Den 9. april 1940 lå D/S Nordnorge ved Trondhjems Mekaniske Værksted for årlige reparasjoner og vedlikehold. De tyske styrkene som okkuperte Trondheim beslagla skipet, og utstyrte det med to 20 mm maskinkanoner og to mitraljøser.

D/S Nordnorge skulle spille en viktig rolle i «Operation Wildente», som hadde til hen­sikt å rydde veien nordover for allierte og norske soldater slik at tyskerne kunne rykke uhindret frem mot Narvik.

I Murvik like sør for Hell ble det tatt om bord ammunisjon, forsyninger og ca. 180 soldater, hvorav 103 østerrikske elite­soldater fra 2. Gebirgsjägerdivision.

Den norske besetningen var erstattet av tyske sjømilitære fra jagerne Z5 Paul Jakobi og Z6 Theodor Riedel, som var en del av den tyske okkupasjonsstyrken. Mannskapet stod under kommando av Kapitanleutnant Ernst Vogelsang.

Den 9. mai 1940 gikk D/S Nordnorge ut Trondheimsfjorden klokken 22:30, og satte kursen nordover. I hekken hang det norske flagget. Skipet skulle seile inn i ikke-okkupert område, og soldatene gjemte seg under dekk.

Norske myndigheter hadde blitt informert om avgangen, men målet for reisen var ikke kjent. Noe var definitivt i gjære.

Om morgenen 10. mai fikk forsvars­sjefen for Helgeland, oberst­løytnant Nummedal, melding om at D/S Nordnorge passerte Rørvik. Da skipet senere på dagen seilte forbi Sandnessjøen og svingte inn Ran­fjorden sør for Nesna ble det klart at målet måtte være Hemnesberget eller Mo.

Britiske myndigheter gav ordre om at torpedojageren HMS Zulu og luftvern­krysseren HMS Calcutta skulle sette kurs mot Ranfjorden for å senke skipet.

D/S Nordnorge ankom Hemnesberget i 19-tiden om kvelden den 10. mai. Det tyske krigsflagget hadde blitt heist før skipet rundet Osmoodden, og soldatene stormet i land under beskytning fra norske og britiske soldater.

Det oppstod harde gatekamper, og en del av husene måtte tas ved hjelp av hånd­granater. De tyske styrkene fikk støtte av tre bombefly, og 16 hus ble lagt i ruiner.

Like etter klokken 20 kom HMS Zulu og HMS Calcutta inn fjorden, og gikk til angrep på D/S Nordnorge, som fortsatt lå til kai for å losse krigsmateriell.

Det tidligere hurtigruteskipet ble senket med to torpedoer, og rev med seg en del av storkaia (idag Præstengkaia) da hun forsvant i dypet. Ammunisjonen på kaia eksploderte, og flere av bygningene i nærheten ble satt i brann.

Først ved midnatt klarte tyskerne å ta kontroll over Hemnesberget. I dagene som fulgte brant 150 hus ned til grunnen, mye på grunn av kraftig beskytning fra de britiske krigsskipene.

I tillegg til de store ødeleggelsene mistet to sivile og omtrent 25 soldater livet i de harde kampene på Hemnesberget.

Siden skipet gikk ned ved kai har man trodd at vraket kanskje kunne ligge på relativt grunt vann – i hvert fall på dykk­bar dybde – men det er bratt under vann på Hemnesberget.

Dykkere har lett etter vraket opp gjennom årene, men uten hell. Først da Ina Trælnes og Jani Santala hos Visit Plura tok kontakt med Scansub AS, søsterselskapet til Seløy Undervannsservice, ble det fart i sakene.

– Vi har planlagt å gjøre søk med en sidescan sonar, og skal også ha med to ROV'er for å prøve å filme vraket. For­håpentligvis ligger det ikke alt for dypt, sa Ina Therese Trælnes til Dykking.

Søket var vellykket, og tidlig i januar 2021 ble D/S Nordnorge lokalisert ved hjelp av et avansert multistråle ekkolodd.

Dessverre viste dybden seg å være alt for stor til at vraket kan dykkes. D/S Nord­norge hadde funnet sin siste hvile på hele 280 meters dyp, mye lenger fra kaia enn noen hadde trodd.

– Vi håpet vraket skulle ligge på 80–90 meter, slik ryktene sa. Da kunne vi nok ha dykket, men nå får vi nøye oss med ROV-bildene. Det var uansett veldig gøy å få se vraket, sa Ina Therese Trælnes.

D/S Nordnorge ble bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted, for A/S Ofotens Dampskipbs­selskab. Opprinnelig skulle skipet hete «Solstrålen», men på et styre­møte i rederiet den 22. mars 1923 ble dette forkastet og man valgte navnet «Nordnorge» i stedet.

Byggingen kostet 980.000 kroner, og den 12. september 1923 ble skipet sjøsatt og døpt av Sigrid Øiseth, datteren til ord­føreren i Narvik. I januar året etter ble skipet levert til rederiet, og satt inn på ruten Narvik – Bodø – Sandnessjøen – Brønnøysund – Trondheim.

I 1936 ble det klart at D/S Nordnorge skulle inn i hurtigruten. Betingelsen var at hun skulle anløpe Narvik, som til da ikke hadde hatt hurtigruteanløp. Avtalen ble underskrevet, og skipet ble sendt tilbake til verftet for ombygging og oppgradering.

Ved ferdigstillelsen i 1924 var skipet på 193,2 fot og 873 BRT, men under ombyg­gingen ble hun forlenget til 213,2 fot og fikk større lasterom og egen avdeling for passasjerer på 3. klasse. En ny bro ble bygd over den gamle, og tonnasjen økte til 991 BRT.

Det ble også installert moderne hjelpe­midler som kjølerom, radiotelefon og ekkolodd. Fra november samme år gikk hun i fast rotasjon for hurtigruten mellom Trondheim og Kirkenes.

Hovedmaskinen var en trippel ekspansjon dampmaskin. Ytelsen var på 1.010 indi­kerte hestekrefter, noe som gav en toppfart på 13 knop. Skipet var sertifisert for 270 passasjerer i liten kystfart.

Etter tapet av D/S Nordnorge satte Ofotens Dampskibsselskab inn D/S Barøy på ruten. Hun ble torpedert og senket av britiske fly to nautiske mil vest av Tranøy fyr klokken 03:48 natt til 12. september 1941. Hele 112 mennesker, deriblant 35 tyske soldater, omkom.

Som man ser på bildene er vraket i svært god stand, med en masse spennende detaljer. Dessverre ligger det for dypt til at noen får se det med egne øyne – men skipsklokken og maskin­telegrafen får i hvert fall stå i fred.

Kilder: Okstindan Natur- og Kulturpark, Avisa Hemnes, NRK, Wikipedia