Utstyrt med en håndfull pillede reker tok Johannsessen med seg undervanns­kameraet til Kvalsvik i Haugesund.

Der fant han en mengde av de vakre hestesjørosene like under overflaten. Kanskje var de sultne?





Han fôret dem med rekene, og resultatet lot ikke vente på seg: Da han stakk kameraet under overflaten var etegildet allerede i full gang!

Anemoner er åpenbart griske rovdyr, og de pillede rekene gikk ned på høykant:






Hestesjørosen heter Actinia equina på latin, og kalles også hesteaktinie eller svabergsjørose. Den kan bli 60 år gammel.

Den finnes langs hele norskekysten, er som regel rød på farge og har en rad med vakre, blå «øyne» like under de opptil 192 tentaklene.



Arten lever fra 0-10 meters dyp, og den er svært hardfør og overlever fint uttørking og høy temperatur når det er lavvann.

Da trekker den seg sammen, blir dyp rød og ser ut som størknet blod. Slik har den også fått navnet daudmannsblod eller styggemannsblod.