Stadig flere arter får norske populærnavn, slik at de skal være enklere å huske – de latinske navnene faller tross alt litt tungt for mange.

Mange forskere er sterkt uenige i dette, siden de latinske navnene er det eneste man kan bruke på tvers av landegrenser når man diskuterer forskjellige arter.

Kan vi ha både kråkeboller og tareskog?

At arter som mangler et norsk navn får dette er ikke så rart. Men når arter med godt inn­arbeidete norske navn som «rød kråkebolle» skifter navn er det litt vanskeligere å forstå.

Ifølge Artsdatabanken er navnet på arten Echinus esculentus nå «svaberg­sjøpiggsvin» – til tross for at «rød kråkebolle» fungerte helt fint.

LES OGSÅ

Stans volden mot kråkebollen

– Rød kråkebolle er egentlig ikke noe godt navn fordi det også finnes andre arter i Norge som kan bli røde, opplyser Artsdatabanken.

En annen grunn til navneendringen er at man vil unngå navn som består av flere ord, siden dette kan virke forvirrende. Mente forfatteren en «rød kråkebolle» – eller en rød kråkebolle?





– Hva var så problematisk med navnet rød kråkebolle at en navneendring var tvingende nødvendig? Og har dette navnet vært en vanlig betegnelse på denne arten noe sted i landet, spør Petter Krogstad på Facebook.

En annen ting er at denne arten finnes svært mange andre steder enn på svaberg, slik at man også kan diskutere om dette er et godt navn eller ikke.



I Nord-Norge klør folk seg antakeligvis i hodet av begge navnene, for der kalles en kråkebolle for en «kariball» – som betyr det samme: Kari er nemlig det lokale navnet på kråke.

Kråkebollene kalles også kråkeball, sjøpinnsvin eller iglekjær, ifølge den utmerkede boka «Skårungen» av Oscar Sund fra 1942.