EremittkrepsEremittkreps
Foto: © Christian Skauge
 

Eremittkrepsen som manglet hus
Eremittkrepsen som manglet hus
– Å, se pappa, der er en stakkar som ikke har noe hus! Den er jo helt naken, ropte jenta. Faren så dit hun pekte. Jammen var det ikke riktig! Den lille tassen hadde vokst ut av sneglehuset sitt og var husløs og fortvilet.


Av Bjørn Skauge
Jenta og broren hennes hang over ripa i framskotten på båten, én på hver side, da den gled inn på grunna over den lyse sandbunnen.

Her var det mye spennende å se! Småsei som pilte av gårde, vakre glassmaneter med regnbueskimrende striper og nifse krabber med klør, alt i en eventyrverden av brun tang, tare og lysegrønn sjøsalat.

Og så mange eremittkreps! Søskenparet visste godt hva dét var – små livlige kreps som bor i tomme sneglehus.


Eremittkreps

Når det nærmer seg paringstid tar hannen godt tak i en passende hunn, og holder på henne til det er tid for å skifte skall. Det er bare da de har mulighet til å pare seg. Foto: © Christian Skauge



I år var det uvanlig mange av dem, og barna fulgte ivrig med der de flyktet unna båten.

– Bare den ikke blir spist av en stor fisk! sa jenta med bekymring i stemmen.

– Jeg kan fange den, sa broren og grep håven som alltid var med i båten.

– Bra, sa jenta lettet og sendte broren et takknemlig blikk – så kan vi finne et hus til den!


Eremittkreps

Det finnes over 800 arter eremittkreps. Nesten alle lever i havet, men noen arter har tilpasset seg et liv på land. De hører til gruppen Paguroidea, og de fleste av dem har en myk, bøyd bakkropp som mangler hardt skall. Derfor bruker de som regel tomme sneglehus til å beskytte seg. Foto: © Christian Skauge



Broren stakk håven ned i sjøen og greide å fange både den husløse stakkaren og tre andre små eremittkreps som var så heldige at de hadde hus. Søsteren smilte fra øre til øre.

Hun fylte øsekaret med sjøvann og hjalp broren med å få fangsten oppi, øsekaret fikk være oppholdsrom til vi kom på land.

De tre «huseierne» hadde trukket seg godt inn i sine respektive boliger, mens deres mindre heldige kamerat virret forskrekket omkring.


Arrow
Arrow


  Foto: © Christian Skauge



Vi var på vei for å bade. Været var varmt og godt, og roturen rundt oddene var fort unnagjort. Så snart vi hadde fortøyd båten, tok barna øsekaret med og løp bort på stranda for å lage demning.

Sjøen hadde falt ganske mye, og her og der rant små bekker av sjøvann nedover stranda. Barna hadde ofte moret seg med å demme opp slike bekker. På kort tid hadde de laget en fin liten dam, og så snart vannet hadde klarnet ble innbyggerne i øsekaret sluppet nedi.

– Nå må vi skynde oss å finne sneglehus! sa jenta, og sammen med broren løp de lenger opp på stranda for å lete.

Å finne sneglehus var så visst ikke vanskelig. Sjøen hadde skylt i land tusenvis av dem, i alle fasonger, farger og størrelser. Barna tok med seg så mange de greide å bære i de små hendene og skyndte seg tilbake til dammen.


Eremittkreps Eremittkreps

Ikke alle eremittkrepser bruker tomme sneglehus som beskyttelse. Artene i Paguritta-slekten kalles koralleremitter, fordi de bor i tomme rør etter rørmark som har boret seg inn i korallene. De beveger seg ikke ut for å spise, men har i stedet utviklet fjærliknende antenner som de bruker til å fange plankton med. Foto: © Christian Skauge



Broren slapp et fint og passende stort sneglehus ned til den husløse stakkaren. Den rygget inn i huset for å prøve det, men slengte det fra seg med det samme! Søsteren ga den det fineste sneglehuset hun hadde funnet, men det samme skjedde. Merkelig!

Eremittkrepsen prøvde alle sneglehusene i tur og orden, men ville ikke ha noen av dem. Barna ble både forundret og litt lei seg. Hadde de ikke reddet den fra den visse død?

Og hadde de ikke skaffet den et utall flotte sneglehus, finere enn dem de andre hadde? Og så var ingen av dem bra nok!

Da var det at faren fikk en idé. Han fortalte barna om hvordan trær ofte vrir seg mens de vokser. De kan vokse i spiral, akkurat slik sneglehus gjør.


Eremittkreps

Eremittkreps
Eremittkreps
Eremittkreps


Hydroider som vokser på sneglehuset gir ekstra beskyttelse – hvis de ikke blir spist opp av nakensnegler! Foto: © Christian Skauge



Noen trær vrir seg til venstre, mens andre vrir seg til høyre eller vokser helt rett.

– Tenk om det er slik i snegleverden også, sa faren, at de fleste sneglehusene vrir seg den ene veien mens noen veldig få vrir seg motsatt?

– Tenk om denne eremittkrepsen var så uheldig at det første sneglehuset den fant, var et sjeldent hus som var vridd den gale veien? Så har halen dens blitt formet slik at den ikke passer i de andre sneglehusene?

Barna tenkte på det faren hadde fortalt. Hvis det var riktig var det jo ikke så rart at huset ikke passet til den lille tassen.


Eremittkreps Eremittkreps

Vindingen i et sneglehus kan være enten mot venstre (sinistral) eller mot høyre (dekstral), basert på om skjellets spiral går med eller mot klokken når man ser det ovenfra. De fleste (90%) av snegleartene er høyrevridd, og kun en mindre del av artene har alltid et venstre­vridd hus. Noen få arter har begge deler. Foto: © Christian Skauge



Sammen studerte de sneglehusene, både de som de andre eremittkrepsene bodde i og de som barna hadde samlet.

– De er vridd samme vei, alle sammen! konstaterte gutten.

Ingen behøvde si mer; nå visste vi hva vi hadde å gjøre. Og denne gangen var også de voksne med på letingen. Vi måtte finne et sjeldent sneglehus med inngangen vendt den andre veien.

Det tok tid, men etter en stund hørtes jentas triumferende stemme:

– Hurra, hurra! Jeg har funnet et!


Eremittkreps Eremittkreps

Noen arter eremittkreps lar svamper eller anemoner vokse på skallet. Hvis anemonen føler seg truet slynger den ut sine giftige tentakler for å holde angriperne unna. Som lønn for strevet får anemonen smulene som faller ned når eremittkrepsen spiser. Foto: © Christian Skauge



Vi andre måtte se det for å tro at det virkelig var sant, og stimlet sammen om henne. Ja så sannelig, dette sneglehuset var vridd motsatt av alle de andre!

Vi skyndte oss ned til dammen.

Jenta slapp sneglehuset ned til den husløse tassen, og miraklet skjedde: Eremittkrepsen jumpet oppi og tredde seg inn i huset, og vandret lykkelig av gårde med nytt hus på ryggen!

Artikkelen stod på trykk i Dykking 5/2018.




Image

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.

 

 

 

Annonsørinnhold:

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Gratis webinar for rustne dykkere

    Er det lenge siden du var i vannet? Er du litt usikker på teorien? Kom i gang igjen med et gratis oppfriskningskurs for deg som dykker med flasker på ryggen!
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2024 Forlaget Dykking AS