D/S Jupiter var et passasjer- og lasteskip bygd ved verftet Caird & Company i Greenock i Skottland. Hun ble overlevert til Det Bergenske Dampskibsselskab i mai 1856, og kjøpe­summen var 69.187 spesiedaler.

Skipet ble kontrahert etter at D/S Norge og D/S Bergen, begge fra samme rederi, kolliderte utenfor Kristiansand i september 1855. D/S Norge sank, og rederiet bestilte et nytt skip for å erstatte tapet.





Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter objekter på nattehimmelen, og styret bestemte at nybygget skulle få navnet «Jupiter».

Skipet målte 180,5 x 26,2 fot, og hadde skonnertrigg og klipperbaug med baugspryd. Hun hadde også en liten kullfyrt dampmaskin på 114 nHK.

LES OGSÅ

Er du interessert i vrakdykking?

D/S Jupiter var rederiets andre propellskip, og deres fjerde skip totalt. Hun seilte på Hamburg og i godsrute mellom Oslo og Hammerfest.

I 1871 ble hovedmaskinen byttet ut med en tosylindret compound dampmaskin på 131 nHK, og i 1885 ble klipperbaugen erstattet av en loddrett og mer moderne baug.





Fra 1896–97 ble Jupiter satt inn i fast rotasjon i hurtigruten, og fra 1904–10 hadde hun flere runder som avløserskip. Etter at hurtigrute-karrieren var over gikk D/S Jupiter i kystfart.

I 1905 fikk skipet innlagt elektrisk lys, nye dekk og nytt dekkshus ved Bergen Mekaniske Verksted. Hun var i 1907 sertifisert for 234 passasjerer i kystfart, og 408 i lokalfart.

LES OGSÅ

D/S Nordstjernen i Raftsundet

Den 4. desember 1912 var D/S Jupiter på vei fra Trondheim til Bergen. Hun var fullastet med sild fra Kristiansund, og 8–10 passasjerer.

I åttetiden om kvelden var det tett regntykke. Førstestyrmannen og losen var på broen, men kunne bare se noen få meter. Ved Røytinge­kalven ytterst i Fensfjorden gikk det galt, og D/S Jupiter gikk på grunn.





I sjøforklaringen som ble holdt to dager senere ble det kastet lys over hendelsene, gjengitt blant annet i avisen Arbeidet:

Rormannen fortalte at losen hadde beordret «litt babord». Uten at han kunne forklare hvorfor hadde han i stedet lagt roret til styrbord, og skipet kom ut av kurs.

LES OGSÅ

D/S Sirius ved Dyrøya i Troms

Da losen kommanderte «hardt over» for å korrigere, dreide rormannen derfor hardt til styrbord og D/S Jupiter kom ytterligere ut av kurs. Losen kom løpende til, men det var for sent og skipet gikk på grunn.

Det ble beordret stopp i maskinen, og deretter full fart akterover. Skipet bakket inn i sundet mellom Røytingen og Røytingkalven, hvor hun grunnstøtte på nytt.

10 vrak fra desember 1944

D/S Jupiter la seg over mot babord, og andre­maskinisten fortalte at han måtte forlate maskinrommet fordi vannet begynte å strømme inn.

Kaptein Thorsen, som hadde vært i lugaren, løp ut på dekk og beordret livbåtene på vannet, og både passasjerer og mannskap ble reddet.

LES OGSÅ

M/S Helene Jensen ved Bømlo

Selv måtte kapteinen og en fyrbøter hoppe i sjøen og svømme til land. Båtene hadde drevet unna, og D/S Jupiter sank på bare 10 minutter.

Wiggo Eriksen besøkte vraket sammen med Nordhordland Dykkerklubb i juni 2016, og har delt denne videoen på YouTube:





Året etter forliset ble vraket solgt for 5.000 kroner til Ole T. Tjørve, og hugget opp på stedet. Vrakrestene ble liggende på bunnen ved foten av en vegg.

Restene av hekken ligger på ca. 30 meters dyp. Grunnere finner man skrogplater, dragere og spanter på den grove grusbunnen.



På Kulturminnesøk oppgir Riksantikvaren en litt annen posisjon enn den på kartet nederst – lenger ute i Fensfjorden.

De fant vrakrester av fartøyet, og en del kabler. En messing­lysestake og en lysventil ble tatt opp og levert Bergens Sjøfartsmuseum.