Håbrannen er en hvileløs jeger
Et fryktinngytende tannsett og kropp som en torpedo gjør håbrannen til et imponerende syn der den jager sild, makrell og annen fisk rett under havoverflaten.
Håbrannen er en hvileløs jeger
Foto: NOAA
HAVETS SKUMLESTE

Håbrannen er en hvileløs jeger
Et fryktinngytende tannsett og kropp som en torpedo gjør håbrannen til et imponerende syn der den jager sild, makrell og annen fisk rett under havoverflaten.
  Av Odd-Aksel Bergstad, Havforskningsinstituttet
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Håbrannen er i familie med den fryktede hvithaien, men er selv helt harmløs. Den er vår største hurtigsvømmende rovhai, og kan bli vel tre meter lang og mellom 150 og 200 kilo.

Det er omtrent halvparten så stor som hvithaien, men likevel et imponerende syn.

Håbrann

Foto: Dr. James Sulikowski, Arizona State University


Som alle aktive svømmere har håbrannen en kjegleformet snute, torpedoformet kropp (riktignok litt klumpete), stor hale og horisontale kjøler langs den flattrykte halerota.

Ryggsiden er blågrå, buken kremhvit og finnene er lyse i ytterkantene.

LES OGSÅ
Halvparten av norske haier er utrydningstruet


Fargene sikrer at håbrannen er lite synlig både nedenfra og ovenfra, et karakteristisk trekk den deler med mange svømmere som lever relativt nær havoverflaten.

Håbrannen har et imponerende tannsett med flere rekker tenner som kommer fram etter hvert som første rekke slites vekk i kampens hete.

Håbrann

Håbrannen er totalfredet i Norge, også for sportsfiske. Foto: Des Colhoun (CC BY-SA 2.0)


Tennene er kjegleformede og flate med glatte kanter, men har en ekstra mindre spiss på hver side.

Med dette tannsettet og den imponerende svømmekapasiteten kan håbrannen jakte raske stimfisk, annen fisk og blekksprut.

LES OGSÅ
Har du sett brugde? Ring haitelefonen!


Det antas at håbrannen kan bli om lag 30 år gammel, men de små kullene på maks fire unger gjør at håbrannen ikke er særlig produktiv sammenliknet med de fleste andre fisk.

Håbrannen føder levende unger; ut kommer miniatyrhaier på ca. 60 cm, straks klare for jakt og vandring.





Allerede fra 1920-årene drev norske fiskere håbrannfiske med fløytline med store kroker og agn. En kort periode på 1930-tallet var fangstene nær 4.000 tonn.

I 1960-årene lå de på mellom 1.000 og 2.000 tonn, men fra 1970 og utover falt fangstene raskt. Nå er dette spennende fiskeriet bortimot en saga blott.



Trolig medvirket fisket til kraftig nedgang i tallrikheten, og håbrann står på internasjonale lister over truede eller sårbare dyrearter.

Levedyktig håbrann som er tatt som bifangst eller i fritidsfiske skal slippes fri.


Havets skumleste
Havets skumleste
Teksten er hentet fra brosjyren «Havets skumleste» og er gjengitt med tillatelse fra Havforskningsinstituttet.
Havets skumleste
Havets skumleste
Teksten er hentet fra brosjyren «Havets skumleste» og er gjengitt med tillatelse fra Havforskningsinstituttet.




ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Vraksafari på Gulen Dykkesenter

    Drømmer du om å oppleve store vrak fra andre verdenskrig? I området ved munningen av Sognefjorden ligger det mye spennende – ikke gå glipp av muligheten i år!

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Gratis grunnkurs i fridykking

    Vil du begynne med fridykking, men har ikke fått tatt kurs? Kanskje du har kjøpt en utstyrspakke? Nå kan du lære de viktigste tingene og få svar på dine spørsmål hos Frivannsliv.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2023 Forlaget Dykking AS