Mikroplast i hele Barentshavet
Forsøpling og mikroplast finnes i hele Barentshavsområdet og påvirker sjøfugler og dyreliv. Det viser en rapport fra Miljødirektoratet.
Mikroplast i hele Barentshavet
Store menger plaster samler seg i havet og langs kysten. Her fra en strandrydding i Troms. Foto: Bo Eide
HAVMILJØ

Mikroplast i hele Barentshavet
Forsøpling og mikroplast finnes i hele Barentshavsområdet og påvirker sjøfugler og dyreliv. Det viser en rapport fra Miljødirektoratet.
  23. august 2024
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
– Kunnskapen vi nå har samlet viser at vi er nødt til å være føre var og sette inn tiltak som sikrer at Barentshavet har god miljøstatus også i framtiden, sier Kjersti Gram Andersen, fungerende avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

De har sammen med Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt gjennomgått eksisterende kunnskap om marin forsøpling og mikroplast i og rundt Barentshavet.

Mikroplast

Mikroplast er skadelig for både sjøfugl og marine organismer. Foto: Felton Davis (CC BY 2.0)


Rapporten viser at det er forsøpling og mikroplast i hele Barentshavsområdet. Forsøplingen stammer fra en lang rekke lokale, regionale og globale kilder. Det er også mye som tyder på at omfanget øker.

Fiskeri og skipsfart er anslått å være de største sjøbaserte kildene, mens de største landbaserte bidragsyterne er avfall og avløpsvann.

LES OGSÅ
Hvor havner plasten i havet?


Marin forsøpling langs strendene på Svalbard og langs Finnmarkskysten kommer i hovedsak fra fiskeriene. Tap av utstyr under fiske, avkapp og taubiter er forsøpling som går igjen i flere kartlegginger som er gjort de siste årene.

– Havstrømmer, havis som beveger seg, luft, elver og forskjellige levende organismer transporterer marint søppel og mikroplast til Barentshavet, sier Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.

Oppdatert kunnskap om havområdene


Han forteller at også virvelløse dyr og bakterier fester seg på marint søppel og flyter over lengre distanser. På den måten bidrar forsøpling også til spredning av potensielt fremmede arter til området.

Gjennomgangen viser at fugler og andre sjødyr får i seg mikroplast og marint avfall.

LES OGSÅ
Amfipode går i Nansens fotspor


Havhesten på Svalbard er en av sjøfuglene som har hatt en stor økning av plast i magen siden de første målingene ble gjennomført.

Studier viser at på 40 år har andelen havhester med plast i magen økt fra 29 til 95 prosent. Plast er i dag funnet i magen til majoriteten av disse fuglene, og kartlegginger viser at havhesten også fôrer ungene sine med plast.

Havhestmage

Havhesten på Svalbard har hatt en stor økning av plast i magen. Her fra en undersøkelse av en fugl. Foto: France Collard, Norsk Polarinstitutt


– Noen sjøfugler og andre arktiske dyr kan både spise plast og bruke plast til reirbygging. Selv om vi trenger mer kunnskap om plasten i Arktis, viser kunnskapen vi har nå at vi er nødt til å handle, sier Gram Andersen.

I tillegg kan fisk og andre sjødyr vikle seg inn i tapte fiskeredskaper. Det er også flere eksempler på at villrein på Svalbard har viklet seg inn i fiskeredskaper som er skylt opp på land.

LES OGSÅ
Mikroplast spredt i hele Norge


Den nasjonale overvåkingen av mikroplast viser også at det er mikroplast i blåskjell fra nordområdene. Blant annet ble partikler fra bildekk påvist i relativt høye nivåer i disse blåskjellene.

– Selv om vi har en viss oversikt over omfanget av inntak av plast i dyr fra området, er det vanskelig å gjøre gode konklusjoner, sier forsker Ingeborg Hallanger ved Norsk Polarinstitutt.

25 nye arter på vei til Barentshavet


Det er få studier på samme art, metoder har forandret seg over tid, størrelsen på bitene er forskjellig fra studie til studie og få studier har blitt gjentatt over tid.

– Det som er sikkert er at vi finner mikroplast i de fleste dyr som har blitt undersøkt, sier Hallanger.



Selv om vi fortsatt trenger informasjon om omfanget av marin forsøpling og mikroplast i Barentshavet, understreker rapporten at det er viktig å sette i gang tiltak nå.

– Det er allerede tiltak på plass eller i ferd med å iverksettes, som vil bidra til at forsøplingen fra fiskeriene vil bli redusert, avslutter Gram Andersen.





ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.

 

 

 

Annonsørinnhold:

  • Minedykker – en jobb med smell i

    Minedykkerkommandoen er en avdeling bestående av spesialtrente dykkere som er utdannet til å uskadeliggjøre alle typer eksplosiver, og de har en av Norges tøffeste jobber.

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Bryggelys øker sikkerheten i havna

    Bryggelys fra Wee Marine AS bidrar til å øke sikkerheten i havneanlegg. Lysene er konstruert for å tåle store påkjenninger – og for å redde liv på mørke dager og kvelder.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS