Årsaken til navnebyttene er ofte konsekvensen av ny kunnskap innen et felt, slik tilfellet er med nakensneglene i Norge. Når forskerne oppdager nye forskjeller eller likheter mellom artene må det jo publiseres.

Iblant er de uenige om hvordan artene skal plasseres i slekter og familier, og det kan være ulike syn på hva som skal til for at man kan skille to slekter.





I biologien brukes ofte uttrykket «lumpers and splitters» for å beskrive disse motstridende fraksjonene.

I inndelingen av arter vil en «lumper» typisk si: «Disse funnene eller populasjonene er variasjoner innen samme art», og ender dermed opp med færre arter.

En «splitter» vil oftere hevde: «Forskjellene er store nok til at dette bør regnes som egne arter», og beskriver derfor flere, mer fininndelte arter.

Våre fantastiske nakensnegler

Dette gjør at latinske navn på slekter og familier kan bli endret, etter hvert som forskerne publiserer og får godkjent sine forskningsrapporter. Selve artsnavnet («etternavnet» i det latinske systemet) forblir imidlertid det samme.

Klassifiseringen og inndelingen av familier og slekter kan bølge frem og tilbake – ofte gjennom flere år – etter hvert som det gjøres mer arbeid.



Et godt eksempel på dette er nakensneglene i norske farvann, hvor det har vært gjort omfattende undersøkelser de siste 15–20 årene.

I 2017 publiserte norske og europeiske eksperter en omfattende revisjon av familien Flabellinidae, med tittelen Polyphyly of the traditional family Flabellinidae affects a major group of Nudibranchia.





Her delte de opp familien Flabellinidae i flere nye familier og slekter – blant annet Fjordia, Gulenia, Edmundsella og Michrochlamylla – og det var mange navneendringer.

I 2020 kom den russiske marinbiologen Irina Ekimova på banen. Hun synes ikke det var nødvendig med så mange forskjellige slekter, og fikk publisert en vitenskapelig artikkel der mange av slektene ble slått sammen igjen.

Siden ikke alle artene var omfattet av hennes revisjon gikk hun ikke tilbake til Flabellina-navnet, men brukte det eldre navnet Coryphella.

LES OGSÅ

Bowiebranchia – se de kule bildene

Dette førte til at de «Norske» slektene forsvant, og det var de europeiske ekspertene uenige i. I 2025 fikk de publisert en ny vitenskapelig artikkel i anerkjente Zoological Journal of the Linnean Society i august 2025.

I artikkelen The endless forms are the most differentiated—how taxonomic pseudo-optimization masked natural diversity and evolution: the nudibranch case reverserte de mange av navneendringene Ekimova hadde gjort,

Dermed skiftet mange av de norske nakensneglene navn igjen – tilbake til de nye familiene og slektene vi ble kjent med i 2017.



Litt forvirrende? Så absolutt! Men sånn er biologien – og vi har sikkert ikke sett de siste navneendringene på nakensnegler enda.

Det er litt av en utfordring å henge med på alt, og iblant er det også strid om hvilke navn som faktisk er de offisielle. I tillegg tar det tid før nettsteder som Artsdatabanken blir oppdatert.

LES OGSÅ

Nakensnegler: Nå er alle på nett

Vi bruker nettstedet World Register of Marine Species når vi skriver om nakensnegler, og forholder oss til navnene som finnes der.

For de som vil dykke enda dypere ned i materien kan vi anbefale nakensnegleekspert Torkild Bakkens blogginnlegg om dette temaet.





– Det kommer helt sikkert til å skje endringer i navnene på nakensneglene igjen, sier han til Dykking.

Han forteller at det har blitt en slags uenighet mellom forskningsmiljøene om hva slags parametere som skal brukes i taksonomien – «lumpers or splitters».

– Den går faktisk et godt stykke bak i tid selv for nudiene da Terry Gosliner (amerikansk ekspert, red. anm.) slo sammen alt av Coryphella til Flabellina på 80-tallet, sier Evertsen.





Han forteller at da han begynte å studere nakensnegler på 90-tallet var det ulogisk for ham at de norske artene i slekten Coryphella skulle hete Flabellina.

– Beskrivelsene av slektene og deres geografiske utgangspunkt var helt forskjellige. Poenget med lumping den gangen var at vi hadde for mange ubeskrevne arter og at vi derfor måtte slå alt sammen i én slekt for å kunne se forskjellene på dem, forklarer han.

LES OGSÅ

Fant ny art helt på grensen

Tjue år senere kom genetikken inn i bildet i mye større omfang, og flere og flere putter inn nye slekter og familier. Evertsen mener kanskje i en alt for detaljert grad.

– Men genetikken viser ganske godt hvor beslektet mange av de ulike artene og gruppene er på tross av ulike tolkninger av fysiske trekk, sier han.





– Et godt eksempel på det er slekten Doto. Der har Doto dunnei nå blitt slått sammen med Doto millbayana fordi de ikke har genetiske forskjeller selv om de har ulike ytre beskrivelser, sier Evertsen.

Han forteller at i den andre enden av skalaen har andre forskere valgt å beholde artene Doto hystrix og Doto fragilis som separate arter – selv de har vist seg å være genetisk like.

ANNONSE

Nudibranch Safari 2026 på Gulen

– Hvordan vi tar til oss genetikk versus fysiske trekk kan fremdeles skurre innen taksonomien, sier han.

– Dette her er jo ikke lumping eller splitting, men egen oppfatning av arter. For Doto ligger det også noe i om artene lever av spesifikke hydroider eller ikke.





Han forteller at artiklene til de russiske ekspertene Tatiana Korshunova og Alexander Martynov har prøvd å rydde opp i mye av «ulogikken» i lumping.

– Dette gjelder blant annet slektene Coryphella, Tenellia, Trinchesia og Knoutsodonta. De har også begynt å omstrukturere den høyere taksonomien for å få de nye slektene og familiene i en større sammenheng, avslutter Evertsen.