Børstemark heter Polychaeta på latin, som rett og slett betyr «mange børster». De kalles også flerbørstemark eller mangebørsteormer, og er en klasse leddormer som primært lever i havet.

Den internasjonale børstemarkdagen ble opprettet av National Museum of Natural History i 2015 for å hedre den norske marinbiologen Kristian Fauchald.





Kristian Fauchald (1935–2015) var en av verdens ledende autoriteter på børstemark. Han navnga tre forskjellige familier, 34 slekter og nesten 300 arter – og i tillegg er hele 36 arter oppkalt etter ham.

Fauchald studerte marinbiologi ved Universitetet i Bergen, og begynte på sin doktorgrad i California i 1965.





Han også en av grunnleggerne av World Register of Marine Species (WoRMS). Dagen feires av marinbiologer og taksonomer over hele verden.

Det finnes nesten 13.000 arter børstemark beskrevet av vitenskapen, og nye arter legges til på listen nesten daglig.





De fleste børstemarkene lever i havet, men det finnes også børstemark i elver og innsjøer. Størrelsen varierer fra noen millimeter til over tre meter. I Norge har vi drøyt 700 arter.

Dykkere treffer på noen få arter her hjemme, og noen fler i tropiske farvann. Hos oss finnes blant annet gullmus, fjæremark, påfuglmark, nereider, skjellrygger, bladrygger, terebellider, kalkrørsormer og skjeggbærere.

LES OGSÅ

Denne ormen kan gi deg mareritt

De fleste artene av børstemark lever nede i bunnsedimentene, der de bidrar til stoffomsetning og fungerer som næring for en rekke arter. Andre børstemark bygger rør av kalk.

Tar man en sedimentprøve av havbunnen er ofte børstemarkene den mest tallrike dyregruppen man finner.

• Pompeii-børstemarken (Alvinella pompejana) lever ved hydrotermiske skorsteiner i Stillehavet, og kan tolerere ekstremt høye temperaturer.
• Lamellibrachia luymesi er et av de lengstlevende dyrene i verden. Den kan bli 250 år gammel og over tre meter lang.
• En børstemark har blitt funnet i bunnen av Challenger-dypet i Marianergropen, på imponerende 10.903 meters dyp.
• Hunnene hos Zombie-børstemarken (Osedax sp.) har hundrevis av mikroskopiske hanner inne i kroppen. Dette gjør reproduksjonen enklere.
• Arten Sirsoe methanicola kan overleve uten oksygen i 96 timer. Dette gjør den i stand til å leve på metanis på store havdyp.

En av grunnene til at børstemarkene er en så variert dyregruppe er at de er svært motstandsdyktige og tåler mye.

De har overlevd fem masseutryddelser og har eksistert i over 500 millioner år. Du kan lese mer om børstemark på Wikipedia og i Store Norske Leksikon.



Ikke alle synes børstemark er like spennende, men når man begynner å se nærmere etter er mange av dem svært vakre og intrikate.

De spiller en nøkkelrolle i naturen, og var også inspirasjonen til noen av de fantastiske plantene på planeten Pandora i Avatar.