Hva er den brune guffa i krabbene?
Noen nøyer seg med det hvite kjøttet i klørne. Andre spiser alt. Men hva består egentlig brunmaten av – den brune gjørma som fyller krabbeskallet?
Hva er den brune guffa i krabbene?
Krabbeinnmat uten pave, gjeller og rogn. Hva er det egentlig som gjenstår? Foto: Eivind Torgersen/UiO
KRABBER

Hva er den brune guffa i krabbene?
Noen nøyer seg med det hvite kjøttet i klørne. Andre spiser alt. Men hva består egentlig brunmaten av – den brune gjørma som fyller krabbeskallet?
  Av Eivind Torgersen, Titan.uio.no
☒   ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Om du bruker hammer, tang eller annet verktøy for å få hull på krabbeklørne, så er innsatsen verdt det når du får tilgang til det hvite delikatessekjøttet innenfor.

For noen er festen over når klørne er fortært, men det finnes fortsatt muligheter inne i selve krabbehuset, selv om ikke alt er spiselig.

Derfor er krabben best om høsten


– Det første jeg gjør når jeg skal spise krabbe, er å ta ut paven, sa biolog Julie Sørlie Paus-Knudsen da NRKs vitenskapsprogram Abels tårn skulle svare på spørsmålet.

Paven er magesekken til krabben, og den har tenner for å kverne maten.

– Paven er ikke giftig, men den er ikke spesielt god å spise. Det samme er det med gjellene på siden av krabbehuset. De er heller ikke gode, så de skal du heller ikke spise, sa Paus-Knudsen.

SE VIDEO
Slik renser og tilbereder du krabbe


Hvis krabben har spist noe som er giftig for mennesker og dette fortsatt ligger i mage­sekken, vil det være giftig å spise. Som organ er ikke paven giftig, men hvem vil spise tenner?

Noen ganger er det en oransje eller rosa farge inne i huset.

– Det er på grunn av rogna, så det betyr i tilfelle at det er en hunnkrabbe. Hunkrabben har først rogna inni skallet før hun etter hvert slipper det ut, sa Paus-Knudsen, som er stipendiat ved Institutt for biovitenskap.

Julie Sørlie Paus-Knudsen

Julie Sørlie Paus-Knudsen har vokst opp i Kragerø på Telemark-kysten og har spist mye krabbe. Foto: UiO


Men mesteparten av det som er inni skallet er en brunaktig gjørme.

– Denne gugga er det som heter hepatopankreas. Det er leddyrenes og bløtdyrenes svar på lever og bukspyttkjertel, sa Paus-Knudsen.

Hepar og Pankreas er de greske navnene på henholdsvis lever og bukspyttkjertel. Også hos mennesker.

LES OGSÅ
Så store må krabbene være


– Det er på en måte fordøyelsessystemet, det som tar opp næring hos krabben. Vi spiser jo lever av torsk og vi spiser jo lever av dyr, så det er ikke noe rart å spise dette hos krabben, sa Paus-Knudsen.

Etter hvert som den vokser, skifter krabben skall. Med nytt og større skall, trenger den litt tid for å fylle det opp.

Ifølge Store norske leksikon er det best å bruke krabber med fullt skall når de skal serveres som menneskemat – altså krabber som er fanget rett før et skallskifte.



Man skal være litt oppmerksom når man spiser hele krabben.

– Gravide blir for eksempel anbefalt å ikke spise brunt krabbekjøtt, sa Paus-Knudsen.

Det er fordi hepatopankreas, denne lever-bukspyttkjertelen, kan samle opp miljøgifter. I Norge er det særlig to miljøgifter det er snakk om: tungmetallet kadmium og det som kalles polyklorerte bifenyler.

LES OGSÅ
Fant spor av tysk ubåt i krabbe-innmat


– Kadmium kan blant annet gi beinskjørhet og nyreskader, sa Paus-Knudsen i Abels-tårn-sendingen.

Det er Mattilsynet som setter grenseverdier for hva som er trygt å spise. Nivåene av kadmium varierer ulike steder i landet.

Prøver som er tatt langs hele norskekysten, viser at krabbene i Nord-Norge har mer kadmium enn krabbene i Sør-Norge.

Det nordnorske krabbemysteriet


– Hvis du bare spiser det hvite kjøttet, kan du spise 470 krabber i året. Hvis du spiser det brune også, kan du spise 13–14 hvis vi snakker om kadmium, sa Paus-Knudsen.

Den andre miljøgiften, polyklorerte bifenyler, som vanligvis forkortes PCB, er en gruppe kjemiske forbindelser som inneholder klor. Igjen har det mye å si hvor krabben er fanget.

– PCB-nivået er veldig avhengig av område. Ved Jomfruland ved Kragerø kan du spise ti krab­ber. I Frierfjorden litt lenger innover i landet ved Porsgrunn, der det er mye gammel industri, bør du bare spise én krabbe i året hvis du spiser det brune, sa Paus-Knudsen.



Det er ikke rart at det samler seg slike uhumskheter i krabbekjøttet. Den blir blant annet kalt havets renovasjonsarbeider.

– Den spiser jo alt, sa Paus-Knudsen.

– Det som også er litt artig, er at man ser forskjell på fargen på hepatopankreas. Krabber lenger sør har ofte en lysere farge. Det er på grunn av dietten.





ANNONSE:

Annonsørinnhold:

ANNONSE:
ANNONSE:

Vil du begynne å dykke?

 

PADI er verdens største utdanningsorganisasjon med omtrent 135.000 instruktører og divemastere verden over. De fleste dykkesentrene i Norge utdanner dykkere etter PADIs modell - du finner en oversikt i bransjeregisteret.

 

 

 

Annonsørinnhold:

ANNONSE:

Annonsørinnhold:

  • Fotografit holder fotocamp i Egypt

    Den danske UV-fotospesialisten Fotografit byr på en spennende fotoreise og workshop med individuell undervisning i UV-foto. Turen går til Dive Camp Nakari i april 2024.
Siste videoer:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
Facebook
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
ANNONSE:
logo
Dykking har siden 1983 blitt gitt ut av Forlaget Dykking AS. Redaktør: Christian Skauge

 

Forlaget Dykking AS
Postboks 6654 Etterstad, 0609 Oslo
Org. nr. 936558496

 



Avmelding fra nyhetsvarsler
© 2023 Forlaget Dykking AS