– Havet fylles ikke bare av vrak eller oljerigger vi kan peke på, men av plast som ingen ser før konsekvensene skyller tilbake og kan true grunnlaget for menneskelig liv, skriver fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.

– Hvem har ansvaret? Og hvem tar det, spør han i en kronikk lagt ut på Fiskeridirektoratets hjemmesider.

Aldri før har Norge hentet større verdier ut av havet, basert på produksjon av mat. I 2025 eksporterte vi til en verdi av 181,5 milliarder kroner. Vel 30.000 kroner per innbygger.

Nullfiske i tre områder av Oslofjorden

Samtidig henter Fiskeridirektoratet opp tapte garn i en lengde som strekker seg fra London til Lindesnes.

– FNs bærekraftsmål er som årene i en båt. Mål 2 handler om å sikre mat til en voksende befolkning, mens mål 14 handler om å ta vare på livet i havet som gir oss denne maten, skriver fiskeridirektøren i en kronikk på Fiskeridir.no.

– Vi må altså ro i takt. Å levere på det ene ved å svekke grunnlaget for det andre er ikke fremgang, skriver han – og fortsetter:

LES OGSÅ

Disse strendene får du ikke rydde

– Som forvaltere av havet har vi et klart ansvar. Vi skal legge til rette for vedvarende verdiskaping. Vi må sikre lønnsomhet gjennom bærekraft, ikke på tross av den.

Fiskeridirektøren mener at det ikke bare handler om økonomi, men om et helhetlig ansvar for livet i havet og fremtiden.



Plast er vevd inn i alt vi gjør, i redskaper, emballasje og transport. Selv uhell og slitasje sprer mikroplast som aldri forsvinner. Havet fører regnskap med alt vi slipper ut.

– Hver bit finner veien tilbake, på sitt vis. Om vi ikke endrer kurs, vil vi stå i fare for å spise restene av vår egen likegyldighet, skriver Bakke-Jensen.

Se opp for farlige gjenstander

I tiår har næringen, organisasjoner, frivillige og myndigheter ryddet hav og strender. Likevel øker forsøplingen.

– Når reinsdyr på Svalbard dør etter å ha viklet seg fast i gamle nøter fra havet, ser vi konsekvensen av forsøplingen i all sin gru, skriver fiskeridirektøren.

Plasten kjenner ingen grenser, ikke mellom næringer, ikke mellom arter, ikke mellom hav og land. Det trengs ikke bare flere ryddeaksjoner, det trengs færre grunner til at vi må rydde.

LES OGSÅ

Sjokkfunn i Oslofjorden

– Vi må redusere årsakene, ikke bare symptomene, slik at plast ikke undergraver det mangfoldet som holder havet levende, skriver fiskeridirektøren.

Han mener at vi må forvalte havet med samme alvor som vi høster av det – det er et felle ansvar,

Oslofjordprisen gikk til dykkerne

Verden forhandler om en global plastavtale, bygget på en erkjennelse: Ingen kan rydde opp helt alene. Konsekvensene rammer landene ulikt, derfor må vi forstå ansvaret som delt, og med forskjellig utgangspunkt for handlekraft.

– Norge er en stor havnasjon, og vi har både kunnskapen og systemene til å bidra med løsninger som varer. Det handler ikke bare om hva vi gjør, men om hvordan vi koordinerer innsatsen, skriver Frank Bakke-Jensen.

LES OGSÅ

Enklere å tipse Fiskeridirektoratet

Han forteller at Fiskeridirektoratet har ryddet siden 80-tallet, mengdene øker, teknologien og kunnskapen utvikles stadig og viljen finnes.

– Men dette går for sakte. Som vi utvikler nedbrytbare redskaper, må vi også bryte ned kildene til forsøpling. Vi må bygge varige barrierer, mener han.



Ifølge fiskeridirektøren hanlder det om holdninger. Ved å endre praksis og øve inn nye metoder, endrer vi også kultur. Og når vi endrer kulturen, kan vi endre fremtiden.

–Enten det gjelder skipsvrak på havbunnen, oljerigger i horisonten eller nøter som driver i land, er resultatet det samme. Trusselen mot et rent hav som leverer trygg mat, sikkerhet og verdiskaping, skriver han.

– Kort sagt: Et hav som tåler oss.