg ikke om fare


Forsøkene viste at fisk som fikk angstmedisin med stoffet Oxazepam endret adferd og ble mindre redd for rovfisken.

– Stoffet er relevant å undersøke fordi det brukes av mennesker som et beroligende legemiddel mot angst og fordi restene av det ender i naturen, sier Henrik Baktoft.

Annonse:
 
Kråkebollene er på vei nordover
Foto: Ratha Grimes (CC BY-SA 2.0)
Kråkebollene er på vei nordover
Søndag 10. mai 2026
Kråkebollene er på vei nordover
Foto: Ratha Grimes (CC BY-SA 2.0)
I Nord-Norge har kråkeboller allerede skapt ørken av store tareskog-områder, men på Svalbard har beiting så langt vært et lite problem. Nå slår forskerne alarm.
– Knapt noen kystsone i verden endrer seg så raskt som den arktiske, sier havforsker Karen Filbee-Dexter til hi.no.





Forskere fra Havforskningsinstituttet har vært på feltarbeid i Kongsfjorden utenfor Ny-Ålesund på Svalbard. Det de oppdaget gjør dem urolige.

– Her har det vært en massiv økning i forekomsten av kråkeboller, og de beiter ned tareskogen, sier Filbee-Dexter..

Annonse:
 
Filmet håkjerring i Antarktis
Foto: Skjermdump
Filmet håkjerring i Antarktis
Lørdag 9. mai 2026
Filmet håkjerring i Antarktis
Foto: Skjermdump
Forskere har for første gang filmet en hai i Antarktis. På nesten 500 meters dyp dukket det opp en håkjerring foran kamerariggen.
Observasjonen skjedde lenger sør enn forskerne noen gang har sett hai, og det uventede synet utfordrer etablerte antakelser om det marine livet i Antarktis.





Ifølge forsker Alan Jamieson har ekspertene tidligere trodd at haier vanligvis ikke levde i de iskalde antarktiske farvannene.

– I min 25 år lange karriere har jeg bare sett fire haier i Antarktis, sier Jamieson til National Geographic.

Annonse:
 
Han er rød, mens hun er grønn
Foto: Erling Svensen, Ocean Photo (CC BY 4.0)
Han er rød, mens hun er grønn
onsdag 11. februar 2026
Han er rød, mens hun er grønn
Foto: Erling Svensen, Ocean Photo (CC BY 4.0)
Rognkjeks (hunn) og rognkall (hann) har en rund, klumpete fasong, og forveksles dermed ikke med andre arter. Mellom brystfinnene har den en kraftig sugeskive.
Den bruker hannen til å holde seg fast på grunt vann mens han vokter eggene i to måneder om sommeren. Hunnen holder vanligvis til på dypere vann.

Noen rognkjeks vender hjem


– Arten finnes i hele det østlige Atlanterhavet. Hovedbestanden i Norge er fisk som gyter i Nordland, Troms og Finnmark, men det gyter mye fisk også på resten av kysten, skriver Havforskningsinstituttet.

Les mer om rognkjeks/rognkall og andre arter på www.hi.no/temasider.

Annonse:
 
Fiskens mat vantrives i varmen
Rudåte. Foto: Calanus AS
Fiskens mat vantrives i varmen
Onsdag 6. mai 2026
Fiskens mat vantrives i varmen
Rudåte. Foto: Calanus AS
I et stadig varmere hav kan et av de minste, men også viktigste, dyrene begynne å slite. – Raudåte er helt sentral for livet i havet her nord, skriver Gemini.no.
Alt livet i havet er avhengig av planteplankton og dyreplankton. Det av de aller viktigste smådyrene er den lille hoppekrepsen raudåte (Calanus finmarchicus).

Den er mat for en lang rekke forskjellige fisk, men trives bare i kaldt vann. Nå er det mye som tyder på at rauåta har begynt å trekke nordover fordi havet er blitt varmere.

Annonse:
 


 
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS