Småkutlingen blir ikke lengre enn 2,4 cm og er Europas minste fiskeart. Både hannen og hunnen har karakteristiske fargetegninger.

Begge har et bredt, hvitt bånd under fremre ryggfinne, et brunt bånd under bakre ryggfinne og hvitt bånd på spolen. Hannfisken har grått hode, hunnfisken brunt.





Hannfisken kan også skilles fra hunnen på sine gulaktige lepper og gule eller oransjefargede tverrbånd på ryggfinnene. Hunnfiskens fremre ryggfinne er lys, med en grønn flekk i bakkant.

Vår kunnskap om utbredelsen til småkutling er begrenset til et fåtalls observasjoner i Adriaterhavet, Middelhavskysten, Shetland, den engelske kanal, Irland, Portugal, Kanariøyene og Danmark.

LES OGSÅ

Har du sett denne kutlingen?

I Sverige er det kun ett dokumentert funn av arten, i Skagerrak utenfor Tjärnö i 2003. I Norge ble den første gang påvist i 2015, da undervannsfotografen Rudolf Svensen med følge oppdaget den på en dykketur utenfor Bergen.

Den regnes ikke som en vanlig art, men fisken er liten og lett å overse.

Slik fant han Europas minste fisk

Småkutling er en bunnlevende fisk, som holder til langs kysten på grunt vann ned til 30 meters dyp, vanligst på 8 til 10 meter. Den finnes fortrinnsvis på sand-, skjell- eller grusbunn, der fargetegningene gir god kamuflasje.

Larver er påvist i juni til september, og arten er trolig ettårig. I Middelhavet blir fisken kjønnsmoden ved 1 cm kroppslengde. Småkutlingens biologi er lite kjent.



Småkutling kan forveksles med ulkekutling Lebetus scorpioides, men småkutling lever på grunnere vann og den fremre ryggfinnen er ikke like iøynefallende som hos ulkekutling.

Kjært barn har mange navn: På svensk kalles småkutlingen dvärgstubb, på dansk dværgkutling, på engelsk Guillet's goby, på tysk Guillet-Grundel og på fransk Gobie nain de Guillet.

Kilde: Artsdatabanken (CC BY 4.0)