De to søsterskipene Scharnhorst og Gneisenau ble senket av Royal Navy i et sjøslag sørøst for Falklandsøyene under første verdenskrig.

Vraket av Scharnhorst ligger på 1.610 meters dyp. Det meste av overbygningen ble ødelagt under senkingen, eller kollapset senere. Skroget er relativt intakt.





Scharnhorst var under kommando av viseadmiral Maximilian Graf von Spee, og var sammen med Gneisenau det mektigste skipet i den keiserlige tyske marine.

Skipene hadde vært stasjonert i Tsingtao i Kina, men da første verdenskrig brøt ut mistet tyskerne sine støttepunkter i Øst-Asia og flotiljen satte kursen over Stillehavet for å runde Kapp Horn og komme inn i Atlanterhavet.





Utenfor Chile støtte de på en britisk kampgruppe, og det kom til en trefning som senere ble kjent som Slaget ved Coronel.

Tyskerne gikk seirende ut av kampene, og den 1. november 1914 ble de britiske panserkrysserne HMS Good Hope og HMS Monmouth senket.





Scharnhorst kom uskadd fra kampene, men hadde brukt opp halvparten av ammunisjonen. Det var på tide å sette kursen mot Tyskland.

Ved Falklandsøyene ventet de to slagkrysserne HMS Inflexible og HMS Invincible, som hadde blitt sendt sørover for å stanse dem.





Kaptein von Spee ombord på Scharnhorst tok opp kampen sammen med Gneisenau, men tyskerne gikk tapende ut av sjøslaget.

Begge panserkrysserne ble senket, sammen med de lette krysserne Leipzig og Nürnberg. Scharnhorst gikk ned med 860 mann.





Det 144,6 meter lange og 21,6 meter brede skipet ble bygd ved verftet Blohm & Voss i Hamburg, og løp av stabelen 23. mars 1906.

Tre trippel ekspansjon dampmaskiner på til sammen 26.000 HK gav det digre skipet på 12.985 tonn en imponerende toppfart på 22,5 knop.



Hovedskytset bestod av åtte 21 centimeters kanoner og fire torpedorør, i tillegg til mindre skyts, og Scharnhorst utgjorde en formidabel fiende.

Skipet var oppkalt etter den tyske feltherren Gerhard von Scharnhorst og hadde opptil 18 centimeter tykt panser.